Dato: 09.07.2019 Svartype: Med merknad Tilskudd til nye barnehager: Hadsel kommune ønsker ikke endringer som gjør det enklere å få tilskudd til nye private barnehager. Kommunen har pr i dag overkapasitet på barnehageplasser, og all den tid det er kommunens ansvar å sørge for nok barnehageplasser, bør også kommunen selv ha kontroll på tilbudssiden av barnehageplasser. Det vil bli vanskelig for eksisterende barnehager, kommunale og private, å planlegge langsiktig dersom søkergrunnlaget får store svingninger som følge av nyetableringer av nye private barnehager. Dersom det likevel skulle bli aktuelt med endringer av lovverket, mener Hadsel kommune at en løsning er å lage en bestemmelse som tilsvarer friskoleloven, altså at kommunen kan uttale seg om en slik etablering vil kunne få negative konsekvenser for eksisterende tilbud. Det bør være en lav terskel for å kunne avslå en søknad om nye private barnehager. Beregning av tilskudd til private barnehager: Dagens finansieringsordning er komplisert og arbeidskrevende. Det er likevel viktig for Hadsel kommune at ordningen fortsatt gir rom for lokal prioritering innenfor rammefinansieringen av kommunene. Vi er positive til en modell hvor KS beregner tilskuddene digitalt ved automatisk innhenting av regnskaps- og tjenestedata, i motsetning til i dag hvor hver enkelt kommune gjør beregningene. Hadsel kommune ønsker ikke en modell hvor driftstilskuddet til de private barnehagene er differensiert på samme måte som friskoler. En modell hvor de første 25 barna får en høyere sats enn de neste vil gi store fordelingseffekter mellom de private barnehagene. Kommuner som Hadsel som har mange små barnehager vil også få en økning i kostnader siden mange av våre barn vil få beregnet høy sats. Imidlertid støtter vi forslaget om at driftstilskuddet differensieres, slik at like barnehager likebehandles. I dag beregnes bare en sats for hele kommunen, på tross av at vi har to store og to veldig små distriktsbarnehager i kommunal drift. Gjennomsnittssatsen dette gir kan oppleves for lav for små barnehager, men gir bedre vilkår enn våre egne barnehager til de største private barnehagene. I praksis er det ingen private som er interessert i å drive barnehager i de minste distriktene som kommunen har etablert barnehager. Hadsel kommune ønsker således at bestemmelsen om at dyre barnehager kan holdes utenfor beregningsgrunnlaget gjeninnføres. Departementet la til grunn at det var få kommuner som benyttet seg av den, men regelen var desto viktigere for de kommunene som gjorde det. Kommunen mener ikke det er et godt argument for å ikke gjeninnføre regelen at det ikke praktiseres av veldig mange. Det er særlig mindre kommuner hvor dette kan gi store utslag, og det er jo kun i de berørte kommuner dette medfører merarbeid. Det føles svært urimelig at kommunen har plikt å oppfylle retten til barnehageplass i områder som ikke er attraktive for private barnehager å etablere seg i, og på toppen måtte øke tilskuddene til de private barnehagene som følge av det. Hadsel kommune har estimert at denne regelendringen alene kostet oss 3-4 millioner i økte kostnader da den ble fjernet. Når det gjelder tilskudd til pensjoner i private barnehager er Hadsel kommune svært klare på at de bør nedjusteres slik at de gjenspeiler de faktiske pensjonskostnadene i de private barnehagene. Hadsel kommune mener at satsen bør settes lavest mulig, selv om det innebærer flere søknader om å få dekket reelle kostnader. Det føles svært urimelig at kommunen dekker kostnader som de private barnehagene faktisk ikke har. Vi mener at en mer reell kostnadsdekning også vil kunne påvirke forholdet mellom kommunale og private barnehager på en positiv måte, all den tid dette medfører stor debatt i det offentlige rom. Når det gjelder departementets forslag om å utarbeide en statlig veileder om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling, mener Hadsel kommune at det bør det komme tydelig fram om dokumentasjon av at tilskuddet og foreldrebetalingen har kommet barna i barnehagen til gode. Dette jamfør med at departementet bemerker at det fremgår av § 14a tredje ledd at barnehageeier skal kunne dokumentere at tilskuddet og foreldrebetalingen er brukt i tråd med kravene i første ledd bokstavene a, b og c. Det betyr at det er barnehageeier som har bevisbyrden for at disse kravene er oppfylt, og vi mener derfor at dette bør være en del av tilsynet, barnehageloven § 16. Veilederen bør være til en slik hjelp at det blir enklere for kommunene å føre økonomisk tilsyn, barnehageloven § 8. Som departementet påpeker er det kommunens utmåling av tilskuddet som er utgangspunktet for oppgaven med å før tilsyn med økonomiske forhold. Det er på det rene at det ofte er oppgaver som grenser til eller overlapper kommunens rolle som tilsynsmyndighet. Derfor mener Hadsel kommune at økonomisk tilsyn fortsatt bør ligge til kommunene. Blir oppgaven med å føre økonomisk tilsyn med de private barnehagene lagt til departementet i loven, må det være en ordning som gjør at kommunene får tilstrekkelig med informasjon. Videre bør det etableres en form for varslingsordning, slik at kommunen som sitter nærmest kan videreformidle kunnskap til den nasjonale tilsynsmyndigheten. Hadsel kommune er enig i at det fortsatt bør være kommunen som er tilsynsmyndighet for øvrige reguleringer i barnehageloven. Videre er vi enige i at private barnehager skal ha plikt til å legge fram alle opplysninger som kreves for å føre tilsyn med offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Uavhengig av hvilket organ som fører økonomisk tilsyn, mener Hadsel kommune at det fortsatt bør være kommunen som bestemmer om tilskudd skal reduseres, tilbakebetales eller i ytterste konsekvens stenging av barnehagen. Departementet fremfører: Departementet ser at tilbakebetalingskrav som må regnes ut krone for krone, i noen tilfeller kan medføre mye arbeid for tilsynsmyndigheten. Det kan også være en krevende reaksjon å håndheve, særlig når det flere år etter disponeringen skal gjøres en skjønnsmessig vurdering av forhold som er svakt dokumentert. Departementet mener derfor at det kan være hensiktsmessig å innføre en lovhjemmel som gir direktoratet mulighet til å ilegge barnehagene et overtredelsesgebyr med en sjablongmessig sum basert på lovbruddets karakter og omfang. Hadsel kommune vil påpeke at det uansett ikke må kunne bli mindre tilbakeført til kommunen, enn det faktiske tapet kommunen har hatt. Dette mener vi dessuten er et godt argument for at det er kommunen som skal foreta disse vurderingene. Det foreslås videre å lovfeste at kommunen skal legge oppgaven med å behandle søknader om dispensasjon fra bemanningskravene i barnehageloven til et uavhengig organ i kommunen. I praksis betyr det at etaten som ivaretar kommunens oppgaver som barnehageeier ikke kan inneha denne kompetansen. Bakgrunnen for dette endringsforslaget synes å være en mistenkeliggjøring av om kommunen er i stand til å gjøre objektive vurderinger av «egne» barnehager. Det er en problemstilling Hadsel kommune ikke kjenner seg igjen i. Fordelen ved å være organisert med en felles ledelse og tilsyn av kommunale og private barnehager er stor, og vi har likevel et så transparent system at dette ikke kan være noe problem. Hadsel kommune mener dette godt kan sammenliknes med at teknisk etat byggesaksbehandler egne kommunale byggeprosjekter likegodt som private byggeprosjekter. Hadsel kommune støtter forslaget om å innføre en hjemmel i barnehageloven om meldeplikt for private barnehager ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske forhold. Dette er viktig for forutsigbarheten i barnehagetilbudet for kommunen som har en plikt til å oppfylle retten til barnehageplass. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
