Kapittel 5: Beregningen av driftstilskudd til private barnehager
Kristiansand kommune mener det kan være en god løsning å differensiere driftstilskuddet slik departementet ønsker å utrede nærmere. Differensieringen bør imidlertid ikke være større enn at private barnehagedrivere også beholder et incitament om effektiv stordrift. Eksempelet i høringsnotatet viser til en modell der de aller største barnehagene får over 10% lavere tilskudd. Det vurderes som en for stor vridning i mellom barnehagene.
Kristiansand kommune mener at det ikke er nødvendig å justere satsene til private barnehager ut fra størrelsen på de kommunale barnehagene. Snittkostnaden pr. barn blir brukt i dag og vil fungere å bruke fremover. Hvis ikke, vil kommuner som har mange store kommunale barnehager få en økt finansieringsplikt, noe som særlig vil gå ut over storbykommuner. (Oslo kommune har beregnet at det vil bety 100 mill. kr i ekstra tilskudd til private barnehager noe Telemarksforskning har bekreftet at stemmer). En slik beregning vil dessuten komplisere selvkostberegningen ytterligere.
På bakgrunn av at barnehagesektoren nå i stor grad er statlig regulert (bemanningsnorm, pedagognorm, makspris) mener Kristiansand kommune at nasjonale satser, justert ned til et snittnivå av kommunenes satser, vil fungere bedre enn dagens kompliserte regelverk. Nasjonale satser bør da justeres for bemanning, slik at kommuner som har høyere bemanning enn bemanningsnormen i kommunale barnehager får en plikt til å finansiere private barnehager tilsvarende.
Det er normalt kommunene som må ta på seg rollen å drive de aller minste barnehagene i utkantstrøk. Disse barnehagene er dyre å drive, og bør ikke tas med i beregningen. Prosentsatsen for grensen for å holde dyre barnehager utenom selvkostberegningen kan antagelig settes noe lavere enn 25%.
Kristiansand kommune mener at det ikke er nødvendig å justere satsene til private barnehager ut fra størrelsen på de kommunale barnehagene. Snittkostnaden pr. barn blir brukt i dag og vil fungere å bruke fremover. Hvis ikke, vil kommuner som har mange store kommunale barnehager få en økt finansieringsplikt, noe som særlig vil gå ut over storbykommuner. (Oslo kommune har beregnet at det vil bety 100 mill. kr i ekstra tilskudd til private barnehager noe Telemarksforskning har bekreftet at stemmer). En slik beregning vil dessuten komplisere selvkostberegningen ytterligere.
På bakgrunn av at barnehagesektoren nå i stor grad er statlig regulert (bemanningsnorm, pedagognorm, makspris) mener Kristiansand kommune at nasjonale satser, justert ned til et snittnivå av kommunenes satser, vil fungere bedre enn dagens kompliserte regelverk. Nasjonale satser bør da justeres for bemanning, slik at kommuner som har høyere bemanning enn bemanningsnormen i kommunale barnehager får en plikt til å finansiere private barnehager tilsvarende.
Det er normalt kommunene som må ta på seg rollen å drive de aller minste barnehagene i utkantstrøk. Disse barnehagene er dyre å drive, og bør ikke tas med i beregningen. Prosentsatsen for grensen for å holde dyre barnehager utenom selvkostberegningen kan antagelig settes noe lavere enn 25%.
Kapittel 6: Beregningen av tilskudd til pensjoner i private barnehager
En endring til 9% pensjonspåslag vil faktisk bety ca. 4,5% mindre i driftstilskudd til private barnehager. Kristiansand kommune mener at det i lys av Telemarksforsknings rapport kan være naturlig å sette ned pensjonspåslaget noe på sikt. Dette bør i så fall kombineres med differensierte driftstilskuddssatser som omtalt i kapittel 5, slik at de små barnehages driftsvilkår ikke svekkes. Satsen bør i så fall settes ned gradvis (f.eks. 1% årlig). En eventuell nedtrapping må ikke skje før underfinansieringen av bemanningsnormen er over.
Rådmannen mener ordningen med at private barnehager kan søke om å få dekket pensjonskostnader ut over pensjonspåslaget er tungvint og en nedsettelse av pensjonspåslaget vil føre til en ulempe ved at flere barnehager vil ha rett til å søke om ekstra tilskudd. Dersom det i stedet innføres nasjonale satser, så mener Kristiansand kommune at ordningen med søknader om å få dekket høyere pensjonskostnader kan avvikles.
Ettersom alle private barnehager får dekket en gitt prosent pensjonspåslag kan en sette spørsmålstegn til om det burde vært et krav om minsteavtale for pensjon ut over 2 prosent i obligatoriske tjenestepensjonen. Kravet kan inngå som en del av økonomisk tilsyn.
Kristiansand kommune støtter at datoen for når pensjonsavtalene er inngått endres til før 1. januar 2019 slik at en ikke ekskluderer alle barnehagene som har inngått
Rådmannen mener ordningen med at private barnehager kan søke om å få dekket pensjonskostnader ut over pensjonspåslaget er tungvint og en nedsettelse av pensjonspåslaget vil føre til en ulempe ved at flere barnehager vil ha rett til å søke om ekstra tilskudd. Dersom det i stedet innføres nasjonale satser, så mener Kristiansand kommune at ordningen med søknader om å få dekket høyere pensjonskostnader kan avvikles.
Ettersom alle private barnehager får dekket en gitt prosent pensjonspåslag kan en sette spørsmålstegn til om det burde vært et krav om minsteavtale for pensjon ut over 2 prosent i obligatoriske tjenestepensjonen. Kravet kan inngå som en del av økonomisk tilsyn.
Kristiansand kommune støtter at datoen for når pensjonsavtalene er inngått endres til før 1. januar 2019 slik at en ikke ekskluderer alle barnehagene som har inngått
Kapittel 7: Forbud mot å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehagevirksomheten
Kristiansand kommune støtter forslagets hovedtrekk, men ikke ordlyden i forhold til om familiebarnehager skal være fritatt kravet om at hver barnehage skal være et eget rettssubjekt.
Kristiansand kommune har 19 familiebarnehager som alle er godkjent for dobbel gruppe. Det betyr at opptil 10 barn kan være der samtidig. Antall barn som er i familiebarnehagene varier ut fra hvor mange barn som søker og ut fra hvor mange små barn de har. Dersom de har 4 eller færre små barn, kan de ha 6 store barn, altså til sammen 10 barn.
Forslag til grensen for fritak er foreslått til å gå på om familiebarnehagen til sammen har færre enn ti barn. Antall barn i barnehagene endrer seg stadig og mange barnehager har nettopp 10 barn og vil dermed ikke være fritatt. Kristiansand kommune mener derfor at grensen bør settes ut fra hvor mange barn familiebarnehagene er godkjent for, slik at man enten omfatter alle eller ingen av barnehagene som har samme godkjenning.
Kristiansand kommune har 19 familiebarnehager som alle er godkjent for dobbel gruppe. Det betyr at opptil 10 barn kan være der samtidig. Antall barn som er i familiebarnehagene varier ut fra hvor mange barn som søker og ut fra hvor mange små barn de har. Dersom de har 4 eller færre små barn, kan de ha 6 store barn, altså til sammen 10 barn.
Forslag til grensen for fritak er foreslått til å gå på om familiebarnehagen til sammen har færre enn ti barn. Antall barn i barnehagene endrer seg stadig og mange barnehager har nettopp 10 barn og vil dermed ikke være fritatt. Kristiansand kommune mener derfor at grensen bør settes ut fra hvor mange barn familiebarnehagene er godkjent for, slik at man enten omfatter alle eller ingen av barnehagene som har samme godkjenning.
Kapittel 8: Bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling
Kristiansand kommune mener det virker fornuftig at setningen om at offentlig tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode, framheves i egen formålsbestemmelse. Slik setningen står i dagens barnehagelov er den mer forvirrende enn oppklarende, da det er vilkår a-c i paragraf 14a som faktisk styrer om offentlige tilskudd og foreldrebetaling er brukt i tråd med loven. Det bemerkes at i forslag til § 15 er setningen om at barnehagen kan ha et rimelig overskudd ikke er videreført, slik den står i barnehageloven § 14 a i dag.
Kristiansand kommune mener den nye statlige veilederen om bruk av offentlige tilskudd bør være spesifikk på hva som faktisk menes med at «offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna til gode». Det kan være en god ide å forskriftsfestes at overskudd over en gitt prosent av omsetningen (f.eks. 5%) ikke er å anse som at pengene kommer barna til gode, og derfor som hovedregel vil bli krevd tilbakebetalt.
Kristiansand kommune mener den nye statlige veilederen om bruk av offentlige tilskudd bør være spesifikk på hva som faktisk menes med at «offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna til gode». Det kan være en god ide å forskriftsfestes at overskudd over en gitt prosent av omsetningen (f.eks. 5%) ikke er å anse som at pengene kommer barna til gode, og derfor som hovedregel vil bli krevd tilbakebetalt.
Kapittel 9: Forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i et finansforetak
Kristiansand kommune mener risikoen ved låneopptak bør reduseres og at det derfor bør innføres et forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i finansforetak. Forbudet bør også gjelde eksisterende lån.
Kapittel 10: Ansvaret for å føre økonomisk tilsyn
Kristiansand kommune støtter forslaget.
Et statlig tilsynsorgan med et bredt fagmiljø bestående av økonomer, revisorer og jurister m.fl. vil kunne gå i dybden i regnskapene på en helt annen måte enn hver enkelt kommune kan klare. Det er også ressursbesparende at konsernregnskap gjennomgås en gang og ikke av hver kommune.
Kommunene må ha mulighet til å informere/tipse tilsynsorganet angående enkeltbarnehagers bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling.
Ettersom Utdanningsdirektoratet kommer til å ha best kompetanse på fagfeltet mener Kristiansand kommune at det bør være direktoratet og ikke fylkesmannen som bør ivareta veilederoppgaven.
Et statlig tilsynsorgan med et bredt fagmiljø bestående av økonomer, revisorer og jurister m.fl. vil kunne gå i dybden i regnskapene på en helt annen måte enn hver enkelt kommune kan klare. Det er også ressursbesparende at konsernregnskap gjennomgås en gang og ikke av hver kommune.
Kommunene må ha mulighet til å informere/tipse tilsynsorganet angående enkeltbarnehagers bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling.
Ettersom Utdanningsdirektoratet kommer til å ha best kompetanse på fagfeltet mener Kristiansand kommune at det bør være direktoratet og ikke fylkesmannen som bør ivareta veilederoppgaven.
Kapittel 11: Hjemmel til å få opplysninger som er nødvendige for å kunne utføre tilsynet
Kristiansand kommune støtter forslaget.
Kapittel 12: Reaksjoner på brudd på regelverket om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling
Kristiansand kommune støtter forslaget. Kommunene bør få mulighet til å klage på vedtak om stengning.
Kapittel 13: Ansvaret for å behandle søknader om dispensasjon fra bemanningskravene
Kristiansand kommune støtter forslag b.
Ved å ha ansvaret for dispensasjoner får kommunen som barnehagemyndighet et bedre utgangskapittel for risikovurdering/områdeovervåking. Dette er viktig for å kunne å ha mest mulig kunnskap og informasjon om den enkelte barnehage.
Kristiansand kommune innhenter opplysninger om antall barn o/u 3 år, samt bemanning og pedagogressurs gjennom dokumenttilsyn i forbindelse med tellingene av barn gjennom året. Slike dokumenttilsyn vil kunne avdekke om den enkelte barnehage har bemanning og pedagog iht. norm gjennom hele året og ikke kun per. 15.12. Fylkesmannen vil ikke ha samme mulighet til tilsyn gjennom året blant annet pga. manglende tilgang til opptakssystemet/it-systemet der antall barn til enhver tid er registrert.
I tillegg er det ikke fornuftig å opprette enda et myndighetsnivå i barnehagesektoren ut over kommunen og direktoratet. Fylkesmannen bør heller beholde sin tilsynsfunksjon ovenfor kommunens tilsynsrolle slik ansvarsfordelingen er i dag.
For små kommuner kan det være utfordrende å skille eier og myndighet, og disse bør vurdere å etablere et interkommunalt samarbeid for å bedre ivareta myndighetsoppgavene.
Ved å ha ansvaret for dispensasjoner får kommunen som barnehagemyndighet et bedre utgangskapittel for risikovurdering/områdeovervåking. Dette er viktig for å kunne å ha mest mulig kunnskap og informasjon om den enkelte barnehage.
Kristiansand kommune innhenter opplysninger om antall barn o/u 3 år, samt bemanning og pedagogressurs gjennom dokumenttilsyn i forbindelse med tellingene av barn gjennom året. Slike dokumenttilsyn vil kunne avdekke om den enkelte barnehage har bemanning og pedagog iht. norm gjennom hele året og ikke kun per. 15.12. Fylkesmannen vil ikke ha samme mulighet til tilsyn gjennom året blant annet pga. manglende tilgang til opptakssystemet/it-systemet der antall barn til enhver tid er registrert.
I tillegg er det ikke fornuftig å opprette enda et myndighetsnivå i barnehagesektoren ut over kommunen og direktoratet. Fylkesmannen bør heller beholde sin tilsynsfunksjon ovenfor kommunens tilsynsrolle slik ansvarsfordelingen er i dag.
For små kommuner kan det være utfordrende å skille eier og myndighet, og disse bør vurdere å etablere et interkommunalt samarbeid for å bedre ivareta myndighetsoppgavene.
Kapittel 15: Meldeplikt ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer
Kristiansand kommune støtter forslaget.
Kapittel 17: Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene
Det som betyr mest i forhold til de økonomiske konsekvensene av forslagene er hva som blir endringen i forhold til endringer i pensjonspåslaget (kapittel 6), om størrelsen på kommunale barnehager skal telle med i selvkostberegningen (kapittel 5), samt om det skal bli enklere for private barnehager å få tilskudd (kapittel 3)
Konsekvensene av å sette ned pensjonspåslaget til 9% må absolutt vurderes nøye og anbefales ikke gjort fra ett år til et annet. Pensjonspåslaget er kun et flere elementer i beregningen av tilskuddssatsene og det er å finne riktig nivå på finansieringen som er avgjørende.
Dersom staten skulle velge trekke kommunene i rammetilskuddet for endring i pensjonspåslaget vil kommunene fort kun sitte igjen med private barnehager som sliter økonomisk, eller legger ned. Kommunene vil dermed kunne se seg nødt til å øke satsene ut over det lovpålagte. Av den grunn mener Kristiansand kommune at staten ikke har grunnlag for å trekke kommunene for en eventuell nedjustering av pensjonspåslaget. Det minnes også om at bemanningsnormen ikke er fullfinansiert.
Konsekvensene av å sette ned pensjonspåslaget til 9% må absolutt vurderes nøye og anbefales ikke gjort fra ett år til et annet. Pensjonspåslaget er kun et flere elementer i beregningen av tilskuddssatsene og det er å finne riktig nivå på finansieringen som er avgjørende.
Dersom staten skulle velge trekke kommunene i rammetilskuddet for endring i pensjonspåslaget vil kommunene fort kun sitte igjen med private barnehager som sliter økonomisk, eller legger ned. Kommunene vil dermed kunne se seg nødt til å øke satsene ut over det lovpålagte. Av den grunn mener Kristiansand kommune at staten ikke har grunnlag for å trekke kommunene for en eventuell nedjustering av pensjonspåslaget. Det minnes også om at bemanningsnormen ikke er fullfinansiert.