Høring: NOU 2019:8 Særavgiftene på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer.
Norske Sjokoladefabrikkers Forening (NSF) viser til Finansdepartementets brev datert 12. april 2019 om høring av NOU 2019:8 Særavgiftene på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer.
NSF representerer sjokolade- og sukkervareindustrien i Norge. NSF er en bransjeforening i NHO Mat og Drikke, og viser til NHO Mat og Drikkes høringsuttalelse som vi støtter.
NSF representerer sjokolade- og sukkervareindustrien i Norge. NSF er en bransjeforening i NHO Mat og Drikke, og viser til NHO Mat og Drikkes høringsuttalelse som vi støtter.
Norske Sjokoladefabrikkers Forenings kommentarer til utredningen
NSF har i mange år påpekt at Sjokolade- og sukkervareavgiften, som ble innført i 1922 og vesentlig endret i 1998, fører til uheldige konkurransevridninger mellom likeartede produkter, og fører til økt grensehandel.
Vi registrerer at utvalget er enige i at dette er situasjonen, og at et enstemmig utvalg mener at avgiften bør oppheves. NSF støtter dette.
NSF mener at den ikke ubetydelige risikoen for at avgiften er i strid med EØS-avtalen, tilsier at avgiften må oppheves senest fra 1. januar 2020.
NSF har i mange år påpekt at sjokolade- og sukkervareavgiften ikke "treffer" sukkeret, ved at den legges på en rekke sukkerfrie produkter, samtidig som mange sukkerholdige produkter ikke avgiftslegges. NSF registrerer at utvalget er enig i denne vurderingen.
Mindretallet i utvalget gjengir i sin helhetlige gjennomgang i kap. 16 (side 99) at Særavgiftsutvalget i NOU 2007:8 fastslo det samme, og at Særavgiftsutvalget konkluderte med at dersom det ville vise seg vanskelig å erstatte avgiften med en generell sukkeravgift, var utvalgets anbefaling at sjokolade- og sukkervare-avgiften likevel skulle avvikles, på bakgrunn av dens uheldige markedsforstyrrende virkninger.
NSF mener i likhet med det ulike regjeringer og Særavgiftsutvalget har uttalt, at det ikke er mulig å løse de markedsmessige problemer sjokolade- og sukkervareavgiften skaper ved å endre eller justere denne.
NSF er enig med utvalgets mindretall i at sjokolade- og sukkervareavgiften bør oppheves uten at det forsøkes å erstatte denne med en ny avgift.
NSF har tidligere gått inn for å følge opp Særavgiftsutvalgets anbefaling fra 2007 om å erstatte de såkalte sukkeravgiftene med en generell avgift på sukker i alle matvarer. Vi har imidlertid senere sett at en slik avgift medfører kontroll- og andre markedsmessige utfordringer, og mener at det ikke er realistisk å innføre en slik avgift. Dagens regelverk for merking (EU-regelverk) pålegger ikke deklarering av mengde tilsatt sukker.
Vi registrerer at utvalget er enige i at dette er situasjonen, og at et enstemmig utvalg mener at avgiften bør oppheves. NSF støtter dette.
NSF mener at den ikke ubetydelige risikoen for at avgiften er i strid med EØS-avtalen, tilsier at avgiften må oppheves senest fra 1. januar 2020.
NSF har i mange år påpekt at sjokolade- og sukkervareavgiften ikke "treffer" sukkeret, ved at den legges på en rekke sukkerfrie produkter, samtidig som mange sukkerholdige produkter ikke avgiftslegges. NSF registrerer at utvalget er enig i denne vurderingen.
Mindretallet i utvalget gjengir i sin helhetlige gjennomgang i kap. 16 (side 99) at Særavgiftsutvalget i NOU 2007:8 fastslo det samme, og at Særavgiftsutvalget konkluderte med at dersom det ville vise seg vanskelig å erstatte avgiften med en generell sukkeravgift, var utvalgets anbefaling at sjokolade- og sukkervare-avgiften likevel skulle avvikles, på bakgrunn av dens uheldige markedsforstyrrende virkninger.
NSF mener i likhet med det ulike regjeringer og Særavgiftsutvalget har uttalt, at det ikke er mulig å løse de markedsmessige problemer sjokolade- og sukkervareavgiften skaper ved å endre eller justere denne.
NSF er enig med utvalgets mindretall i at sjokolade- og sukkervareavgiften bør oppheves uten at det forsøkes å erstatte denne med en ny avgift.
NSF har tidligere gått inn for å følge opp Særavgiftsutvalgets anbefaling fra 2007 om å erstatte de såkalte sukkeravgiftene med en generell avgift på sukker i alle matvarer. Vi har imidlertid senere sett at en slik avgift medfører kontroll- og andre markedsmessige utfordringer, og mener at det ikke er realistisk å innføre en slik avgift. Dagens regelverk for merking (EU-regelverk) pålegger ikke deklarering av mengde tilsatt sukker.
Flertallets forslag om ny helsemessig begrunnet avgift
Utvalgets flertall foreslår å innføre en ny, helsebegrunnet sjokolade- og sukkervareavgift, uten å kunne si noe om en eventuell folkehelseeffekt i Norge, og uten å konkretisere avgiftsgrunnlaget og hvilket avgiftsnivå man bør legge seg på.
Deler av utvalgets flertall synes også å ha en ubegrunnet klokkertro på at alle avgifter gir den ønskede endrede adferd. Dessuten sies det at avgiftene skal hindre uønsket produktutvikling – underforstått: industrien ønsker ikke på eget initiativ å bidra til en bedret folkehelse.
Samtidig hevdes det at vi har det høyeste sjokoladeforbruket i Europa til tross for våre høye avgifter, og at befolkningen inntar alt for mye sukker. Dernest advarer man mot sukkerfrie produkter uten at man har belegg for at eventuelle risiki ved forbruket av disse overstiger den risiko sukkerinntaket representerer.
Endelig synes flertallet heller ikke å være villig til å vurdere de administrative kostnader og fare for arbeidsplasser visse typer avgifter vil medføre.
Norske Sjokoladefabrikkers Forening har aldri ønsket et overforbruk av sjokolade- og sukkervarer. Vi mangler i Norge for tiden gode oppdaterte målinger av hvor mye sukker befolkningen inntar. Den målingen som finnes er SSBs forbruksundersøkelse i 2012. Det vi imidlertid vet, er at sukkerforbruket på engrosnivå aldri har vært så lavt som nå. På 1950-tallet lå forbruket per capita på godt over 40 kg per år.
I 1999 lå det i flg. Helsedirektoratets tall (Utviklingen i norsk kosthold) på 43,8 kg, i 2017 var tallet 25,6 kg.
Den store nedgangen er kommet fordi folk drikker mye mindre brus, er forsiktige med inntak av sukker, og av industriens målrettede reduksjon av sukker i en rekke produkter, samt lansering av sukkerfrie alternativer.
NSF har vært pådriver for opprettelsen av Matbransjens Faglige Utvalg, og bedriftene markedsfører ikke godterier til barn under 13 år.
Når det hevdes at vi i Norge spiser mest sjokolade i Europa, så er det ikke riktig, men vi er på 4-5-plass. Når vi legger tallet for sjokoladeforbruket sammen med tallet for forbruket av andre godterier, ser bildet annerledes ut – da havner vi noe lenger ned på listen.
Norske Sjokoladefabrikkers Forening mener i likhet med et mindretall i utvalget, at utredningen ikke gir grunnlag for å foreslå avgifter som virkemiddel i folkehelsepolitikken.
Deler av utvalgets flertall synes også å ha en ubegrunnet klokkertro på at alle avgifter gir den ønskede endrede adferd. Dessuten sies det at avgiftene skal hindre uønsket produktutvikling – underforstått: industrien ønsker ikke på eget initiativ å bidra til en bedret folkehelse.
Samtidig hevdes det at vi har det høyeste sjokoladeforbruket i Europa til tross for våre høye avgifter, og at befolkningen inntar alt for mye sukker. Dernest advarer man mot sukkerfrie produkter uten at man har belegg for at eventuelle risiki ved forbruket av disse overstiger den risiko sukkerinntaket representerer.
Endelig synes flertallet heller ikke å være villig til å vurdere de administrative kostnader og fare for arbeidsplasser visse typer avgifter vil medføre.
Norske Sjokoladefabrikkers Forening har aldri ønsket et overforbruk av sjokolade- og sukkervarer. Vi mangler i Norge for tiden gode oppdaterte målinger av hvor mye sukker befolkningen inntar. Den målingen som finnes er SSBs forbruksundersøkelse i 2012. Det vi imidlertid vet, er at sukkerforbruket på engrosnivå aldri har vært så lavt som nå. På 1950-tallet lå forbruket per capita på godt over 40 kg per år.
I 1999 lå det i flg. Helsedirektoratets tall (Utviklingen i norsk kosthold) på 43,8 kg, i 2017 var tallet 25,6 kg.
Den store nedgangen er kommet fordi folk drikker mye mindre brus, er forsiktige med inntak av sukker, og av industriens målrettede reduksjon av sukker i en rekke produkter, samt lansering av sukkerfrie alternativer.
NSF har vært pådriver for opprettelsen av Matbransjens Faglige Utvalg, og bedriftene markedsfører ikke godterier til barn under 13 år.
Når det hevdes at vi i Norge spiser mest sjokolade i Europa, så er det ikke riktig, men vi er på 4-5-plass. Når vi legger tallet for sjokoladeforbruket sammen med tallet for forbruket av andre godterier, ser bildet annerledes ut – da havner vi noe lenger ned på listen.
Norske Sjokoladefabrikkers Forening mener i likhet med et mindretall i utvalget, at utredningen ikke gir grunnlag for å foreslå avgifter som virkemiddel i folkehelsepolitikken.
Grensehandel
Det er svært beklagelig at det ikke finnes statistikk over grensehandelen for mat og drikke. Grensehandelen har økt betydelig.
Grensehandelen mellom Norge og Sverige utgjorde i flg. Statistisk sentralbyrå anslagsvis 16,3 mrd. kroner i de fire siste kvartalene fra og med 2. kvartal 2018 til og med 1. kvartal 2019. Til dette kommer en økt netthandel, som dessverre ikke måles. Om volumet, og vurderingen av dette, slutter vi oss til hva NHO Mat og Drikke skriver om dette i sin høringsuttalelse.
Sjokoladeindustrien opplevde i 2018, etter at avgiften ble satt opp med 83 %, at mye omsetning ble flyttet over grensen. Handelsstanden over grensen takket Norge for avgiftsøkningen, og intensiverte sin markedsføring mot nordmenn. Nettselskaper fremstod i aviser og magasiner og fortalte om en eventyrlig økning i handelen, også godt hjulpet av 350-kroners-grensen.
Situasjonen for norske produksjonsarbeidsplasser ble svært vanskelig i 2018. Ansatte ble permittert. Salget i Norge gikk ned, mens folk bar ut sjokolade, sukkervarer og brus fra sin post-i-butikk, kjøpt avgiftsfritt fra nettbutikker i Sverige. Statens inntekter fra sjokolade- og sukkervarer ble i 2018 ca. 250 millioner lavere enn budsjettert.
Selv om 350-kronersgrense blir borte, viser denne erfaringen at prisene mellom naboland ikke kan være for forskjellige. Når folk reiser over grensen for å handle, tar de med seg hjem mye mer enn det de normalt spiser, og forbruket går antagelig opp.
Sjokoladeavgiften, slik den var før 2018, medførte at produktene fikk en pris opp til 35 % høyere enn det den ellers ville vært. I tillegg kommer en høyere moms i Norge enn i Sverige. Store prisforskjeller reduserer omsetningen i Norge, uten noen påviselig helsegevinst.
Dette må også veie tungt ved vurderingen av en eventuell ny helsemessig begrunnet avgift.
Norske Sjokoladefabrikkers Forening
Grensehandelen mellom Norge og Sverige utgjorde i flg. Statistisk sentralbyrå anslagsvis 16,3 mrd. kroner i de fire siste kvartalene fra og med 2. kvartal 2018 til og med 1. kvartal 2019. Til dette kommer en økt netthandel, som dessverre ikke måles. Om volumet, og vurderingen av dette, slutter vi oss til hva NHO Mat og Drikke skriver om dette i sin høringsuttalelse.
Sjokoladeindustrien opplevde i 2018, etter at avgiften ble satt opp med 83 %, at mye omsetning ble flyttet over grensen. Handelsstanden over grensen takket Norge for avgiftsøkningen, og intensiverte sin markedsføring mot nordmenn. Nettselskaper fremstod i aviser og magasiner og fortalte om en eventyrlig økning i handelen, også godt hjulpet av 350-kroners-grensen.
Situasjonen for norske produksjonsarbeidsplasser ble svært vanskelig i 2018. Ansatte ble permittert. Salget i Norge gikk ned, mens folk bar ut sjokolade, sukkervarer og brus fra sin post-i-butikk, kjøpt avgiftsfritt fra nettbutikker i Sverige. Statens inntekter fra sjokolade- og sukkervarer ble i 2018 ca. 250 millioner lavere enn budsjettert.
Selv om 350-kronersgrense blir borte, viser denne erfaringen at prisene mellom naboland ikke kan være for forskjellige. Når folk reiser over grensen for å handle, tar de med seg hjem mye mer enn det de normalt spiser, og forbruket går antagelig opp.
Sjokoladeavgiften, slik den var før 2018, medførte at produktene fikk en pris opp til 35 % høyere enn det den ellers ville vært. I tillegg kommer en høyere moms i Norge enn i Sverige. Store prisforskjeller reduserer omsetningen i Norge, uten noen påviselig helsegevinst.
Dette må også veie tungt ved vurderingen av en eventuell ny helsemessig begrunnet avgift.
Norske Sjokoladefabrikkers Forening