Høringssvar
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) og Musikkonservatoriet (MK) har valgt å utarbeide et felles høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet, som gjelder forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13. Bakgrunnen for dette er dels eksisterende samarbeid om praktiske og estetiske fag i grunnskolelærerutdanningen og dels at ingen av instituttene oppfatter det som realistisk å etablere en ny 5-årig faglærerutdanning på egenhånd.
Dette høringssvaret gir først noen generelle kommentarer til forslaget som er sendt på høring, deretter kommenteres de enkelte paragrafene i rammeplanforskriften.
I Kunnskapsdepartementets høringsbrev angis noen hovedtrekk i forslaget. Punkt 1 angir at navnet på utdanningen skal angis slik at masterfaget inngår i navnet. Dette ansees å være problematisk fordi dette av tekniske, praktiske og formelle grunner får som konsekvens at det må opprettes ett studieprogram for hvert masterfag. M.a.o. må det i studieadministrativt system opprettes flere studieprogram, det må rapporteres til DBH for alle disse og det må opprettes flere studieplaner. En slik ordning vil altså gi administrative merkostnader som synes å være helt unødvendig. Synliggjøringen av masterfaget må i stedet framkomme på annen måte, f.eks. ved bruk av studieretning for masterfagene som tilbys på det enkelte lærested.
Instituttene er opptatt av at det vil kunne være problematisk å tilby f.eks. musikk, drama, kunst og håndverk, mat og helse og kroppsøving både i grunnskolelærerutdanningen og i en slik ny faglærerutdanning. Musikkfaget i skolen er viktig, det er derfor vesentlig at det klargjøres hvordan en best mulig sikrer lærerkrefter med tilstrekkelig kompetanse i praktiske og estetiske fag, i lys av at disse fagene potensielt vil kunne tilbys med ulikt omfang i to ulike lærerutdanninger. Generelt er det viktig for institusjoner som tilbyr både grunnskolelærerutdanning og faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag, å nøye vurdere hvilke fordypninger/spesialiseringer som tilbys innen utdanningene, hvordan undervisningen eventuelt kan samorganiseres og hvilken kompetanse arbeidsmarkedet etterspør.
Når det gjelder forslaget til forskrift om rammeplan, savnes en gjennomgang innledningsvis hvor sentrale begreper defineres. Slik forslaget framstår, er det gjennomgående noe uklar begrepsbruk slik at forståelsen av forskriften kan være problematisk. Noen utfordringer som gjelder begrepsbruk kommenteres i tilknytning til den enkelte paragraf.
Paragraf 1: Med en definisjonsparagraf kunne begrepet «trinn 1-13» vært knyttet til begrepet «grunnopplæringen». Foreliggende forslag benytter begge begreper uten at det er åpenbart i hvilke sammenhenger det ene eller andre begrepet benyttes og hvorfor det benyttes ulike begreper. En rekke andre begreper kunne med fordel også vært definert slik at det var tydeligere hva begrepene innebærer, f.eks. fag, profesjonsfag, masterfag og praksis. I andre paragrafer benyttes begrep som «skolefag» og «praksisstudiet», uten at det nødvendigvis er åpenbart om hva som ligger i disse begrepene.
En utdanning som skal omfatte trinn 1-13 vil få store utfordringer både i forhold til faglig (kunnskaper og ferdigheter i faget) og fagdidaktisk innhold.
Paragraf 2: Selv om læringsutbyttebeskrivelsene er utarbeidet med utgangspunkt i kvalifikasjonsrammeverket, er det likevel utfordrende å knytte den enkelte utbyttebeskrivelse til de generelle beskrivelsene i rammeverket. Det blir dermed unødvendig komplisert å utarbeide læringsutbyttebeskrivelser som både er i tråd med rammeverket og forskriften, i studieplanen. Knyttet til kunnskaper er det utfordrende å se hvordan analyse som inngår i rammeverket, er tatt hensyn til i forskriften. Tilsvarende gjelder for ferdigheter. Når det gjelder generelle kompetanser bør det vurderes å omformulere punktet som starter med «- kan initiere til og ivareta» slik at ordet til slettes. I tillegg er den tredje kompetansen som beskrives ganske så uklar, er det fagspråket i valgt masterfag som menes?
Paragraf 3: Nummereringen av punktene er forvirrende i og med at det er to punkter med nummer (1). Praksisopplegget som beskrives er annerledes enn det en har på grunnskolelærerutdanningen og gjennomføring av praksisstudier kan derfor bli utfordrende, både praktisk og administrativt. I tillegg burde det beskrives et minimum av praksis på barne-, ungdoms-, og videregåendeskole. Erfaringsmessig fra annen lærerutdanning (PPU), blir utdanningsinstitusjonene ofte utfordret på at studentene foretrekker praksis i den videregående skolen og vil ha minst mulig praksis i ungdomsskolen. UiT mener at hvis man skisserer et minimum av praksisdager i de ulike skoleslagene vil man kunne sikre at disse studentene har nok praksis og faktisk er kvalifisert til å undervise fra 1 til 13.Prosjektbasert praksis er ikke definert. Punkt (5) nevner vitenskapsteori og metode. Det antas at det menes vitenskapsteori og vitenskapsmetode. I punkt (6) brukes begrepet «syklus 1». Dette oppfattes som uheldig i et integrert mastergradsprogram. I punkt (7) bør det vurderes å omformulere begynnelsen av første setning slik: «Masteroppgaven skal ta utgangspunkt i». Punkt (8) kan med fordel benytte begrepet «institusjonene» i stedet for «lærerutdanningsinstitusjonene». I samme punkt er det uklart hva som menes med «lærerarbeidet».
Paragraf 4: I punkt 1 er det uklart hvilke fag det menes skal ha nasjonale retningslinjer, gitt at begrepsdefinisjoner er utelatt. I punkt 3 er det igjen problemer med begrepsbruk, her benyttes begrepene «emner», «praksisopplæring» m.m. Begrepet arbeidsformer kan med fordel splittes opp i undervisning- og læringsformer. Ordet bestemmelse må vurderes endret til flertallsform. Ordet «inkludere» kan strykes. Videre benyttes begrepet utdanningsprogram, som med fordel kan erstattes med studieprogram eller studietilbud. Begrepet «praksisstudium» benyttes, mens det tidligere i samme punkt er benyttet «praksisopplæring». Siste setning i dette punktet må strykes, gitt bestemmelsen i lov om universiteter og høyskoler paragraf 3-3(3). Begrepet «programplan» bør vurderes endret slik at det er i tråd med begrepsbruken i loven.
Paragraf 5: Begrepsbruken er ikke i tråd med forskrift om godskrivning og fritak. Begrepet «fritak» må erstattes med «godskriving eller fritak», evt. kan hele første setning strykes, i og med at dette er generelle bestemmelser som er gitt av nevnte forskrift. Bestemmelser knyttet til vitnemål bør strykes, i og med at det er enighet om en felles nasjonal standard for vitnemål i regi av Universitets- og høgskolerådet.
Dette høringssvaret gir først noen generelle kommentarer til forslaget som er sendt på høring, deretter kommenteres de enkelte paragrafene i rammeplanforskriften.
I Kunnskapsdepartementets høringsbrev angis noen hovedtrekk i forslaget. Punkt 1 angir at navnet på utdanningen skal angis slik at masterfaget inngår i navnet. Dette ansees å være problematisk fordi dette av tekniske, praktiske og formelle grunner får som konsekvens at det må opprettes ett studieprogram for hvert masterfag. M.a.o. må det i studieadministrativt system opprettes flere studieprogram, det må rapporteres til DBH for alle disse og det må opprettes flere studieplaner. En slik ordning vil altså gi administrative merkostnader som synes å være helt unødvendig. Synliggjøringen av masterfaget må i stedet framkomme på annen måte, f.eks. ved bruk av studieretning for masterfagene som tilbys på det enkelte lærested.
Instituttene er opptatt av at det vil kunne være problematisk å tilby f.eks. musikk, drama, kunst og håndverk, mat og helse og kroppsøving både i grunnskolelærerutdanningen og i en slik ny faglærerutdanning. Musikkfaget i skolen er viktig, det er derfor vesentlig at det klargjøres hvordan en best mulig sikrer lærerkrefter med tilstrekkelig kompetanse i praktiske og estetiske fag, i lys av at disse fagene potensielt vil kunne tilbys med ulikt omfang i to ulike lærerutdanninger. Generelt er det viktig for institusjoner som tilbyr både grunnskolelærerutdanning og faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag, å nøye vurdere hvilke fordypninger/spesialiseringer som tilbys innen utdanningene, hvordan undervisningen eventuelt kan samorganiseres og hvilken kompetanse arbeidsmarkedet etterspør.
Når det gjelder forslaget til forskrift om rammeplan, savnes en gjennomgang innledningsvis hvor sentrale begreper defineres. Slik forslaget framstår, er det gjennomgående noe uklar begrepsbruk slik at forståelsen av forskriften kan være problematisk. Noen utfordringer som gjelder begrepsbruk kommenteres i tilknytning til den enkelte paragraf.
Paragraf 1: Med en definisjonsparagraf kunne begrepet «trinn 1-13» vært knyttet til begrepet «grunnopplæringen». Foreliggende forslag benytter begge begreper uten at det er åpenbart i hvilke sammenhenger det ene eller andre begrepet benyttes og hvorfor det benyttes ulike begreper. En rekke andre begreper kunne med fordel også vært definert slik at det var tydeligere hva begrepene innebærer, f.eks. fag, profesjonsfag, masterfag og praksis. I andre paragrafer benyttes begrep som «skolefag» og «praksisstudiet», uten at det nødvendigvis er åpenbart om hva som ligger i disse begrepene.
En utdanning som skal omfatte trinn 1-13 vil få store utfordringer både i forhold til faglig (kunnskaper og ferdigheter i faget) og fagdidaktisk innhold.
Paragraf 2: Selv om læringsutbyttebeskrivelsene er utarbeidet med utgangspunkt i kvalifikasjonsrammeverket, er det likevel utfordrende å knytte den enkelte utbyttebeskrivelse til de generelle beskrivelsene i rammeverket. Det blir dermed unødvendig komplisert å utarbeide læringsutbyttebeskrivelser som både er i tråd med rammeverket og forskriften, i studieplanen. Knyttet til kunnskaper er det utfordrende å se hvordan analyse som inngår i rammeverket, er tatt hensyn til i forskriften. Tilsvarende gjelder for ferdigheter. Når det gjelder generelle kompetanser bør det vurderes å omformulere punktet som starter med «- kan initiere til og ivareta» slik at ordet til slettes. I tillegg er den tredje kompetansen som beskrives ganske så uklar, er det fagspråket i valgt masterfag som menes?
Paragraf 3: Nummereringen av punktene er forvirrende i og med at det er to punkter med nummer (1). Praksisopplegget som beskrives er annerledes enn det en har på grunnskolelærerutdanningen og gjennomføring av praksisstudier kan derfor bli utfordrende, både praktisk og administrativt. I tillegg burde det beskrives et minimum av praksis på barne-, ungdoms-, og videregåendeskole. Erfaringsmessig fra annen lærerutdanning (PPU), blir utdanningsinstitusjonene ofte utfordret på at studentene foretrekker praksis i den videregående skolen og vil ha minst mulig praksis i ungdomsskolen. UiT mener at hvis man skisserer et minimum av praksisdager i de ulike skoleslagene vil man kunne sikre at disse studentene har nok praksis og faktisk er kvalifisert til å undervise fra 1 til 13.Prosjektbasert praksis er ikke definert. Punkt (5) nevner vitenskapsteori og metode. Det antas at det menes vitenskapsteori og vitenskapsmetode. I punkt (6) brukes begrepet «syklus 1». Dette oppfattes som uheldig i et integrert mastergradsprogram. I punkt (7) bør det vurderes å omformulere begynnelsen av første setning slik: «Masteroppgaven skal ta utgangspunkt i». Punkt (8) kan med fordel benytte begrepet «institusjonene» i stedet for «lærerutdanningsinstitusjonene». I samme punkt er det uklart hva som menes med «lærerarbeidet».
Paragraf 4: I punkt 1 er det uklart hvilke fag det menes skal ha nasjonale retningslinjer, gitt at begrepsdefinisjoner er utelatt. I punkt 3 er det igjen problemer med begrepsbruk, her benyttes begrepene «emner», «praksisopplæring» m.m. Begrepet arbeidsformer kan med fordel splittes opp i undervisning- og læringsformer. Ordet bestemmelse må vurderes endret til flertallsform. Ordet «inkludere» kan strykes. Videre benyttes begrepet utdanningsprogram, som med fordel kan erstattes med studieprogram eller studietilbud. Begrepet «praksisstudium» benyttes, mens det tidligere i samme punkt er benyttet «praksisopplæring». Siste setning i dette punktet må strykes, gitt bestemmelsen i lov om universiteter og høyskoler paragraf 3-3(3). Begrepet «programplan» bør vurderes endret slik at det er i tråd med begrepsbruken i loven.
Paragraf 5: Begrepsbruken er ikke i tråd med forskrift om godskrivning og fritak. Begrepet «fritak» må erstattes med «godskriving eller fritak», evt. kan hele første setning strykes, i og med at dette er generelle bestemmelser som er gitt av nevnte forskrift. Bestemmelser knyttet til vitnemål bør strykes, i og med at det er enighet om en felles nasjonal standard for vitnemål i regi av Universitets- og høgskolerådet.