Samferdselsdepartementet forslag bidrar til økte utslipp av klimagasser
Det er uheldig at Samferdselsdepartementet vurderer å gi økonomisk støtte samt å bidra til økte utslipp av klimagasser. Det kan virke som at Samferdselsdepartementet ønsker å finansiere miljøfiendtlig utkjøring av papiraviser over hele Norge. Det finnes mye mer miljøvennlige alternativer for å støtte norske medier, enn å finansiere denne typen forurensende transportstøtte.
Mer miljøvennlige måter å støtte media på kan være:
Fremtiden i Våre hender har tidligere publisert følgende artikkel som heter " Bli klimavennligere med nettbrett ", sitat:
" Klimasmarte medievaner
Hvis du erstatter papiraviser og -magasiner med elektroniske utgaver tilpasset nettbrett så kutter du godt i utslippene dine. En typisk regional abonnementavis vil utgjøre rundt 80 kg avispapir i året (Uten reklameistikk). Dette vil tilsvare utslipp på 58 kg CO2. Får du med et helgemagasin med abonnementet øker utslippet med rundt 25 kg CO2 i året. Med andre ord ville du minst ha spart inn utslippene av både bruk i hele levetiden og produksjon av nettbrettet innen et år bare ved å erstatte et papiravisabonnement ."
Det tilkommer enorme klimautslippene og CO2-utlsippene som følge av transport og distribusjon av papiraviser. Papiraviser trykkes kun noen få steder i Norge, og i tillegg til å bli kjørt rundt omkring i hele landet med bil, blir de fleste avistitler i tillegg fløyet rundt omkring i landet med flybåren transport.
Mer miljøvennlige måter å støtte media på kan være:
Fremtiden i Våre hender har tidligere publisert følgende artikkel som heter " Bli klimavennligere med nettbrett ", sitat:
" Klimasmarte medievaner
Hvis du erstatter papiraviser og -magasiner med elektroniske utgaver tilpasset nettbrett så kutter du godt i utslippene dine. En typisk regional abonnementavis vil utgjøre rundt 80 kg avispapir i året (Uten reklameistikk). Dette vil tilsvare utslipp på 58 kg CO2. Får du med et helgemagasin med abonnementet øker utslippet med rundt 25 kg CO2 i året. Med andre ord ville du minst ha spart inn utslippene av både bruk i hele levetiden og produksjon av nettbrettet innen et år bare ved å erstatte et papiravisabonnement ."
Det tilkommer enorme klimautslippene og CO2-utlsippene som følge av transport og distribusjon av papiraviser. Papiraviser trykkes kun noen få steder i Norge, og i tillegg til å bli kjørt rundt omkring i hele landet med bil, blir de fleste avistitler i tillegg fløyet rundt omkring i landet med flybåren transport.
Den klimafiendtlige transportstøtten bør opphøre!
Fra « Høring- Kravet til leveringspliktige posttjenester i fremtiden – forslag til endringav postloven »
Kapittel 3.2, side 13 , sitat:
« I en fremtid der omdeling av postsendinger til utleveringspostkassene bare skjer annen hver dag, og på sikt kanskje enda sjeldnere, er det vanskelig å forsvare at man bruker i størrelsesorden 100 mill. kr årlig på omdeling av aviser på lørdag til en svært begrenset del av befolkningen. Det må derfor vurderes om også denne ordningen må endres eller avvikles fra 2020 eller 2021. Stortinget vil i så tilfelle få dette spørsmålet til behandling .»
Det er ingen tvil om at transportstøtten som Samferdselsdepartementet nå bedriver er både kostbar og klimafiendtlig. Den klimafiendtlige transportstøtten som Samferdselsdepartementet nå bedriver bør opphøre!
Kapittel 3.2, side 13 , sitat:
« I en fremtid der omdeling av postsendinger til utleveringspostkassene bare skjer annen hver dag, og på sikt kanskje enda sjeldnere, er det vanskelig å forsvare at man bruker i størrelsesorden 100 mill. kr årlig på omdeling av aviser på lørdag til en svært begrenset del av befolkningen. Det må derfor vurderes om også denne ordningen må endres eller avvikles fra 2020 eller 2021. Stortinget vil i så tilfelle få dette spørsmålet til behandling .»
Det er ingen tvil om at transportstøtten som Samferdselsdepartementet nå bedriver er både kostbar og klimafiendtlig. Den klimafiendtlige transportstøtten som Samferdselsdepartementet nå bedriver bør opphøre!
10.000 kroner i subsidier per papiravisabonnent? Det er billigere å gi folk et nettbrett
Fra lederartikkel publisert i Dagens Næringsliv fredag 16.11.2018 siteres følgende:
Postbudene kommer ikke lenger på lørdager. Snart kan det tenkes at de ikke kommer alle de fem hverdagene heller. Det skaper bekymring i mange aviser som er avhengig av Posten for å få distribuert papiraviser.
Men subsidiene det bes om og retorikken som brukes, er helt hinsides.
Regjeringen arbeider med forslag til endringer i postloven. Det er der det kan åpnes for halvering av antall postdager allerede i 2020. Ansvarlig redaktør Mari Skurdal i Klassekampen og sjefredaktør Irene Halvorsen i Nationen skriver i et innlegg i DN om hvordan det vil ramme særlig eldre i utkantstrøk og at det vil «få negative konsekvenser for vår felles, offentlige samtale». De trekker også inn grunnlovens paragraf 100 som pålegger staten «legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale».
Tall fra Mediebedriftenes Landsforening gir grunn til å vise litt større edruelighet i valget av ord. Hvis all avisdistribusjonen Posten slutter med, skal erstattes, vil det koste en halv milliard kroner i året. De 25.000 dyreste abonnentene står alene for halvparten. Den statlige subsidien vil tilsvare 10.000 kroner for hver av disse abonnentene.
Det vil med andre ord være billigere å gi hver av dem en ny smarttelefon eller et nettbrett slik at de kan lese digitalt. Bredbånds- og mobildekning er faktisk stadig bedre også i distriktene.
Det å hevde at staten bryter paragraf 100 hvis den ikke blar opp med subsidier til distribusjon av papiraviser, er en stor munnfull også av andre grunner. Staten bidrar massivt med støtte til nyhetsproduksjon og dermed en åpen og opplyst offentlig samtale. Pressestøtten, som Klassekampen og Nationen nyter godt av, den nye støtten til TV 2 og annen støtte til medieformål utgjør nesten 600 millioner på neste års budsjett. I tillegg kommer NRK-lisensen på 5,6 milliarder og nullmoms, som alle aviser, inkludert DN, har stor glede av.
Omstilling fra papir til digital distribusjon er krevende. Men norsk mediepolitikk er allerede svært raus. Mediebransjen kan ikke forvente at staten skal bla opp enda mer .»
Det blir feil å bevilge milliardbeløp for å opprettholde et servicenivå på postområdet som det ikke finnes etterspørsel og tilstrekkelig betalingsvillighet for hos brukerne i markedet
Følgende siteres fra Arbeidsgiverforeningen Spekter, sendt 05.04.2018 :
« Spekter støtter Samferdselsdepartementets vurdering av at vi nå har kommet til et punkt der kostnadene knyttet til dagens servicenivå blir så høye at kravene til de leveringspliktige posttjenestene bør reduseres. Som det fremgår av høringsnotatet vil statlig kjøp ligge på ca 560 millioner kroner i 2020 og opp mot 1 milliard kroner i 2025, hvis vi fortsetter med omdeling fem dager i uken. » (...)
« Digitalisering av offentlige og kommersielle tjenester er en ønsket utvikling som bidrar til bedre tjenester til en lavere kostnad. De offentlige finansierte velferdstjenestene står overfor store kostnadsutfordringer med et gap mellom fremtidige behov og tilgjengelige ressurser. Omstilling, herunder digitalisering, er et viktig virkemiddel for å møte denne utviklingen. I lys av dette blir det feil å bevilge milliardbeløp for å opprettholde et servicenivå på postområdet som det ikke finnes etterspørsel og tilstrekkelig betalingsvillighet for hos brukerne i markedet .»
Postbudene kommer ikke lenger på lørdager. Snart kan det tenkes at de ikke kommer alle de fem hverdagene heller. Det skaper bekymring i mange aviser som er avhengig av Posten for å få distribuert papiraviser.
Men subsidiene det bes om og retorikken som brukes, er helt hinsides.
Regjeringen arbeider med forslag til endringer i postloven. Det er der det kan åpnes for halvering av antall postdager allerede i 2020. Ansvarlig redaktør Mari Skurdal i Klassekampen og sjefredaktør Irene Halvorsen i Nationen skriver i et innlegg i DN om hvordan det vil ramme særlig eldre i utkantstrøk og at det vil «få negative konsekvenser for vår felles, offentlige samtale». De trekker også inn grunnlovens paragraf 100 som pålegger staten «legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale».
Tall fra Mediebedriftenes Landsforening gir grunn til å vise litt større edruelighet i valget av ord. Hvis all avisdistribusjonen Posten slutter med, skal erstattes, vil det koste en halv milliard kroner i året. De 25.000 dyreste abonnentene står alene for halvparten. Den statlige subsidien vil tilsvare 10.000 kroner for hver av disse abonnentene.
Det vil med andre ord være billigere å gi hver av dem en ny smarttelefon eller et nettbrett slik at de kan lese digitalt. Bredbånds- og mobildekning er faktisk stadig bedre også i distriktene.
Det å hevde at staten bryter paragraf 100 hvis den ikke blar opp med subsidier til distribusjon av papiraviser, er en stor munnfull også av andre grunner. Staten bidrar massivt med støtte til nyhetsproduksjon og dermed en åpen og opplyst offentlig samtale. Pressestøtten, som Klassekampen og Nationen nyter godt av, den nye støtten til TV 2 og annen støtte til medieformål utgjør nesten 600 millioner på neste års budsjett. I tillegg kommer NRK-lisensen på 5,6 milliarder og nullmoms, som alle aviser, inkludert DN, har stor glede av.
Omstilling fra papir til digital distribusjon er krevende. Men norsk mediepolitikk er allerede svært raus. Mediebransjen kan ikke forvente at staten skal bla opp enda mer .»
Det blir feil å bevilge milliardbeløp for å opprettholde et servicenivå på postområdet som det ikke finnes etterspørsel og tilstrekkelig betalingsvillighet for hos brukerne i markedet
Følgende siteres fra Arbeidsgiverforeningen Spekter, sendt 05.04.2018 :
« Spekter støtter Samferdselsdepartementets vurdering av at vi nå har kommet til et punkt der kostnadene knyttet til dagens servicenivå blir så høye at kravene til de leveringspliktige posttjenestene bør reduseres. Som det fremgår av høringsnotatet vil statlig kjøp ligge på ca 560 millioner kroner i 2020 og opp mot 1 milliard kroner i 2025, hvis vi fortsetter med omdeling fem dager i uken. » (...)
« Digitalisering av offentlige og kommersielle tjenester er en ønsket utvikling som bidrar til bedre tjenester til en lavere kostnad. De offentlige finansierte velferdstjenestene står overfor store kostnadsutfordringer med et gap mellom fremtidige behov og tilgjengelige ressurser. Omstilling, herunder digitalisering, er et viktig virkemiddel for å møte denne utviklingen. I lys av dette blir det feil å bevilge milliardbeløp for å opprettholde et servicenivå på postområdet som det ikke finnes etterspørsel og tilstrekkelig betalingsvillighet for hos brukerne i markedet .»
Avisbransjen bør få insentiver til å flytte sine lesere over på digitale plattformer
Det blir helt feil å gi avisbransjen finansiell transportstøtte som bidrar til å øke klimagassutslippene. Avisbransjen bør få insentiver til å flytte sine lesere over på mer miljøvennlige digitale plattformer, derfor bør denne økonomiske støtten heller fordeles til medier som er villig til å satse på digitalisering.
Prop. 102 L(2018–2019) , kapittel 1, side 6 , sitat:
" Samtidig er det viktig at avisbransjen har insentiver til å flytte sine lesere over på digitale plattformer ."
Prop. 102 L(2018–2019), kapittel 3.2, side 11 , sitat:
" Økt bredbåndsdekning, stadig flere bredbåndsabonnement og stadig økende digital kompetanse i hele befolkningen, gjør at det for de fleste ikke lenger er på papir det umiddelbare nyhetsbehovet dekkes. Umiddelbare hendelsesnyheter blir nå formidlet i nettaviser og på andre nettsider ."
Prop. 102 L(2018–2019) , kapittel 4.4, side 13 , sitat:
" Siden papiravisenes rolle som kanal for ytringsfrihet er redusert og internett har blitt mer betydningsfullt, har Postens distribusjon av papiraviser mindre betydning for ytringsfrihet og demokrati enn tidligere. Den offentlige samtalen foregår i dag oftere på nett enn i avisen, både fordi avisenes trykketid gjør nettet til en mer aktuell plattform og fordi muligheten til å få egne oppfatninger offentliggjort er større ."
Prop. 102 L(2018–2019), kapittel 4.4, side 13 , sitat:
" Den største trusselen mot mediehusenes inntekstmodell vil være manglende eller utilstrekkelig inntjening på de plattformer som abonnentene faktisk benytter. Finansiering av journalistikk og avisenes overgang til digitale kanaler bør ikke primært håndteres gjennom støtte til postdistribusjon, men må sees i sammenheng med mediepolitikken. Dette gjelder også mediehusenes anmodning om en digital omstillingsstøtte ."
Prop. 102 L(2018–2019), kapittel 6, side 17 , sitat:
" Økt bredbåndsdekning, stadig flere bredbåndsabonnement og stadig økende digital kompetanse i hele befolkningen, medfører at det ikke lenger er på papir det umiddelbare nyhetsbehovet dekkes. Umiddelbare hendelsesnyheter blir nå formidlet av nettaviser og etermedier ."
Prop. 102 L(2018–2019), kapittel 6.3.3, side 24 , sitat:
" Digitalisering av kommunikasjon gir økt effektivitet, og det er derfor feil å bruke milliarder på å opprettholde et posttilbud det ikke er behov for eller etterspørsel etter ."
Prop. 102 L(2018–2019), kapittel 6.5.4, side 30 , sitat:
" Samtidig er det viktig at avisbransjen har insentiver til å flytte sine lesere over på digitale plattformer når dagens papirbaserte distribusjon ikke lenger er økonomisk bærekraftig ."
Prop. 102 L(2018–2019), kapittel 6.5.4 side 30 og 31 , sitat:
" Avisenes behov for å omstille seg til en situasjon med færre omdelingsdager gjør at Regjeringen tar sikte på å øke mediestøtten over Kultur-departementets budsjett med 10 mill. kroner i en overgangsperiode for å bidra til digitalisering. En økning vil gå inn i ordningen med innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, og innrettes mot digitalisering og omstilling i aviser som særlig berøres av endringen ."
Prop. 102 L(2018–2019) , kapittel 7.1, side 33 , sitat:
" Regjeringen tar også sikte på å øke mediestøtten med 10 mill. kr i en overgangsperiode for å lette omstillingen og bidra til digitalisering. En økning vil gå inn i ordningen med innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Forutsetningen er at overgangsperioden skal gi bransjen tid og ressurser til å kunne etablere en distribusjonsløsning uavhengig av Posten, og tid til å kunne flytte abonnenter og annonsører over på digitale plattformer, altså skape bærekraftige digitale forretningsmodeller ."
Prop. 102 L(2018–2019) , kapittel 1, side 6 , sitat:
" Samtidig er det viktig at avisbransjen har insentiver til å flytte sine lesere over på digitale plattformer ."
Prop. 102 L(2018–2019), kapittel 3.2, side 11 , sitat:
" Økt bredbåndsdekning, stadig flere bredbåndsabonnement og stadig økende digital kompetanse i hele befolkningen, gjør at det for de fleste ikke lenger er på papir det umiddelbare nyhetsbehovet dekkes. Umiddelbare hendelsesnyheter blir nå formidlet i nettaviser og på andre nettsider ."
Prop. 102 L(2018–2019) , kapittel 4.4, side 13 , sitat:
" Siden papiravisenes rolle som kanal for ytringsfrihet er redusert og internett har blitt mer betydningsfullt, har Postens distribusjon av papiraviser mindre betydning for ytringsfrihet og demokrati enn tidligere. Den offentlige samtalen foregår i dag oftere på nett enn i avisen, både fordi avisenes trykketid gjør nettet til en mer aktuell plattform og fordi muligheten til å få egne oppfatninger offentliggjort er større ."
Prop. 102 L(2018–2019), kapittel 4.4, side 13 , sitat:
" Den største trusselen mot mediehusenes inntekstmodell vil være manglende eller utilstrekkelig inntjening på de plattformer som abonnentene faktisk benytter. Finansiering av journalistikk og avisenes overgang til digitale kanaler bør ikke primært håndteres gjennom støtte til postdistribusjon, men må sees i sammenheng med mediepolitikken. Dette gjelder også mediehusenes anmodning om en digital omstillingsstøtte ."
Prop. 102 L(2018–2019), kapittel 6, side 17 , sitat:
" Økt bredbåndsdekning, stadig flere bredbåndsabonnement og stadig økende digital kompetanse i hele befolkningen, medfører at det ikke lenger er på papir det umiddelbare nyhetsbehovet dekkes. Umiddelbare hendelsesnyheter blir nå formidlet av nettaviser og etermedier ."
Prop. 102 L(2018–2019), kapittel 6.3.3, side 24 , sitat:
" Digitalisering av kommunikasjon gir økt effektivitet, og det er derfor feil å bruke milliarder på å opprettholde et posttilbud det ikke er behov for eller etterspørsel etter ."
Prop. 102 L(2018–2019), kapittel 6.5.4, side 30 , sitat:
" Samtidig er det viktig at avisbransjen har insentiver til å flytte sine lesere over på digitale plattformer når dagens papirbaserte distribusjon ikke lenger er økonomisk bærekraftig ."
Prop. 102 L(2018–2019), kapittel 6.5.4 side 30 og 31 , sitat:
" Avisenes behov for å omstille seg til en situasjon med færre omdelingsdager gjør at Regjeringen tar sikte på å øke mediestøtten over Kultur-departementets budsjett med 10 mill. kroner i en overgangsperiode for å bidra til digitalisering. En økning vil gå inn i ordningen med innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, og innrettes mot digitalisering og omstilling i aviser som særlig berøres av endringen ."
Prop. 102 L(2018–2019) , kapittel 7.1, side 33 , sitat:
" Regjeringen tar også sikte på å øke mediestøtten med 10 mill. kr i en overgangsperiode for å lette omstillingen og bidra til digitalisering. En økning vil gå inn i ordningen med innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Forutsetningen er at overgangsperioden skal gi bransjen tid og ressurser til å kunne etablere en distribusjonsløsning uavhengig av Posten, og tid til å kunne flytte abonnenter og annonsører over på digitale plattformer, altså skape bærekraftige digitale forretningsmodeller ."
Samferdselsdepartementet hindrer en sunn konkurranse:
Både på Doffin-referanse 2016-892763 og Doffin-referanse 2018-367416 hadde Samferdselsdepartementet på forhånd fastsatt en svært kort overgangsperiode på ca 3-4 måneder fra kontraktstildeling til kontraktsoppstart. 1 av disse månedene var midt i sommerferien. Det sier seg selv at det er nær umulig for en ny aktør å planlegge og å iverksette et landsomfattende budnettverk på bare 3 måneder. Denne korte planleggingshorisonten på bare 3 måneder fikk også konsekvenser i form av svært mangelfull leveringspresisjon da en ny aktør 05.11.2016 overtok lørdagsavisdistribusjonen fra Posten.
Dersom Samferdselsdepartementet på fremtidige utlysninger ønsker å tilrettelegge samt å gjøre det mer attraktivt for at en ny aktør skal kunne konkurrere, så må perioden fra kontraktstildeling til kontraktsoppstart økes til minimum 6 – 8 måneder. Samferdselsdepartementet bør kopiere modellen til underliggende forvaltningsorgan Statens vegvesen, der det på vegvedlikeholdskontraktene alltid er 6 – 8 måneder fra kontraktstildeling til kontraktsoppstart. Når det er behov for en planleggingsperiode på 6 – 8 måneder på å planlegge vegvedlikeholdet på en standard vegvedlikeholdskontrakt som typisk utgjør vegarealet i 2-5 kommuner, så sier det seg selv at det er behov for mer enn bare 3-4 måneder på å planlegge et landsomfattende distribusjonsnettverk.
Dersom Samferdselsdepartementet på fremtidige utlysninger ønsker å tilrettelegge samt å gjøre det mer attraktivt for at en ny aktør skal kunne konkurrere, så må perioden fra kontraktstildeling til kontraktsoppstart økes til minimum 6 – 8 måneder. Samferdselsdepartementet bør kopiere modellen til underliggende forvaltningsorgan Statens vegvesen, der det på vegvedlikeholdskontraktene alltid er 6 – 8 måneder fra kontraktstildeling til kontraktsoppstart. Når det er behov for en planleggingsperiode på 6 – 8 måneder på å planlegge vegvedlikeholdet på en standard vegvedlikeholdskontrakt som typisk utgjør vegarealet i 2-5 kommuner, så sier det seg selv at det er behov for mer enn bare 3-4 måneder på å planlegge et landsomfattende distribusjonsnettverk.
Samferdselsdepartementet finansierer arbeidslivskriminalitet:
Jeg er en tidligere ansatt hos den aktøren som nå drifter Samferdselsdepartementet sin lørdagsavisdistribusjonskontrakt, og jeg har således god kjennskap til hvorledes denne kontrakten driftes.
På Samferdselsdepartementet sin lørdagsavisdistribusjonskontrakt har jeg selv blitt utsatt for det som trolig er grove brudd på arbeidsmiljøloven. Min tidligere arbeidsgiver påla meg ekstreme mengder med overtid, og nektet å gi meg overtidsbetaling. Jeg varslet flere ganger i fra til ledelsen i virksomheten om at jeg mente at min arbeidskontrakt ikke var i samsvar med arbeidsmiljølovens krav, bl.a. med tanke på manglende overtidsbetaling. Det var også flere andre ansatte i virksomheten som hadde ulovlige arbeidskontrakter. Heldigvis har Samferdselsdepartementet forsøkt å ta tak i problematikken omkring de ulovlige arbeidskontraktene, noe som fremgår av saksnr.2018/2520, doknr.1, datert 27.11.2018.
Ledelsen i virksomheten forsøkte også å nekte meg å ta ut ferie. Etter min oppfatning jobbet jeg under slavelignende forhold på Samferdselsdepartementet sin lørdagsavisdistribusjonskontrakt. Min oppfatning er at Samferdselsdepartementet sin leverandør er en virksomhet som livnærer seg på bekostning av sine egne ansattes velferd. I norsk arbeidsliv er det uakseptabelt at næringsdrivende sliter ut sine egne ansatte gjennom ekstrem bruk av overtid, til og med uten å gi dem overtidsbetalt.
Eksempler på hvorledes Samferdselsdepartementet sin leverandør opererer er følgende:
Dessverre så er det ingen seriøse virksomheter som kan konkurrere mot urealistisk lave priser. Samfunnet er ikke tjent med at Samferdselsdepartementet fortsetter å finansiere en aktør som driver på bekostning av velferden til sine egne ansatte.
På Samferdselsdepartementet sin lørdagsavisdistribusjonskontrakt har jeg selv blitt utsatt for det som trolig er grove brudd på arbeidsmiljøloven. Min tidligere arbeidsgiver påla meg ekstreme mengder med overtid, og nektet å gi meg overtidsbetaling. Jeg varslet flere ganger i fra til ledelsen i virksomheten om at jeg mente at min arbeidskontrakt ikke var i samsvar med arbeidsmiljølovens krav, bl.a. med tanke på manglende overtidsbetaling. Det var også flere andre ansatte i virksomheten som hadde ulovlige arbeidskontrakter. Heldigvis har Samferdselsdepartementet forsøkt å ta tak i problematikken omkring de ulovlige arbeidskontraktene, noe som fremgår av saksnr.2018/2520, doknr.1, datert 27.11.2018.
Ledelsen i virksomheten forsøkte også å nekte meg å ta ut ferie. Etter min oppfatning jobbet jeg under slavelignende forhold på Samferdselsdepartementet sin lørdagsavisdistribusjonskontrakt. Min oppfatning er at Samferdselsdepartementet sin leverandør er en virksomhet som livnærer seg på bekostning av sine egne ansattes velferd. I norsk arbeidsliv er det uakseptabelt at næringsdrivende sliter ut sine egne ansatte gjennom ekstrem bruk av overtid, til og med uten å gi dem overtidsbetalt.
Eksempler på hvorledes Samferdselsdepartementet sin leverandør opererer er følgende:
Dessverre så er det ingen seriøse virksomheter som kan konkurrere mot urealistisk lave priser. Samfunnet er ikke tjent med at Samferdselsdepartementet fortsetter å finansiere en aktør som driver på bekostning av velferden til sine egne ansatte.
Er Samferdselsdepartementet tjent med å ha en leverandør som bløffer?
I brev fra leverandøren datert 21.12.2017 til Samferdselsdepartementet som er journalført med referanse 2017/2251-2 siteres følgende: « Det kan opplyses at brorparten av budene som distribuerer avisene er fagorganiserte i Transportarbeiderforbundet .»
Store norske leksikon har følgende definisjon på ordet « brorparten »: « Brorparten, den største delen av noe. Før arveloven av 1854 arvet en bror dobbelt så mye som søsteren (Christian 5s Norske Lov 5–2–29) .»
Med andre ord så påstod Samferdselsdepartementet sin leverandør at 2/3 av budene, det vil si 66,66 % av budene som distribuerte lørdagsaviser var fagorganiserte i Transportarbeiderforbundet. En slik høy medlemsandelen stemmer imidlertid ikke over ens med en e-post som forbundsleder Lars Johnsen i Norsk Transportarbeiderforbund sendte 20.12.2017, av denne e-posten fremgikk at kun 9,7 % av lørdagsavisdistributøren sine bud var fagorganisert i Transportarbeiderforbundet. Samferdselsdepartementet oppfordres til enten å høre med Transportarbeierforbundet, eller å få sin leverandør til å fremlegge dokumentasjon på at " brorparten " av lørdagsavisbudene var fagorganiserte i Transportarbeiderforbundet.
Det er også et faktum at en svært høy andel av lørdagsavisbudene var/er fremmedkulturelle, uten særlig god kjennskap til norsk språk, kultur og samfunnsforhold, og derfor tilhører grupper i samfunnet som lett lar seg utnytte av useriøse arbeidsgivere som hverken betaler overtidslønn, lønn under opplæring, eller etterlever andre krav som er fastsatt i tariffavtalen. Flere av Samferdselsdepartementet sine lørdagsavisbud har heller ikke fått bekledning, selv om dette står fastsatt i tariffavtalen.
Når fellesferien nå tar til, så oppfordres Samferdselsdepartementet til å kreve at leverandøren fremlegger dokumentasjon på at ferievikarene har fått lønn under opplæring, dette i tråd med tariffavtalen. Likeledes oppfordres Samferdselsdepartementet til å få leverandøren til å dokumentere hvor mange distribusjonsrunder ferievikarene har gått sammen med de erfarne budene. (Slik jeg kjenner distributøren, så er de ikke villig til å betale dobbel lønn under denne tariffestede opplæringen, altså lønn til sin faste ansatte på ruten, og i tillegg til sommervikaren.) En aktør som ikke etterlever tariffavtalen blir mer konkurransedyktig ettersom at Samferdselsdepartementet kun etterspør lavest mulig pris.
Det er kjent fra saksnummer 2017/2251-1 at Samferdselsdepartementet tidligere har anmodet om følgende tilbakemelding fra sin lørdagsavisdistributør, sitat: « Vi ber om tilbakemelding på hvordan Kvikkas følger opp og forsikrer seg om at gjeldende lover og regelverk om lønns- og arbeidsvilkår blir fulgt for alle budene, inkl. evt. underleverandørers bud, som leverer etter kontrakten med Samferdselsdepartementet .»
Store norske leksikon har følgende definisjon på ordet « brorparten »: « Brorparten, den største delen av noe. Før arveloven av 1854 arvet en bror dobbelt så mye som søsteren (Christian 5s Norske Lov 5–2–29) .»
Med andre ord så påstod Samferdselsdepartementet sin leverandør at 2/3 av budene, det vil si 66,66 % av budene som distribuerte lørdagsaviser var fagorganiserte i Transportarbeiderforbundet. En slik høy medlemsandelen stemmer imidlertid ikke over ens med en e-post som forbundsleder Lars Johnsen i Norsk Transportarbeiderforbund sendte 20.12.2017, av denne e-posten fremgikk at kun 9,7 % av lørdagsavisdistributøren sine bud var fagorganisert i Transportarbeiderforbundet. Samferdselsdepartementet oppfordres til enten å høre med Transportarbeierforbundet, eller å få sin leverandør til å fremlegge dokumentasjon på at " brorparten " av lørdagsavisbudene var fagorganiserte i Transportarbeiderforbundet.
Det er også et faktum at en svært høy andel av lørdagsavisbudene var/er fremmedkulturelle, uten særlig god kjennskap til norsk språk, kultur og samfunnsforhold, og derfor tilhører grupper i samfunnet som lett lar seg utnytte av useriøse arbeidsgivere som hverken betaler overtidslønn, lønn under opplæring, eller etterlever andre krav som er fastsatt i tariffavtalen. Flere av Samferdselsdepartementet sine lørdagsavisbud har heller ikke fått bekledning, selv om dette står fastsatt i tariffavtalen.
Når fellesferien nå tar til, så oppfordres Samferdselsdepartementet til å kreve at leverandøren fremlegger dokumentasjon på at ferievikarene har fått lønn under opplæring, dette i tråd med tariffavtalen. Likeledes oppfordres Samferdselsdepartementet til å få leverandøren til å dokumentere hvor mange distribusjonsrunder ferievikarene har gått sammen med de erfarne budene. (Slik jeg kjenner distributøren, så er de ikke villig til å betale dobbel lønn under denne tariffestede opplæringen, altså lønn til sin faste ansatte på ruten, og i tillegg til sommervikaren.) En aktør som ikke etterlever tariffavtalen blir mer konkurransedyktig ettersom at Samferdselsdepartementet kun etterspør lavest mulig pris.
Det er kjent fra saksnummer 2017/2251-1 at Samferdselsdepartementet tidligere har anmodet om følgende tilbakemelding fra sin lørdagsavisdistributør, sitat: « Vi ber om tilbakemelding på hvordan Kvikkas følger opp og forsikrer seg om at gjeldende lover og regelverk om lønns- og arbeidsvilkår blir fulgt for alle budene, inkl. evt. underleverandørers bud, som leverer etter kontrakten med Samferdselsdepartementet .»
Er det en forsvarlig turnover når mer enn 90 % av de ansatte har sluttet de siste 3 årene?
Følgende refereres fra Samferdselsdepartementet sitt referat av 26.06.2018, saksnr 2017/1813: « Easy2You sa videre at selskapet har en forsvarlig turnover og eksemplifiserte hvilket type oppdrag et bud kunne få .»
Det kan stilles spørsmål om et selskap der utskiftningen er så ekstremt høy at nesten ingen holder ut mer enn 2 år kan karakteriseres for å ha en forsvarlig turnover. Av samtlige ansatte som jobbet i virksomheten da Samferdselsdepartementet tildelte lørdagsavisdistribusjonskontrakten sommeren 2016, så er det nå igjen kun 1 person som ikke har sluttet, eller er i sin oppsigelsestid (tidligere daglig leder er nå i sin oppsigelsestid).
Det kan stilles spørsmål om et selskap der utskiftningen er så ekstremt høy at nesten ingen holder ut mer enn 2 år kan karakteriseres for å ha en forsvarlig turnover. Av samtlige ansatte som jobbet i virksomheten da Samferdselsdepartementet tildelte lørdagsavisdistribusjonskontrakten sommeren 2016, så er det nå igjen kun 1 person som ikke har sluttet, eller er i sin oppsigelsestid (tidligere daglig leder er nå i sin oppsigelsestid).
Konklusjon:
At Samferdselsdepartementet vurderer subsidier som resulterer i økte klimagassutslipp virker til å være en lite fremtidsrettet løsning. Det finnes mer miljøvennlige måter å subsidiere media på enn å øke klimagassutslippene. Om Samferdselsdepartementet finner alternative måter å subsidiere media på, så slipper dere samtidig å finanisere en virksomhet som etter min oppfatning bedriver arbeidslivskriminalitet.