Styrke ordningen for gjeldssletting i Finnmark og Nord-Troms
NSF støtter forslaget om å styrke ordningen for gjeldssletting i innsatssonen i Finnmark og Nord-Troms. Sykepleierkompetanse er nødvendig for å sikre kvalitet og likeverdige helse- og omsorgstjenester og helseberedskap i nord. Det er en forutsetning for levende lokalsamfunn, næringsliv, forsvarsvirksomhet, sikkerhet og beredskap i regionen.
Det er positivt at kronebeløpet blir doblet, og at ordningen blir forenklet slik at alle som oppfyller vilkårene kan søke om 60 000 kroner i gjeldsslette pr. år. Vår vurdering er at det er viktig med denne typen ordninger som gjør det mer attraktivt å bo og jobbe i regionen. NOU 2020: 15 [1] påpeker at: «Nedskriving av studielån i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark har vært et effektivt virkemiddel for å rekruttere kompetanse til regionen. Ordningen har både stimulert til at flere tar høyere utdanning, og klart å trekke folk utenfra til regionen.»
Det er positivt at kronebeløpet blir doblet, og at ordningen blir forenklet slik at alle som oppfyller vilkårene kan søke om 60 000 kroner i gjeldsslette pr. år. Vår vurdering er at det er viktig med denne typen ordninger som gjør det mer attraktivt å bo og jobbe i regionen. NOU 2020: 15 [1] påpeker at: «Nedskriving av studielån i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark har vært et effektivt virkemiddel for å rekruttere kompetanse til regionen. Ordningen har både stimulert til at flere tar høyere utdanning, og klart å trekke folk utenfra til regionen.»
Ny gjeldssletteordning for å rekruttere kompetanse til distriktene
NSF støtter forslaget til ny gjeldssletteordning i distriktene. Vi vet at små distriktskommuner har større utfordringer med å oppfylle lovpålagte oppgaver enn andre kommuner. NOU 2023:9 [2] viser at befolkningsutviklingen i stor grad påvirker forutsetningene for å levere tjenester og utvikle lokalsamfunnene i disse kommunene. Små distriktskommuner har mindre tilgang på nødvendig kapasitet og kompetanse. KS arbeidsgivermonitor [3] viser at nesten alle kommuner strever med å rekruttere sykepleiere, og ca. 70 prosent opplever det som svært utfordrende. I 2023 brukte norske kommuner samlet sett omlag tre milliarder på å leie inn sykepleiervikarer fra private vikarbyråer [4] . Det er et stort behov for sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre i kommunene framover, også i små distriktskommuner.
Forslaget til ny gjeldssletteordning har som formål å rekruttere kompetanse til distriktene. NSF vil påpeke at det er ikke nok å rekruttere sykepleiere til distriktskommuner. Det er også behov for tiltak som kan bidra til å beholde dem over tid, og tiltak som gjør at distriktskommunene faktisk kan nyttegjøre seg av kompetansen. Foreslått gjeldsletteordning fordrer dessuten at den enkelte må søke om gjeldssletting innen tre måneder etter at man har tjent opp retten. Dette er relativ kort frist, og forutsetter at ordningen er tilstrekkelig kjent.
Slik forslaget til gjeldsletteordning ligger nå, stilles det ingen geografiske krav til hvor man jobber. Det kan bidra til å redusere treffsikkerheten ved ordningen, illustrert gjennom følgende eksempel: En nyutdannet sykepleier flytter etter endt utdanning tilbake til hjemkommunen Åmot, som ligger i sentralitetsklasse 5. Sykepleieren begynner å jobbe ved Sykehuset Innlandet i Elverum kommune, en kommune som ligger i sentralitetsklasse 3. Hvordan kommer da sykepleierens faglige kompetanse til nytte i hjemkommunen Åmot? Med mindre sykepleieren velger å bytte til en jobb i en distriktskommune, viser dette eksemplet at foreslått gjeldssletteordning ikke nødvendigvis tilfører distriktene økt kompetanse som de faktisk får nyttegjort seg av. Man kan altså bo i en distriktskommune og pendle til en mer sentral kommune for å jobbe. Distriktskommunene vil kunne få økte skatteinntekter som følge av ordningen, men ikke nødvendigvis benyttet seg av den økte kompetansen.
Samtidig ser NSF at forslaget til gjeldssletteordning kan bidra til at flere av dem som allerede bor i en distriktskommune, ser seg tjent med å ta utdanning utover grunnopplæringen. Ordningen kan også tiltrekke flere med kompetanse til distriktskommuner. Det fordrer imidlertid at foreslått gjeldsslettebeløp pr. år økes betydelig og må kunne kombineres med flere virkemidler.
Det har vært en kraftig sentralisering fra bygd til by over de siste århundrene, og over 80 prosent av Norges befolkning bor nå i byer og tettbygde strøk [5] . Sentraliseringstrenden er sterk, og det er behov for kraftfulle virkemidler for å tiltrekke kompetanse til distriktene. Attraktive arbeidsplasser er en viktig faktor. En kunnskapsoppsummering [6] om tiltak for å beholde, mobilisere og rekruttere sykepleiere i distriktene, viser at det er flere tiltak i kombinasjon med lokal tilpasning, som har effekt: fagmiljø, arbeidsmiljø, kvalitet i tjenestene, arbeidstidsordninger, ansvars- og oppgavedeling, lønn, nedbetaling av studiegjeld, uttelling for videreutdanning, desentralisert utdanning og å legge til rette for familie og sosialt liv. Muligheten til å utføre godt klinisk arbeid danner grunnmuren. Dette er tiltak som vil ha effekt uavhengig av hvor i landet man er.
Forslaget til ny gjeldssletteordning har som formål å rekruttere kompetanse til distriktene. NSF vil påpeke at det er ikke nok å rekruttere sykepleiere til distriktskommuner. Det er også behov for tiltak som kan bidra til å beholde dem over tid, og tiltak som gjør at distriktskommunene faktisk kan nyttegjøre seg av kompetansen. Foreslått gjeldsletteordning fordrer dessuten at den enkelte må søke om gjeldssletting innen tre måneder etter at man har tjent opp retten. Dette er relativ kort frist, og forutsetter at ordningen er tilstrekkelig kjent.
Slik forslaget til gjeldsletteordning ligger nå, stilles det ingen geografiske krav til hvor man jobber. Det kan bidra til å redusere treffsikkerheten ved ordningen, illustrert gjennom følgende eksempel: En nyutdannet sykepleier flytter etter endt utdanning tilbake til hjemkommunen Åmot, som ligger i sentralitetsklasse 5. Sykepleieren begynner å jobbe ved Sykehuset Innlandet i Elverum kommune, en kommune som ligger i sentralitetsklasse 3. Hvordan kommer da sykepleierens faglige kompetanse til nytte i hjemkommunen Åmot? Med mindre sykepleieren velger å bytte til en jobb i en distriktskommune, viser dette eksemplet at foreslått gjeldssletteordning ikke nødvendigvis tilfører distriktene økt kompetanse som de faktisk får nyttegjort seg av. Man kan altså bo i en distriktskommune og pendle til en mer sentral kommune for å jobbe. Distriktskommunene vil kunne få økte skatteinntekter som følge av ordningen, men ikke nødvendigvis benyttet seg av den økte kompetansen.
Samtidig ser NSF at forslaget til gjeldssletteordning kan bidra til at flere av dem som allerede bor i en distriktskommune, ser seg tjent med å ta utdanning utover grunnopplæringen. Ordningen kan også tiltrekke flere med kompetanse til distriktskommuner. Det fordrer imidlertid at foreslått gjeldsslettebeløp pr. år økes betydelig og må kunne kombineres med flere virkemidler.
Det har vært en kraftig sentralisering fra bygd til by over de siste århundrene, og over 80 prosent av Norges befolkning bor nå i byer og tettbygde strøk [5] . Sentraliseringstrenden er sterk, og det er behov for kraftfulle virkemidler for å tiltrekke kompetanse til distriktene. Attraktive arbeidsplasser er en viktig faktor. En kunnskapsoppsummering [6] om tiltak for å beholde, mobilisere og rekruttere sykepleiere i distriktene, viser at det er flere tiltak i kombinasjon med lokal tilpasning, som har effekt: fagmiljø, arbeidsmiljø, kvalitet i tjenestene, arbeidstidsordninger, ansvars- og oppgavedeling, lønn, nedbetaling av studiegjeld, uttelling for videreutdanning, desentralisert utdanning og å legge til rette for familie og sosialt liv. Muligheten til å utføre godt klinisk arbeid danner grunnmuren. Dette er tiltak som vil ha effekt uavhengig av hvor i landet man er.
Behov for en ordning for sletting av utdanningslån for sykepleiere
Det er behov for å etablere en ordning for sletting av utdanningslån for sykepleiere, som kan kombineres med andre gjeldssletteordninger.
Sykepleiere er en svært viktig del av helse- og omsorgstjenestene og helseberedskapen i hele landet. Sykepleieyrket er det yrket som det i en årrekke har blitt rapportert størst mangel på[7].
En gjeldssletteordning for sykepleiere vil kunne bidra til å gjøre det mer attraktivt å utdanne seg til yrket og bli værende i yrket. Flere rapporter viser at gjeldssletteordninger for låntakere som har fullført utdanning, har effekt på evnen til å rekruttere og beholde arbeidskraft[8].
Gevinstene av en ordning for sletting av utdanningslån for sykepleiere vil kunne oppveie hovedparten av utgiftssidene. Sykepleierkompetanse er nødvendig for å sikre kvalitet og kontinuitet i helse- og omsorgssektoren, styrket helseberedskap, trygghet i befolkningen og bosetting i hele landet.
NSF har ingen ytterligere merknader til høringen.
[1] NOU 2020:15 Det handler om Norge — Utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene .
[2] NOU 2023: 9 Generalistkommunesystemet - Likt ansvar – ulike forutsetninger.
[3] Arbeidsgivermonitoren 2023: Status og trender for arbeidslivet i kommunesektoren.
[4] Sykepleien (2024): https://sykepleien.no/2024/09/firedobling-av-pengebruken-pa-innleide-sykepleiervikarer
[5] Statistisk sentralbyrå (2023): https://www.ssb.no/befolkning/folketall/artikler/sentralisering
[6] Nasjonalt senter for distriktsmedisin (2023): Rekruttere og beholde sykepleiere i distriktskommuner. En kunnskapsoppsummering.
[7] NAVs årlige bedriftsundersøkelse 2015-2024 og NOU 2020:2 Fremtidige kompetansebehov III — Læring og kompetanse i alle ledd.
[8] Vista Analyse rapport 2022/42: Evaluering av personrettede virkemidler i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms og
Nasjonalt senter for distriktsmedisin (2023): Rekruttere og beholde sykepleiere i distriktskommuner. En kunnskapsoppsummering.
Sykepleiere er en svært viktig del av helse- og omsorgstjenestene og helseberedskapen i hele landet. Sykepleieyrket er det yrket som det i en årrekke har blitt rapportert størst mangel på[7].
En gjeldssletteordning for sykepleiere vil kunne bidra til å gjøre det mer attraktivt å utdanne seg til yrket og bli værende i yrket. Flere rapporter viser at gjeldssletteordninger for låntakere som har fullført utdanning, har effekt på evnen til å rekruttere og beholde arbeidskraft[8].
Gevinstene av en ordning for sletting av utdanningslån for sykepleiere vil kunne oppveie hovedparten av utgiftssidene. Sykepleierkompetanse er nødvendig for å sikre kvalitet og kontinuitet i helse- og omsorgssektoren, styrket helseberedskap, trygghet i befolkningen og bosetting i hele landet.
NSF har ingen ytterligere merknader til høringen.
[1] NOU 2020:15 Det handler om Norge — Utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene .
[2] NOU 2023: 9 Generalistkommunesystemet - Likt ansvar – ulike forutsetninger.
[3] Arbeidsgivermonitoren 2023: Status og trender for arbeidslivet i kommunesektoren.
[4] Sykepleien (2024): https://sykepleien.no/2024/09/firedobling-av-pengebruken-pa-innleide-sykepleiervikarer
[5] Statistisk sentralbyrå (2023): https://www.ssb.no/befolkning/folketall/artikler/sentralisering
[6] Nasjonalt senter for distriktsmedisin (2023): Rekruttere og beholde sykepleiere i distriktskommuner. En kunnskapsoppsummering.
[7] NAVs årlige bedriftsundersøkelse 2015-2024 og NOU 2020:2 Fremtidige kompetansebehov III — Læring og kompetanse i alle ledd.
[8] Vista Analyse rapport 2022/42: Evaluering av personrettede virkemidler i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms og
Nasjonalt senter for distriktsmedisin (2023): Rekruttere og beholde sykepleiere i distriktskommuner. En kunnskapsoppsummering.