Dato: 17.06.2019 Svartype: Med merknad Oslo, 17. juni 2019 Til Nærings- og fiskeridepartementet NATURVERNFORBUNDETS INNSPILL TIL FORSLAG OM OPPHEVELSE AV LOV 22. DESEMBER 1999 OM HANDELSVERKSEMD MED BRUKTE OG KASSERTE TING (BRUKTHANDELLOVA). Vi viser til høringsbrev av 18. mars om å oppheve brukthandellova. Selv om Naturvernforbundet ikke er på listen over høringsinstanser, vil vi med dette gi våre kommentarer. Samtidig vil vi be departementet om å i framtiden sette Naturvernforbundet opp som høringsinstans i saker som berører forbruk, gjenbruk og sirkulær økonomi, da dette i aller høyeste grad er saker som berører våre arbeidsområder. Overordnet Vårt materielle forbruk forårsaker store miljøproblemer globalt, som klimagassutslipp, lokal forurensing, helseproblemer, tapping av knappe ressurser – og også forsøpling, som har fått et økende fokus. Gjennom forbruk av varer som importeres, er vi indirekte ansvarlige for klimagassutslipp og andre miljøproblemer som oppstår i andre land, med svakere virkemidler. Dette må resultere i at vi endrer og reduserer vårt forbruk. Sirkulær økonomi er mer enn kun avfallspolitikk. Det er viktig å innrette politikken slik at vi fremmer bedre ressurseffektivisering av forbruket, i både design, produksjon, bruk og ombruk. Dagens økonomi er svært lineær, hvilket betyr at fossile og ikke fornybare ressurser utvinnes i et økende tempo, og inngår i et kretsløp der produkter har kort levetid og raskt blir til avfall eller i beste fall går til gjenvinning. Sirkulær økonomi er en økonomi som bidrar til at ressurser forblir i økonomien lengst mulig, også etter at et produkt ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål. Dette til forskjell fra mer lineære «bruk og kast»-økonomi som forutsetter at ressursene er ubegrensede og lett håndterbare som avfall. Sirkulær økonomi betyr i realiteten at avfall som konsept forsvinner. Om forslaget Innenfor den sirkulære økonomien er gjenbruk blant de viktige grunnpilarene, som kan hindre unødvendig produksjon og forbruk av varer. Her ser vi et marked i vekst, med ulike aktører som både FINN og Tise, som opplever en stor vekst i brukere. Naturvernforbundet har i flere år påpekt at dagens regelverk er til hindring for bruktmarkedet, og gjør det svært byråkratisk å skulle operere innenfor dette feltet. Derfor støtter vi forslaget til regjeringen om å oppheve brukthandellova. Samtidig mener vi det er viktig å beholde deler av bevillingssystemet som er innrettet mot bruktbilsalg. Dette har særlig en sammenheng med reklamasjonstiden på bilsalg, som er 5 år fra firmaer og 2 år på salg av bruktbiler fra privatpersoner. Dersom brukthandelbevillingen forsvinner helt frykter vi at flere selgere vil flytte salget fra firma til privatpersoner, og dermed at reklamasjonstiden går ned. Vi mener likevel det burde være mulig å forenkle systemet noe, så lenge hovedessensen fortsatt består. Videre støtter vi å fjerne de særegne kravene som stilles til brukthandelsnæringen om forretningssted, oppbevaringsplikt og protokollføring, da disse er urealistiske med tanke på hvordan dagens brukthandelsmarked ser ut. Videre arbeid Det er viktig for Naturvernforbundet å understreke at å fjerne brukthandellova bare er første skritt i retning av en mer sirkulær økonomi, men at det fortsatt gjenstår mye arbeid før Norge virkelig kan bli et sirkulært samfunn. Vi ber regjeringen videre ha særlig fokus på følgende områder: Merverdiavgift med nullsats på reparasjoner og utleie Produkter som allerede har blitt solgt med merverdiavgift, som forbrukere i ettertid ønsker å vedlikeholde og reparere, bør ikke belastes med merverdiavgift igjen når de blir reparert. I Sverige har man nå redusert merverdiavgiften fra 25 % til 12 % på reparasjon av sykler, sko, lærvarer, klær og husholdningsartikler. I Norge ønsker vi at reparasjon og utleie av utvalgte produktgrupper (klær og sko, tur- og sportsutstyr, møbler, verktøy og elektronikk) skal ha merverdiavgift med nullsats, slik at det blir mer lønnsomt å reparere og leie fremfor å kjøpe nytt. Kjøp av brukte produkter og reparasjon For å redusere miljøbelastningen ved innkjøp er det en svært god løsning å kjøpe brukte produkter. Men regelverket er i dag en hindring for at offentlige innkjøpere kan bruke tjenester som for eksempel www.finn.no og www.hygglo.no for å få tak i produkter og tjenester som trengs. Det må gis veiledning til offentlige innkjøpere om hvordan skaffe kvittering og ordne med transport når man kjøper brukte produkter, eller låner eller leier produkter. Videre er det viktig at regelverket om offentlige anskaffelser må ta høyde for at innkjøp i stor grad bør være innkjøp av tjenester for å reparere og vedlikeholde, fremfor å kjøpe nytt. Dessverre er det lite informasjon og veiledning til offentlige innkjøpere om hvordan «unngå å kjøpe nytt». Lengre reklamasjonstid Gjennom forbrukerkjøpsloven og kjøpsloven har forbrukere reklamasjonsrett fra to til fem år, avhengig av hvor lenge varen man har kjøpt er ment å vare. For mange produkter, eksempelvis småelektronikk, er det kun to år. At elektroniske produkter som er svært ressurskrevende å produsere ikke er ment å vare lengre enn to år er i seg selv et problem. Om man stiller strengere krav til produsentene ved å høyne reklamasjonstiden på produkter vil det bli mindre lønnsomt å lage produkter med planlagt foreldelse hvor livsløpet med vilje er forkortet. Vi foreslår å etablere en merkeordning om forventet produktlevetid og å forlenge reklamasjonsretten for alle varer til minimum fem år. Produkter som i dag har reklamasjonsrett på fem år, men har forutsetninger å vare lengre, må økes deretter. Kommunenes ansvar for reparasjon, ombruk og gjenvinning Det er ønskelig at kommuner tilrettelegger for reparasjon og gjenvinning når de henter avfall fra boliger, hytter og returpunkter. Dette kan for eksempel gjennomføres ved at kommunene (1) utvider ombrukskapasiteten på alle kommunens minigjenbruksstasjoner, (2) forhindrer at brukbare gjenstander og materialer blir kategorisert som avfall, (3) gir informasjon til innbyggerne om hvor de kan levere eller finne ting til ombruk, (4) arrangerer reparasjonsmarkeder på gjenbruksstasjonene og (5) oppretter en materialbank for brukbare byggematerialer som f.eks. isopor, treverk, papp, metall og plast. Med vennlig hilsen Naturvernforbundet Silje Ask Lundberg Leder Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
