Høsten 2014 ble det innført at ved passbilder kan ikke ørene være tildekket. Dette er en del av prosessen med å modernisere utstedelsen av pass og realisere ordningen med nasjonalt ID-kort (ref. høringsnotat 1020422).
I forskriftens punkt 3.2.6 Står det følgende: " Passforskriften § 4 tredje til femte ledd angir detaljerte krav til passbildet som skal sikre gjenkjennelighet og at bildet kan brukes til ansiktsgjenkjenning i en kontrollsituasjon ". For gjenkjenning benyttes biometrisk gjennkjenning, som av Store Norske Leksikon beskrives som gjenkjenning av et menneske etter ansikt, fingeravtrykk, iris, blodkarmønstre, stemme osv. ved hjelp av metoder (algoritmer) som regner på digitalt registrerte biologiske egenskaper. Slike algoritmer brukes av databaserte systemer for identitetskontroll.
Biometrisk gjenkjenning kan gjennomføres ved hjelp av (blant annet) ansiktsgjenkjenning, fingeravtrykk og talegjenkjenning. Per dags dato benyttes både ansiktsgjenkjenning og fingeravtrykk. Ansiktsgjennkjenning gjør at passkontrollen blir mer effektiv, og at passmisbruk blir vanskeligere. Ved de automatiske slusene med ansiktsgjenkjenning som kan benyttes av de over 18 år, vil det med de nye reglene om synlighet av ører, gjøre det vanskelig for de som benytter seg av hodeplagg. Da det er/vil være store avvik mellom passbilde (med synlige ører) og den ekte personen (hvor ørene vil være tildekket), vil ikke maskinene kunne gjenkjenne personen. Dette fører til at disse personene må benytte seg av de manuelle slusene ved passkontroll. Når hensikten er å effektivisere passkontroller, bidrar dette til motsatt effekt.
I dagens praksis benyttes det, som nevnt tidligere, blant annet fingeravtrykk. Dette er et biometrisk kjennetegn hvor ikke et eneste menneske har likt. Dette - i tillegg til underskrift, bilde av personen, samt andre fysiske kjennetegn - sikrer høy grad av sikkerhet for at det ikke begås identitetstyveri og slikt. Fremvisning av ører, vil bare føre til at bildet i passet og personen foran skranken ikke vil samsvare. Med dagens teknologi, er det fullt mulig å ha andre sikkerheter, enn fremvisning av ører.
Hvis en ser bort i fra det tekniske rundt dette, er det viktig å også belyse hvordan det er å være personen som må fremvise et pass som ikke reflekterer en selv. Det er altfor mange som opplever å bli ledd av og latterliggjort av personen bak skranken ved passkontroll, spesielt utenfor Norge. Dette gjør at en føler seg nedverdiget og i en ubehagelig situasjon. Når en som til vanlig har ørene tildekket, skal vise disse frem, ligner en ikke seg selv lengre. Dette fører til at passkontrollen tar lengre tid. Jeg har fra min omgangskrets fått høre om situasjoner hvor personer har måttet snu i de automatiske slusene, eller hvor personen bak skranken har anklaget vedkommende for å ikke være samme person som på bildet, eller at de har måttet blitt ført til et avlukket rom for å kunne bekrefte at det er en selv på bildet. Dette tar unødvendig mye tid, samt at det blir en svært dårlig start på reisen. De blikkene, småpratingene samt latterliggjøringen en opplever fra de som sitter bak skranken, setter dypere spor enn en skulle trodd. En ung bekjent av meg, vil ikke lengre bruke passet sitt som legitimasjon, nettopp på grunn av opplevelsen vedkommende har hatt ved passkontroll.
Når veldig mange andre land klarer å opprettholde sikkerheten uten å måtte fremvise ører, er det vanskelig å skulle forstå begrunnelsen for hvorfor det er nødvendig å skulle ha bilder hvor ører vises. Når FNs luftfartsorganisasjon ICAO anerkjenner at haken, pannen og begge kinnene er synlige, bør også Norge anerkjenne dette. Det ligger tilstrekkelig med identitetsmarkører til grunn, hvor fremvisning av ører ikke burde være nødvendig. Dagens teknologi har blitt utviklet såpass at det kan gjennomføres automatisert ansiktsgjenkjenning gjennom «en-til-mange» søk mot ansiktsfoto. Slik automatisert ansiktsgjenkjenning benytter ikke ørene. I tillegg har norske myndigheter tilgang til personers fingeravtrykk som brukes til biometrisk sammenligning. Dette tilsier at bruk av teknologiske og biometriske løsninger, som norske myndigheter bruker i dag og jobber med å ta i bruk i enda større grad, eliminerer et eventuelt behov for synlige ører på ansiktsfoto (tatt fra høringsnotatet til Islamsk Råd Norge).
Oppsummert mener jeg at det ligger nok identitetsmarkører til grunn for at det ikke vil være nødvendig å skulle måtte fremvise ørene. Jeg krever med dette at forslag 3.2.6.2 Særlig om kravet til synlige ører fjernes.
I forskriftens punkt 3.2.6 Står det følgende: " Passforskriften § 4 tredje til femte ledd angir detaljerte krav til passbildet som skal sikre gjenkjennelighet og at bildet kan brukes til ansiktsgjenkjenning i en kontrollsituasjon ". For gjenkjenning benyttes biometrisk gjennkjenning, som av Store Norske Leksikon beskrives som gjenkjenning av et menneske etter ansikt, fingeravtrykk, iris, blodkarmønstre, stemme osv. ved hjelp av metoder (algoritmer) som regner på digitalt registrerte biologiske egenskaper. Slike algoritmer brukes av databaserte systemer for identitetskontroll.
Biometrisk gjenkjenning kan gjennomføres ved hjelp av (blant annet) ansiktsgjenkjenning, fingeravtrykk og talegjenkjenning. Per dags dato benyttes både ansiktsgjenkjenning og fingeravtrykk. Ansiktsgjennkjenning gjør at passkontrollen blir mer effektiv, og at passmisbruk blir vanskeligere. Ved de automatiske slusene med ansiktsgjenkjenning som kan benyttes av de over 18 år, vil det med de nye reglene om synlighet av ører, gjøre det vanskelig for de som benytter seg av hodeplagg. Da det er/vil være store avvik mellom passbilde (med synlige ører) og den ekte personen (hvor ørene vil være tildekket), vil ikke maskinene kunne gjenkjenne personen. Dette fører til at disse personene må benytte seg av de manuelle slusene ved passkontroll. Når hensikten er å effektivisere passkontroller, bidrar dette til motsatt effekt.
I dagens praksis benyttes det, som nevnt tidligere, blant annet fingeravtrykk. Dette er et biometrisk kjennetegn hvor ikke et eneste menneske har likt. Dette - i tillegg til underskrift, bilde av personen, samt andre fysiske kjennetegn - sikrer høy grad av sikkerhet for at det ikke begås identitetstyveri og slikt. Fremvisning av ører, vil bare føre til at bildet i passet og personen foran skranken ikke vil samsvare. Med dagens teknologi, er det fullt mulig å ha andre sikkerheter, enn fremvisning av ører.
Hvis en ser bort i fra det tekniske rundt dette, er det viktig å også belyse hvordan det er å være personen som må fremvise et pass som ikke reflekterer en selv. Det er altfor mange som opplever å bli ledd av og latterliggjort av personen bak skranken ved passkontroll, spesielt utenfor Norge. Dette gjør at en føler seg nedverdiget og i en ubehagelig situasjon. Når en som til vanlig har ørene tildekket, skal vise disse frem, ligner en ikke seg selv lengre. Dette fører til at passkontrollen tar lengre tid. Jeg har fra min omgangskrets fått høre om situasjoner hvor personer har måttet snu i de automatiske slusene, eller hvor personen bak skranken har anklaget vedkommende for å ikke være samme person som på bildet, eller at de har måttet blitt ført til et avlukket rom for å kunne bekrefte at det er en selv på bildet. Dette tar unødvendig mye tid, samt at det blir en svært dårlig start på reisen. De blikkene, småpratingene samt latterliggjøringen en opplever fra de som sitter bak skranken, setter dypere spor enn en skulle trodd. En ung bekjent av meg, vil ikke lengre bruke passet sitt som legitimasjon, nettopp på grunn av opplevelsen vedkommende har hatt ved passkontroll.
Når veldig mange andre land klarer å opprettholde sikkerheten uten å måtte fremvise ører, er det vanskelig å skulle forstå begrunnelsen for hvorfor det er nødvendig å skulle ha bilder hvor ører vises. Når FNs luftfartsorganisasjon ICAO anerkjenner at haken, pannen og begge kinnene er synlige, bør også Norge anerkjenne dette. Det ligger tilstrekkelig med identitetsmarkører til grunn, hvor fremvisning av ører ikke burde være nødvendig. Dagens teknologi har blitt utviklet såpass at det kan gjennomføres automatisert ansiktsgjenkjenning gjennom «en-til-mange» søk mot ansiktsfoto. Slik automatisert ansiktsgjenkjenning benytter ikke ørene. I tillegg har norske myndigheter tilgang til personers fingeravtrykk som brukes til biometrisk sammenligning. Dette tilsier at bruk av teknologiske og biometriske løsninger, som norske myndigheter bruker i dag og jobber med å ta i bruk i enda større grad, eliminerer et eventuelt behov for synlige ører på ansiktsfoto (tatt fra høringsnotatet til Islamsk Råd Norge).
Oppsummert mener jeg at det ligger nok identitetsmarkører til grunn for at det ikke vil være nødvendig å skulle måtte fremvise ørene. Jeg krever med dette at forslag 3.2.6.2 Særlig om kravet til synlige ører fjernes.