Dato: 31.05.2019 Svartype: Med merknad Det kgl. Kunnskapsdepartement PB8119 Dep 0032 Oslo Vår dato: 31.05.19 Høringssvar til endringer i forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning og forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning Vi viser til Kunnskapsdepartementets høringsbrev av 11.03.2019 vedrørende endringer i forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning og forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Våre kommentarer knyttes til høringsbrevets kapittel struktur med undertekst som peker på kapittel og paragraf i forslag til forskrift. 1. INNLEDNING Vi støtter at de fleste forskriftsbestemmelsene med hjemmel i fagskoleloven blir samlet i en forskrift og at korttittelen blir fagskoleforskriften. 2. GENERELLE BESTEMMELSER Forskriftens kapittel 1. Generelle bestemmelser Vi støtter forslagene til §1 Virkeområde, § 2 Definisjoner, og at private fagskoler gis mulighet til å delta i samordnet opptak, § 3. Vi mener dette vil kunne bidra til mer synlighet, bedre oversikt for studentene, mer likebehandling av studentene og økt effektivitet hos skolene. Videre støttes §4 innhenting og behandling av personopplysninger hos fagskolene. 3. BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER Vi støtter forslagene vedrørende innhenting av opplysninger som er personvernbelagt. 4. BESTEMMELSER OM OPPTAKSKRAV OG RANGERING Forskriftens kapittel 2. Opptakskrav § 6 Kvalifisering for opptak. Vi støtter at både fag- eller svennebrev, generell studiekompetanse eller realkompetanse skal kvalifisere for opptak til høyere yrkesfaglig utdanning. Innenfor helse- oppvekstfag er det klare føringer fra yrkesfeltet om at fagskoleutdanning skal være en videreutdanning fra yrkesfagene fra videregående skole. Opptakskravet om fag eller svennebrev er en viktig del av opptakskvaliteten til utdanningene, og gjør at studentene er rustet for å fullføre og bestå fagskoleutdanningene. Dette er store fag i videregående skole som gir et relativt godt rekrutteringsgrunnlag til sektoren. I en tid med større fokus og behov for etter- og videreutdanning er det grunn til å holde opptaksgrunnlaget vidt, slik at man fanger opp etterspørselen etter kortere tilleggsutdanning på tvers av høyere utdanning. Det er grunn til å tro at flere har behov for mer yrkesrettete utdanninger. Autorisasjon Departementet foreslår at "Fagskoleutdanninger der det kreves autorisasjon, sertifisering, eller godkjenning for opptak», må være forbeholdt kandidater som allerede har rett til å utøve yrket som fagskoleutdanningen gir en fordypning i. Selv om det er mange stillinger innen helseområdet som vil kreve en eller annen form for autorisasjon i bunn, slik som for eksempel barsel og barnepleie, så det er mange stillinger hvor autorisasjon ikke er et krav. Dette gjelder for eksempel psykisk helsearbeid og rusarbeid. Dersom disse skal ekskluderes fra å ta en fagskoleutdanning innen helsefag, vil det bety et tap for mange virksomheter som har et stort behov for å styrke kompetansen blant sine ansatte i årene framover. Fagskoleutdanningen vil miste en viktig målgruppe hvor nettopp fagskoleutdanningen har sin styrke – å løfte voksne mennesker sin kompetanse innen et område hvor det er store samfunnsmessige behov. Til gjengjeld må det være et skjerpet krav til at fagskolene gir klar og tydelig informasjon om hvilke stillinger studentene ikke vil være kvalifisert til grunnet autorisasjonskrav som følger av fagbrev og den aktuelle stillingen. Vi støtter ikke parentes (4) om at realkompetansevurdering ikke kan foretas for opptak til utdanninger der det stilles opptakskrav om yrkesgodkjenning, autorisasjon eller sertifisering. Vi mener det er viktig at opptaksgrunnlaget er bredt, gjennom å anerkjenne relevant realkompetanse som et opptakskrav, og bruke krav til autorisasjon (hjelpepleier/helsefagarbeider/omsorgsarbeider) som et opptakskrav der det er naturlig, på lik linje med fagbrev. Utdanningssystemet har endret seg og opptakskriteriene må gjenspeile dette. Som eksempel, så er hjelpepleierutdanningen (med autorisasjon som helsepersonell) blitt erstattet av helsefagarbeider med fagbrev. Fagskolene må også tydeliggjør hvilke stillinger studentene ikke vil ha autorisasjon til etter gjennomført utdanning og på hvilken måte studentene kan autoriseres. Utdanningen som sådan vil gi studiepoeng, men altså ikke automatisk kvalifisere for autorisasjon. §9 Opptak på visse vilkår (betinget opptak) Parantes (1) a) betinger vilkåret for opptak til fagskolen at søkeren har bestått eksamen i ett eller flere fag i videregående opplæring ila første semester etter opptak. Dersom studenten står i fare for å miste sin studieplass ved fagskolen dersom han/hun ikke består fagprøven i løpet av høstsemesteret dersom fagprøven ikke enda er avlagt kan virke begrensende. Vi foreslår at søkeren mister sin studieplass dersom han/hun ikke har fått bestått fagprøve/eksamen ila første studieår, dvs har gjennomført eksamen/fagprøve ila høstsemesteret eller vårsemesteret alt ettersom når det tilrettelegges for å gjennomføre fagprøve/eksamen. Forskriftens kapittel 3 Rangering ved opptak Innen helsefaglige utdanninger er søkerne i all hovedsak kvinner i 30, 40 og 50-årene, og deres primære kvalifikasjon for å vurdere opptak, utover fagbrev, er deres yrkeserfaring. Dette blir en skjønnsmessig vurdering som i liten grad egner seg for en automatisert rangering. Hvilke karakterer de hadde på videregående skole er for øvrig av liten betydning. For øvrig foregår rekruttering av disse studentene først og fremst gjennom et aktivt samarbeid med den enkelte fylkeskommune som arbeider for å tilby deres innbyggere gode tilbud om etter- og videreutdanning. Det er vanskelig for oss å ha en rangering, da det er et stort aldersspenn i våre søkergrupper, og utdanningssystemet har endret seg. Våre eldste studenter, har fått opptak på bakgrunn av autorisasjon, mens de yngste som fagarbeidere. Når det gjelder realkompetanse, så er det fortsatt mange assistenter/ufaglærte med mye realkompetanse som jobber i pleie- og omsorgsektoren. Helsefagskolene som kompetansehevende tiltak, vil også omfatte denne gruppen. Studenten må oppfylle ett av følgende tre opptakskriterier (likt for alle helsefagskoler med 10 ukers praksis): 1. Fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev fra utdanningsprogrammet Helsefagarbeider. 2. Autorisasjon som helsefagarbeider/hjelpepleier/omsorgsarbeider For begge de to første kriteriene anbefales det minimum ett års yrkeserfaring og at søker er over 19 år. 3. Realkompetanse: • Minimum 5 års dokumentert relevant arbeidserfaring og utdanning • Søkeren må fylle 23 år i opptaksåret I tillegg må det legges ved dokumentasjon på norskkunnskaper tilsvarende Norsk Vg1 studieforberedende, Norsk Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram eller bestått Norskprøve 3/B1 – nivå For helsefagskoler uten obligatorisk praksis kan utdanningen være aktuell for andre faggrupper som ergoterapeuter, vernepleiere, fysioterapeuter og sykepleiere. I tillegg til dokumentasjon på utdanning, må det da legges ved dokumentasjon på tre års arbeidserfaring. 5. POLITIATTEST Kapittel 4. Politiattest ved opptak til fagskoleutdanning Vi støtter forslaget om at politiattest skal kreves ved opptak, men ser utfordringer i at politiattesten kan være over 1,5 år gammel når praksis skal utøves. Vi foreslår derfor at det kan vises til politiregisterloven §43, hvor en kan etterspørre at det utleveres nye eller oppdaterte opplysninger før praksisperioden starter. 6. SKIKKETHET Vi mener det bør vurderes å forskriftsfeste hvilke fagskoleutdanninger som er underlagt skikkethetsvurdering, da det sannsynligvis vil gi større grad av forutsigbarhet for skolene og i tillegg ta hensyn til studentenes rettsikkerhet. §31 Skikkethetsnemd. Departementet foreslår at det skal stå på vitnemålet om utdanningen er underlagt en skikkethetsvurdering eller ikke. Vi foreslår at påføringen om skikkethetsvurdering avgrenses til fagområder hvor skikkethetsvurdering normalt vil være relevant – f.eks. innen helse, omsorg- og oppvekstfag. Kunnskapsdepartementet foreslår at det skal opprettes en skikkethetsnemnd med minst 9 representanter. Med tanke på at den ved mange fagskoler skal dekke flere fagområder og eventuelt flere geografiske regioner vil nemnda fort kunne bli vesentlig større for å leve opp til føringene fra departementet. Selv om det dannes en skikkethetsnemnd for flere fagskoler vil en slik stor nemnd bety en vesentlig økning i fagskolenes administrative oppgaver med tilhørende bruk av ressurser og kostnader. Kravet kommer på toppen av flere andre ordninger som krever ekstra ressurser fra fagskolene, slik som f.eks kravet om studentombud. Som departementet peker på er mange fagskoler små og vil ha problemer med å selv administrere en skikkethetsnemd som nevnt i høringsnotatet. Vi foreslår derfor at departementet får ansvaret for finansieringen av skikkethetsnemnden(e) i tillegg til studentombudet – på lik linje med at Kunnskapsdepartementet finansierer den nasjonale klagenemnden og at a) fylkeskommunene som ansvarlige for tilskuddet til fagskolene får ansvaret for å opprette skikkethetsnemder innenfor de ulike fagområdene. b) de fagskolene som ønsker det samarbeider om skikkethetsnemder Å gjøre en skikkethetsvurdering handler om å vurdere om studenten er egnet eller ikke ved å se på handlinger og væremåte. Hvordan det er mulig å vurdere det i korte nettbaserte studier på 30 studiepoeng som ikke inkluderer praksis der en verken ser studenten eller ved at vedkommende ikke trenger å være i arbeid blir svært utfordrende. I disse korte studiene bør det linkes opp mot eget arbeidssted, og basert på at en skikkethetsvurdering skjer derfra. Et krav en kan stille er at alle studentene som tas opp er i jobb, og at skikkethetsvurderingen gjøres i samarbeid med arbeidssted. De skisserte vurderingskriteriene er knyttet i stor grad opp mot atferd og opptreden som vi ikke har forutsetninger for å se. Vi kan risikere å gi en falsk trygghet ved at det fremkommer på vitnemålet at kandidaten er skikket uten at vi har hatt mulighet til å gjøre en fullgod vurdering. Studiene er i stor grad bygget opp med arbeidskrav og eksamener som caseoppgaver. Er departementet av den oppfatning at vurderingsarbeid knyttet til disse oppgavene ivaretar en skikkethetsvurdering? Skikkethetsvurdering er utfordrende å legge til fagskoler da læringsutbyttebeskrivelsene skal ligge på nivå 5.1 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. De i seg selv legger begrensninger for hva vi har mulighet til å vurdere. Vi mener at det kun er i studier med et omfang på 60 studiepoeng eller mer der det er tilknyttet praksis vi har mulighet til å gjøre en skikkethetsvurdering, og som da må skje i samarbeid med ekstern praksisveileder, faglærer og den fagansvarlige. Den løpende vurderingen vil da kunne foregå i tillegg og skje via arbeidskrav og eksamensinnleveringer. 7. TREÅRIG FAGSKOLEUTDANNING Ingen merknad. 8. NASJONAL KLAGENEMD FOR FAGSKOLEUTDANNING Ingen merknad. 9. KVALITETSSIKRING Vi støtter forslaget om å halvere uttalelsesfristen ved søknadsbehandling for akkreditering av fagskoleutdanning og for tilsyn med både akkrediterte fagskoleutdanninger og fagområdeakkreditering fra seks til tre uker. For at en slik tidsbegrensning skal virke etter sin hensikt er det nødvendig å sette krav også til NOKUTs svarfrist fra mottatt søknad slik at fagskolene skal kunne planlegge sin ressursbruk i forbindelse med søkeprosessen. Dette er nødvendig av hensyn til forutsigbarhet for fagskolene. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
