Dato: 07.06.2019 Svartype: Med merknad Fra: Treider Fagskoler AS., merkantile avdelinger Dato: 07.06.2019 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 11. Mars 2019 ut høring med forslag til ny forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning og endringer i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Fristen for å avgi svar på høringen er 7.6.2019. Departementet foreslår å samle flest mulig bestemmelser for fagskoler i én forskrift. Herunder foreslår departementet blant annet å forskriftsfeste nye bestemmelser om opptak til høyere yrkesfaglig utdanning, behandling av personvernopplysninger, skikkethetsvurdering, unntak for treårige fagskoleutdanning og overføre og oppdatere bestemmelser om akkreditering av fagskoleutdanning. Det kgl. Kunnskapsdepartement PB8119 Dep 0032 Oslo Vår dato: 07.06.19 Høringssvar til endringer i forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning og forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning Vi viser til Kunnskapsdepartementets høringsbrev av 11.03.2019 vedrørende endringer i forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning og forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Innspillene følger kapittelinndelingen i forslaget til den nye forskriftene. Å samle bestemmelsene i en forskrift mener vi gir mer tydelighet for sektoren. Det foreslåtte kortnavnet fagskoleforskriften synes også hensiktsmessig, gitt lovens kortnavn. Fagskolenes formål er å tilby en høyere yrkesfaglig utdanning som ligger på nivå over videregående opplæring, og forskriften må bygge oppunder dette. Kapittel 1 Treider fagskoler støtter at det innføres et samordnet opptak for de offentlige fagskolene som gjør søknadsprosessen for studenter mer oversiktlig, effektiv og likebehandlingen bedre. For studenter som velger å starte på studier med asynkront opptak, vil det ikke være mulig å forholde seg til samordnet opptak. Mange private fagskoler har rullerende opptak, inkludert Treider fagskoler, det vil derfor ikke være mulig å forholde seg til samme dato som samordnet opptak. Mange av våre studenter velger et kort praktisk studium på et mye senere tidspunkt, gjerne gjennom sommermånedene med opptak i august. Kapittel 2 I et perspektiv der livslang læring er et uttalt mål, har fagskolene en viktig posisjon ved å gi studentene en kompetanse som kan tas i bruk uten ytterligere opplæring, og som tertiærutdanning ligger på nivå 5 i kvalifikasjonsrammeverket. Det fordrer et opptakssystem som er fleksibelt nok til at mennesker kan bytte studieretning og yrkesfelt. Dersom kravet om at fagutdanning fra videregående skole skal ligge til grunn for opptak, vil det begrense mange studenters muligheter til å velge en fagskoleutdanning. En endret yrkesretning kan skyldes mange faktorer og studentene vil ikke nødvendigvis ha en realkompetanse innen fagfeltet de ønsker fagskoleutdanning innen. Det vil derfor være viktig at vi kan ta opp studenter med ulike studieretninger fra vgs, og ikke begrense det med bakgrunn i en utdannelse de startet når de var 16 år. For studenter ved Treider fagskoler kan dette gjelde studenter med ønske om en karriere innen merkantile fag som butikkledelse, reiseliv og regnskap. Vi ser det som et paradoks at studenter kan komme inn på høyskolestudier i de samme fagområdene, men bli stoppet av inntakskrav på fagskolenivå- fordi de mangler fagbrev, men i stedet har generell studiekompetanse. Vi mener det derfor må skilles mellom fagskoleutdanninger der det kreves autorisasjon og sertifiseringer, som bygger på en grunnkompetanse fra videregående opplæring – og fag der generell studiekompetanse fullstendig dekker den startkompetansen studentene behøver for å ha utbytte av et fagskolestudium. Dersom opptakskravene skal bygge på fag- og svennebrev fra videregående skole, vil det også innskrenke studentenes mulighet til å oppnå en tverrfaglig kompetanse, hvilket i et fremtidig kompetansesamfunn vil være ettertraktet. Departementet foreslår at realkompetansevurdering ikke kan foretas for opptak til utdanninger der det stilles opptakskrav til yrkesgodkjenning, autorisasjon eller sertifisering. For å sikre anvendelse av kompetansen fra fagskoleutdanningene er det viktig at opptakskravene også ivaretar annen lovgivning om sertifiseringer og autorisasjoner der dette er knyttet til et fagbrev. Krav om autorisasjon i enkelte yrker vil begrense opptaket for studenter uten grunnutdanningen. Vi mener dog at det kan være fagområder innen rusomsorg, psykiatri og ungdomsarbeid der kravet om autorisasjon ikke vil være nødvendig, og der det må være stor nytteverdi for studentene å ta en fagutdannelse. Kapittel 3 – Rangering ved opptak For studenter som velger studietilbud hos de private fagskolene, vil de bli løpende tatt opp så fremt de er kvalifiserte. Dersom et studietilbud blir fylt opp, har vi mulighet til å starte opp en parallell klasse- vi vil derfor ikke komme i den situasjon at vi må rangere søkerne våre. Dersom det må innføres et rangeringssystem, støtter vi bestemmelsen om rangering etter poengberegninger gjort på bestått videregående opplæring. Å gi ekstrapoeng for alder, militærtjeneste og kjønn kan også være aktuelt. Kapittel 4 og 5- Politiattest og skikkethet Det er ønskelig at fagskolestudier som underlegges skikkethetsvurderinger forskriftsfestes for å sikre forutsigbarhet for studenter og læresteder. Vi støtter en ordning der studier som har et naturlig behov for en skikkethetsvurdering, dvs innen pedagogiske fag, helsefag, oppvekstfag etc. får dette dokumentert på vitnemålet til studentene. Det vil være med på øke sektorens seriøsitet som utdanningsaktør. Vi støtter en ordning der det opprettes en skikkethetsnemnd på linje med den nasjonale klagenemnden. Kapittel 6 – Faglige bestemmelser Vi mener at departementet har en altfor streng tolkning av fagskoleutdanninger som kan utvides til tre år, også ut ifra føringene som ble gitt fra Stortinget. Det er arbeidslivets kompetansebehov som må være avgjørende for om en 3-årig fagskoleutdanning skal godkjennes eller ikke. NOKUT er det organet som er faglig best til å vurdere det. Erfaring viser at ny teknologi i løpet av få år kan skape både nye fagområder og yrker med tilsvarende behov for kompetanse. Digitalisering bidrar også til å øke kompetansebehovet innen eksisterende fagområder og yrker. Disse kompetansebehovene oppstår uavhengig av om det er knyttet en sertifisering eller autorisasjon til det aktuelle yrket som utdanningen skal kvalifisere for. I tillegg vil en slik begrensning som i dag er formulert hindre videreutvikling i fagskolesektoren. Å sikre tverrfagligheten innen fagutdanningene, vil kreve handlingsrommet som en treårig fagskoleutdanning gir. Det er ikke hensiktsmessig å tenke en fordypning innen en fagretning, men tvert i mot møte et fremtidig kompetansebehov med tverrfaglige kombinasjoner i fagutdanningen. Kapittel 8 – Kvalitetsutvikling og tilsyn Departementet mener at seks ukers pålagt uttalelsesfrist ved søknadsbehandling for akkreditering av fagskoleutdanning og for tilsyn med både akkrediterte fagskoleutdanninger og fagområdeakkreditering fører til at saksbehandlingstiden blir lengre enn nødvendig, og foreslår derfor å halvere uttalelsesfristen. For at en slik tidsbegrensning skal virke etter sin hensikt er det nødvendig å sette krav også til NOKUTs svarfrist fra mottatt søknad slik at fagskolene skal kunne planlegge sin ressursbruk i forbindelse med søkeprosessen. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
