Dato: 07.06.2019 Svartype: Med merknad Høringssvar om endringer i forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning og forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning – justert versjon Til: Nasjonalt fagskoleråd Fra: Avdeling Bilder Nordic School of Photography og SoFI – School of Fashion Industry under Treider Fagskoler. Dato: 06.06.2019 Sak: Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 11. Mars 2019 ut høring med forslag til ny forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning og endringer i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Fristen for å avgi svar på høringen er 7.6.2019. De to kreative avdelingene under Treider Fagskoler; Bilder Nordic School of Photography og SoFI – School of Fashion Industry, vurderer at forslagene fra Kunnskapsdepartementet vil ha en kraftig innvirkning på blant annet opptaksgrunnlaget for de kreative fagskolene, og ønsker derfor å levere et eget høringssvar. Departementet foreslår å samle flest mulig bestemmelser for fagskoler i én forskrift. Herunder foreslår departementet blant annet å forskriftsfeste nye bestemmelser om opptak til høyere yrkesfaglig utdanning, behandling av personvernopplysninger, skikkethetsvurdering, unntak for treårige fagskoleutdanning og overføre og oppdatere bestemmelser om akkreditering av fagskoleutdanning. Det kgl. Kunnskapsdepartement Vår dato: 06.06.2019 PB8119 Dep Deres dato: XX.XX.XXXX 0032 Oslo Vår ref. Deres ref. Høringssvar til endringer i forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning og forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning Vi viser til Kunnskapsdepartementets høringsbrev av 11.03.2019 vedrørende endringer i forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning og forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. De kreative avdelingene under Treider Fagskoler; Bilder Nordic School of Photograpy og SoFI – School of Fashion Industry, følger nedenfor. Innspillene følger kapittelinndelingen i forslaget til den nye forskriften. Departementet ønsker at de fleste forskriftsbestemmelsene med hjemmel i fagskoleloven blir samlet i én forskrift, fagskoleforskriften. Dette mener vi vil være positivt for fagskolene. Departementet foreslår å innføre korttittelen "fagskoleforskriften" for forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning i samsvar med lov om høyere yrkesfaglig utdanning som har korttittel "fagskoleloven". Vi opplever at kortnavnet er naturlig og vil fungere godt. Kapittel 1 – Generelle bestemmelser Som privat fagskole mener vi det er viktig at de private skolene beholder retten til å praktisere rullerende opptak. Dette er vesentlig for å beholde en forutsigbarhet knyttet til hvilke klasser som vil startes opp hvert semester, og dermed kunne forberede nye semestre tidligere det som kommer frem via Samordna Opptak. Det er allikevel verdifullt for den enkelte private fagskole å ha mulighet til å gjennomføre felles opptak via SO, da dette vil kunne lette betraktelig på administrative kostnader og sikre en likebehandling av søkere. Dette mener vi bør være opp til den enkelte private fagskole å vurdere, basert på organisasjonsstruktur og erfaring med opptak. Kapittel 2 – Opptakskrav Som tilbyder av en rekke ulike kreative utdanninger har vi lang erfaring med vurdering av søkere. Som en liten aktør har vi også hatt privilegiet av å følge den enkelte student hele veien fra søknad, til opptak, gjennom studiet og til eksaminering. Vår gjentatte erfaring er at muligheten til å gjennomføre et kreativt, praktisk studieløp, uavhengig av tidligere karrierevalg, må være en likeverdig mulighet som å forfølge en teoretisk høyere utdanning. Vi uttaler oss videre kun basert på egne fagområder, da vi forstår at for fagområder med krav til sertifisering eller autorisasjon kan det være riktig og nødvendig å basere opptak på spesifikke fagområder fra videregående utdanning. For våre fagområder (fotografi, film, visuell innholdsproduksjon, 3D-design og animasjon, mediedesign, motedesign, moteindustri, motekonsulent, motekommunikasjon, interiør og retail design) som alle kjennetegnes av kreative prosesser, er ikke dette behovsprøvd, men tradisjonsstyrt. Vi mener derfor at det å begrense opptaksgrunnlaget til fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse skaper et unødig hinder for hvem som kan søke kreative fagskoleutdanninger. Annen høyere utdanning er ikke bundet til det samme kravet om spesialisert utdanning fra videregående skole. Dette skaper en ugunstig diskriminering av fagskoler. Eksempelvis kan en søker risikere å måtte vente fem år med å gå ønsket vei dersom han eller hun ønsker en praktisk rettet utdanning, fremfor å komme raskt i gang med en konkret utdanning som kan føre ut i jobb. Angående kapittel 2 paragraf 6, så står det i punkt tre at utdanninger i fag eller fagområder som i videregående opplæring fører til fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse, skal fagskolenivå bygge på fag- eller svennebrevet, yrkeskompetansen eller tilsvarende realkompetanse. Noen yrker har krav til sertifisering eller autorisering, og da er disse opptakskriteriene nyttige. Svennebrev for fotograf er basert på en gammel tradisjon fra tiden da fotografi ble betraktet som et håndverk. Svennebrevet har i dag kun en tradisjon i et snevert felt, forbundet med fagfotografen i det klassiske portrettstudio. I dag er fotografi den form for historiefortelling som dominerer våre digitale flater og sosiale medier, og hvor karrierer best skapes ut fra et engasjert kunnskapsperspektiv. Et engasjert menneske med alternativ erfaring, det være seg samfunnsfag eller vitenskapelig forståelse for vår tids problematikker, slik som Greta Thunberg har blitt et symbol på, er morgendagens visuelle historiefortellere. Med dagens teknologiske utvikling ser vi ingen fordel ved å begrense samfunnets visuelle kultur til en historisk sneverhet som ikke er i takt med dagens behov eller morgendagens krav. Bildebruken i samfunnet har eksplodert de siste 10 årene, og yrket i dag har liten sammenheng med den gamle tradisjonen som svenneprøven fra videregående skole representerer. For noen av våre utdanninger er også det å måtte rekruttere basert på svennebrev rett og slett ikke bærekraftig. Dagens videregående skole går i stadig større grad i retning av mer generiske linjer, som kan krysses på tvers. Mange elever ønsker å beholde valgfriheten i studievalg på høyere utdanning, og velger derfor å ta generell studiekompetanse, uvitende om at dette kan være til hinder for å velge en praktisk utdanning. Er det riktig å begrense yrkesfaglige studiemuligheter basert på hvilken linje du velger å gå når du er 15 år? Den modenheten som en elev ved videregående utdanning oppnår med generell studiekompetanse mener vi er tilstrekkelig til å få solid utbytte av en fagskoleutdanning. Videre mener vi at det i kreative utdanninger er mange andre kvaliteter som spiller inn, enn det å ha noe forhåndskunnskap innen visuelle fag eller programvare. Vi lever i dag i et samfunn hvor vi orienterer oss visuelt fra barnsben av, som etter vår erfaring automatisk gir den visuelle forkunnskapen som trengs. Samtidig har vi blitt en nasjon med digitalt kompetente innbyggere, og tilgjengelig programvare og teknologi har blitt allmenn. Når teknologi fører til økt automatisering, vil mange tradisjonelle arbeidsplasser forsvinne. Behovet for kreative og skapende mennesker blir dermed også større, noe som står i kontrast til konsekvensen av en innsnevring i mulighetsrommet for realkompetansevurdering. Vårt siste innspill knyttet til opptaksgrunnlag for kreative fagskoleutdanninger, og hvorfor vår erfaring er at denne bør være åpen og inkluderende, er knyttet til studenter som har hatt vanskelig for å finne seg til rette i videregående utdanning. Vi har mange (og stolte!) eksempler på studenter som hatt noen utfordrende år i ordinær videregående utdanning, hvor det er mye teoretisk og stillesittende arbeid. Det er naturlig at mange som sliter med teori trekkes til praktiske og kreative utdanninger. At disse videre skal diskrimineres ved å fratas muligheten til en praktisk utdanning frem til fylte 23 år øker risikoen for at disse studentene faller utenfor utdanningssystemet og arbeidsmarkedet. Forslaget i lovteksten ser ut til å ta vekk muligheten å forfølge egenutviklet kreativitet inn i yrkesfaglige utdanninger, hvor alternativet ofte blir tiltak gjennom NAV og en plass utenfor samfunnet. Det er urimelig samfunnsøkonomi å kaste bort talenter som ikke passer A-4 samfunnet ved å sette dem på ventebenken i fem år, hvor både selvlærte ferdigheter og selvtillit forvitrer. Det er ingen naturlig aldersbegrensning for kreativitet, og ved vurdering av opptaksprøve bør søkerens kompetanse og kvalifikasjoner veie tyngre enn alder. Dette kan løses enten ved å vekk fra 23-års-regelen for realkompetansevurdering, eller ved å skape en bredere kategori med unntak fra regelen ved å innlemme kreative studier under kunstfaglige utdanninger. I så fall bør det ikke være en stram begrensning på hvor mange som kan tas opp under dette unntaket. 10 % forslaget er for snevert. Dersom kravet til å basere opptak på spesifikke fagområder fra videregående utdanning opprettholdes er vårt innspill at det må være mulig for kreative fagskoler å gjøre realkompetansevurdering fra fylte 19 år, altså bli betraktet under unntaket for estetiske studier. Vedr. Kunstfaglige utdanninger Som beskrevet ovenfor er vår mening at opptak til fagskoleutdanning ikke bør være begrenset til et fag- eller svennebrev, eller en spesifikk studieretning i videregående utdanning. Dersom dette allikevel blir tilfellet, er det essensielt for de kreative skolenes videre livsgrunnlag at grunnlaget for hva som ansees som en kunstfaglig fagskoleutdanning vurderes nøye. Kunst i dag kommer i en bred variasjon av medium, og vi mener det er kreativiteten som ligger til grunn som bør være avgjørende for om en fagskole for unntak fra kravet om at en søker må være 23 år eller eldre for opptak på grunnlag av realkompetanse. Kreativitet og skapervilje er ikke aldersbestemt, og det gir derfor ikke mening å begrense yngre søkeres videre studiemuligheter basert på dette. Opptaksprøver, som normalt praktiseres ved kreative utdanninger, bør kunne benyttes for vurdering for opptak uavhengig av alder. Kapittel 3 – Rangering ved opptak Rangering ved opptak basert på et poengsystem som omfatter fullført og bestått videregående opplæring, ekstrapoeng for svennebrev, og prioritering av eldre studenter over yngre oppfatter vi som en fornuftig måte å behandle søkerne på. Dersom denne ordningen skal være relevant for alle fagskoleutdanninger bør også opptaksprøve rangeres inn som en del av poengsystemet. For kreative fagskoleutdanninger er opptaksprøver blant de viktigste pekepinnene på studentens kvalifikasjoner, og vi mener derfor det bør være et system som også ivaretar dette. Det presiseres at dette kun vil være aktuelt for fagskolene som gjennomfører opptak via SO, og at vi mener private fagskoler må beholde retten til å gjennomføre rullerende opptak, som beskrevet i kapittel 1. Kapittel 6 – Faglige bestemmelser Dagens arbeidsmarked ser i liten grad ut til å være oppmerksom på at fagskoleutdanninger eksisterer, og hva de innebærer. Stillinger innen våre fagområder utlyses normalt sett med krav til minimum tre år høyere utdanning, gjerne også krav til bachelorgrad eller mastergrad, kombinert med praktisk erfaring. Her mener vi det er en lang vei å gå i bevisstgjøringen rundt fagskolenes posisjon, noe vi er glade for at er på dagsordenen. Allikevel er dagens situasjon at fagskolestudenter i praksis ekskluderes på formelt grunnlag før de i det hele tatt får mulighet til å søke. Vi mener derfor at muligheten for treårig fagskoleutdanning bør utredes ytterligere, og ikke begrenses så stramt som forslaget fra KD beskriver. Dette mener vi vil være med på å sidestille fagskoleutdanning med øvrig høyere utdanning, både blant befolkningen og i arbeidsmarkedet. Kreative utdanninger, som eksempelvis fotografyrket eller motedesigneren, drives i dag sterkt frem av den teknologiske utviklingen. Den historiske rollen, tradisjonen og håndverket endrer seg sakte, mens teknologien vi benytter endrer seg raskt. Det er eksempelvis få yrker som har endret seg så markant som fotografens, hvor leveranser i dag kan være alt fra studioportrettet til 360 fotografier og montasje gjennom fotogrammetri for virtuelle rom. Vi ser derfor at muligheten for et tredje år, er også den beste anledningen til å absorbere nye teknologiske krav for i dag og fremtiden, da rammen på to år er «brukt opp» for å ivareta gårsdagens krav. Nye krav tilkommer, mens gamle forventninger består. Vårt innspill er at fagskolenes samfunnsrolle og utdanningenes status styrkes, dersom treårig utdanning ikke begrenses slik som forslaget er i dag. Vi forstår forskriften som et ønske om å heve statusen og styrke fagskoleutdanningene, og har derfor vanskelig for å forstå hvorfor de praktiske høyere utdanningene må begrenses i varighet, sammenlignet med de teoretiske høyere utdanningene. Kapittel 8 – Kvalitetsutvikling og tilsyn Kunnskapsdepartementet legger her frem argumentasjon for en innsnevring av pålagt uttalelsesfrist ved søknadsbehandling for blant annet akkreditering av fagskoleutdanning. Vi er enige i at det er et behov for å begrense tiden som brukes på saksbehandling, men mener at dette også må forankres med tydeligere tidsfrister for NOKUTs behandling av søknader, slik at fagskolene kan planlegge og disponere nødvendige ressurser for rask behandling av tilsvar. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
