Dato: 25.02.2025 Svartype: Med merknad 1 Innledning Norsk Industri viser til Nærings- og fiskeridepartementets høringsnotat datert 28. november 2024, og takker for muligheten til å gi høringssvar til saken. Norsk Industri representerer en rekke industribransjer, herunder et stort mangfold av industribedrifter over hele landet som har oppdrettsnæringen som viktig kunde. Våre medlemmers erfaring og bredde gir et solid grunnlag for å vurdere både praktiske og strategiske aspekter ved regelverket, og Norsk Industri ser positivt på arbeidet som gjøres for å sikre et fremtidsrettet og effektivt regelverk for havbruk til havs. Bransjeforeningen Havbruksleverandørene består av bedrifter som leverer varer og tjenester til oppdretter, herunder åpne og lukkede løsninger, samt teknologi for havbruk til havs (HTH). I 2021 ble HTH-medlemmene samlet i en egen «havbruk til havs»-gruppe, bestående av Aker Solutions, Aibel, SalMar Aker Ocean, Utror, Viewpoint Seafood med flere. I senere tid har også ABB sluttet seg til gruppen. Våre konkrete synspunkter i høringsinnspillet er ment som et overordnet supplement til de mer detaljerte innspillene som fremgår av våre medlemmers egne høringssvar. På vegne av våre medlemmer ser Norsk Industri frem til en fortsatt god dialog med departementet og øvrige myndigheter i det videre arbeidet, og vi stiller oss gjerne til disposisjon for nærmere dialog om de aspektene som berøres i innspillet. 2 Norsk Industris overordnede syn på realiseringen av havbruk til havs Norsk Industri viser innledningsvis til tidligere høringssvar vedrørende blant annet utredningsprogram for havbruk til havs, overordnet konsekvensutredning for havområdene Norskerenna sør, Frøyabanken nord og Trænabanken m.fl. Vårt utgangspunkt er fortsatt at det skal utvikles en fremtidsrettet havbruksnæring til havs som kommer hele samfunnet til gode, og som samtidig ivaretar og balanserer hensynene til eksisterende og nye havnæringer, miljø, fiskevelferd og ellers interesser. Vi mener derfor at utviklingen av havbruk til havs skal bygge på følgende åtte prinsipper: Prioritering av rett areal. De naturgitte betingelsene varierer også ute i havet, og havstrømmer og temperaturforhold gjør noen områder mer egnet enn andre. Samtidig trengs areal til å etablere biosikker drift med tilstrekkelig avstand mellom enheter, brakkleggingssoner og havområder som bidrar til å sikre et ansvarlig husdyrhold. Forutsigbarhet. Tilstrekkelig forutsigbarhet i rammebetingelser, herunder produksjonsvolum, skatt og varighet til lisenser. Særlig viktig er det at arealene som lyses ut må være store nok for skalering av produksjon til at enkeltaktører kan legge til rette for en lønnsom helårlig drift. Modne aktører. Etablering av havbruk til havs må planlegges og driftes av aktører med tilstrekkelig modenhet og gjennomføringsevne. Strenge prekvalifiseringskrav sikrer at bare aktører med slik kapasitet er aktuelle i søknadskonkurransene, og får utvikle arealene gjennom robuste prosjekt basert på faglige funderte funksjonskrav i regelverket. Produksjon på fiskens premisser (herunder plan for utvikling og drift av komplett verdikjede). Husdyrhold ute i havet forutsetter at infrastruktur, tekniske løsninger og produksjon er basert på nødvendige biologiske forutsetninger. Det må foreligge en plan som også inkluderer øvrig verdikjede. Aktørene må ha en operasjonsfilosofi og plan for utbygging og drift som tar høyde for de utfordringene en kan møte i produksjonen til havs. Helhetlig sikkerhetsstyring. Produksjonen må skje med god sikkerhet for folk, fisk, tekniske installasjoner og ytre miljø. Driften må baseres på en gjennomtenkt sikkerhetsfilosofi. Tilstrekkelig sikkerhetsnivå etableres gjennom god barrierestyring og kontinuerlig forbedring. Dette forutsetter modenhet og gode planer for utbygging og drift hos aktørene. Helhetlig og koordinert forvaltning. Utvikling av arealer til havs for havbruk er store og komplekse prosjekt- og verdikjeder. Myndighetsutøvelsen må sees i sammenheng mellom etatene og være basert på tung faglig kompetanse, slik at hensynet til mennesker, fisk, materielle verdier, og ytre miljø samordnes godt og tidlig nok. Myndighetene må være tidlig involvert og gi tilbakemeldinger ved utarbeidelse av plan for utbygging og drift som bidrar til realistiske prosjekt og støtter opp under gjennomføringsevnen til aktørene. Sameksistens/ringvirkninger. Havbruk til havs skal finne sin plass i samspill med andre aktører og interesser ute i havet. Selv om prosjektene i utgangspunktet vil kreve store areal, vil det være gode muligheter for sameksistens, og samarbeid om viktige forhold som forsyning og beredskap. Havbruk til havs vil også forsterke ringvirkningene fra maritim og marin næring langs kysten. Kunnskapsutvikling. Havbruk er en kunnskapsintensiv industri og det må investeres tungt i videreutvikling av kunnskap om produksjonsbiologi og miljøinteraksjoner i forbindelse med etablering av havbruk til havs. Det bør etableres tilskudds- og stønadsordninger til teknologi- og verdikjedeutvikling for aktører som ønsker å realisere havbruk til havs. 3 Innspill til høringen Norsk Industri støtter det grunnleggende behovet for et eget teknisk regelverk for havbruk til havs, i tråd med departementets vurdering av at nye og mer eksponerte lokaliteter i åpent hav stiller større krav til robusthet, sikkerhet og risikostyring enn tradisjonelt kystnært oppdrett. Vi mener det er positivt at forslaget legger opp til et helhetlig perspektiv som omfatter sikkerhet for personell, fiskevelferd, miljø og materielle verdier. Havbruk til havs er fremdeles i en tidlig fase med utvikling av ulike konsepter, inkludert nedsenkbare enheter, merder med nytt design og større, helintegrerte anlegg. For å støtte innovasjon og nye løsninger bør regelverket være funksjonsbasert og teknologinøytralt – med tydelige målkrav til sikkerhet, fiskevelferd og miljø, uten å spesifisere bestemte teknologiske løsninger. 3.1 Støtte til etableringen av et robust, fleksibelt og teknologinøytralt regelverk Norsk Industri støtter utviklingen av et regelverk som er både robust og fleksibelt, og som kan tilpasses fremtidige teknologiske fremskritt og endrede operasjonelle forhold. Dette er særlig viktig for en næring som er i rask teknologisk utvikling, hvor nye innovasjoner og metoder stadig utfordrer eksisterende praksis og regelverk. Det tekniske regelverket bør derfor bygges på følgende prinsipper: Robusthet og fleksibilitet: Regelverket må være robust nok til å håndtere varierte og krevende maritime miljøer og skal være fleksibelt for å kunne omfavne endringer i teknologi og driftsforhold uten hyppige revisjoner. Dette vil bidra til å redusere administrativ byrde, og gi bedrifter klarhet og forutsigbarhet i deres operasjonelle planlegging. Teknologinøytralitet: Ved å implementere teknologinøytralitet, sikres det at regelverket ikke begrenser bruken av spesifikke teknologier, men heller setter funksjonelle krav som kan møtes gjennom en rekke teknologiske løsninger. Dette prinsippet er essensielt for å fremme innovasjon og sikre at driftskonsepter og havbruksteknologier forblir konkurransedyktige i et globalt marked. Fremme innovasjon: Regelverket må legge til rette for og oppmuntre til innovasjon og teknologisk utvikling. Det bør tillate og støtte implementering av nye teknologier og operasjonsmetoder som kan redusere risiko, øke produktiviteten og bidra til redusert fotavtrykk. Sikkerhetsstandarder: Høye sikkerhetsstandarder er avgjørende, spesielt gitt de komplekse og ofte farligere arbeids- og driftsforholdene som finnes til havs. Regelverket må sikre at driftskonsepter og teknologiske løsninger oppfyller strenge sikkerhetsstandarder for å beskytte både mennesker, fisk og ytre miljø. Bærekraftig praksis: Regelverket bør støtte opp under bærekraftige praksiser som reduserer miljøpåvirkning og fremmer ansvarlig bruk av havressurser. Etter Norsk Industris vurdering fremstår det foreslåtte regelverket som både fleksibelt og teknologinøytralt. Videre vurderer vi at det er tatt en god tilnærming til innovasjon gjennom sin funksjonsbaserte struktur, og at spesifikke utfordringer og sikkerhetskrav tilknyttet havbruk til havs er adressert på en god måte. Norsk Industri ønsker også presisere at det er viktig at regelverket blir utformet og operasjonalisert i nært samarbeid med næringen for å sikre at det ikke bare reflekterer myndighetenes mål om regulering, men også industriens behov og realiteter. Et slikt samarbeid vil sikre at regelverket forblir relevant og effektivt over tid, samtidig som det støtter opp om en sunn og bærekraftig utvikling av ny industri til havs med tilhørende verdikjede. 3.2 Forutsigbarhet og klare regulatoriske rammer For å støtte langsiktig investering og utvikling av havbruk til havs, understreker Norsk Industri behovet for forutsigbarhet i det regulatoriske landskapet. Klare og stabile rammevilkår inkludert teknisk regelverk er avgjørende for å oppmuntre til investeringer og bidra til størst mulig verdiskaping i denne nye havnæringen. Vi mener derfor følgende prinsipper må ligge til grunn: Langsiktig planlegging: Regelverket bør utvikles med en lang horisont i tankene, og eventuelle justeringer bør både forankres og annonseres i god tid i forkant av en implementeringsperiode. Dette vil hjelpe virksomhetene i å planlegge og tilpasse seg nye krav uten forstyrrelser i drift eller unødvendige kostnader. Transparent prosess: Utforming og eventuelle endringer i regelverket bør følge en tydelig og transparent prosess med bred involvering fra alle berørte parter, inkludert aktørene (operatørene), leverandørindustrien og andre interessenter. Regelmessig dialog: Vi oppfordrer til etablering av regelmessige dialogmøter mellom regulatoriske myndigheter, aktørene (operatørene) og relevante industriaktører. Disse møtene kan fungere som en plattform for å diskutere potensielle endringer, utfordringer i næringen, og muligheter for forbedringer i regelverket. Veiledning og støtte: For nye og eksisterende aktører (operatører) og tilknyttede nøkkelvirksomheter bør det tilbys veiledning og støtte i forståelsen og implementeringen av regelverket. Dette er spesielt viktig i en næring hvor teknologisk utvikling skjer raskt, og hvor nye deltakere er ventet å komme til over tid. Evaluering og justering: Det er essensielt at regelverket evalueres regelmessig for å sikre at det fortsatt er relevant og effektivt gitt den ventede teknologiske og operasjonelle utviklingen. Dette bør inkludere en vurdering av om regelverket fremmer ønskede utfall, og justeringer bør gjøres der det er nødvendig. Basert på Norsk Industris gjennomgang av det foreslåtte tekniske regelverket, synes mange av disse prinsippene å være godt adressert. Likefullt ser vi rom for forbedring, spesielt i forhold til transparente prosesser og regelmessig dialog mellom forvaltning og næring. Spesifikt mener Norsk Industri at det er viktig at gode strukturer etableres for å formalisere interaksjonene mellom myndigheter, aktører (operatører) og nøkkelaktører i industrien, og at det gjennom forutsigbart, metodisk og kontinuerlig arbeid sikres at regelverket kontinuerlig reflekterer den til enhver tid gjeldende kunnskap, samt teknologiske og operative endringer. En klarere forpliktelse til regelmessig revisjon, samt styrket veiledning og støtte fra myndighetene, ville ytterligere styrke tilliten og samarbeidet mellom industrien og regulatoriske myndigheter i både realiserings- og oppskaleringsfasen av havbruk til havs på norsk sokkel. Petroleumsnæringen har gjennom flere tiår høstet verdifulle erfaringer med formalisert dialog mellom industri og myndigheter, blant annet i forkant av store utbyggingsprosjekter. Eksempelvis har Plan for utbygging og drift (PUD)-prosessen vist at tidlig samhandling og kontinuerlige møter kan avdekke og løse regulatoriske og tekniske utfordringer før investeringene gjøres. Et tilsvarende opplegg for havbruk til havs – med regelmessige møter og klargjørende veiledning fra relevante tilsynsmyndigheter – vil kunne gi operatører, leverandører og investorer bedre forutsigbarhet. En tilsvarende PUD-struktur for havbruk til havs vil ikke bare gi næringen forutsigbare rammer og transparente prosesser, men også styrke tilliten mellom næring og myndigheter ved at begge parter møtes med en klar forståelse av krav, mål og ansvarsfordeling i forkant av realisering. For havbruk til havs kan dette bety: Innledende «oppstartsmøter» mellom operatør og myndigheter, hvor relevante tilsynsorgan gir tydelige signaler om hvilke hensyn som må adresseres og krav som vil bli vektlagt. Forhåndsavklaringer av sentrale spørsmål knyttet til teknisk regelverk, arbeidsmiljøkrav eller miljøhensyn, slik at misforståelser eller forsinkelser senere i realiseringsprosessen reduseres. Tydelig koordinerings-, rolle- og ansvarsdeling mellom forvaltningsorgan som eksempelvis Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Arbeidstilsynet/Havindustritilsynet og Sjøfartsdirektoratet, slik at aktørene vet hvor de kan henvende seg – og hvem som har ansvaret for å koordinere dette arbeidet på forvaltningsnivå. Ved å legge opp til slike forutsigbare, trinnvise prosesser vil HTH-aktører som vinner frem i konkurransen om forhåndstilsagn få et tydeligere bilde av hvordan prosjekter evalueres og hvilke dokumentasjonskrav som gjelder. Samtidig får myndighetene mulighet til å veilede operatørene i en tidlig fase. Resultatet er en mer effektiv saksbehandling, redusert risiko for kostbare omprosjekteringer og en tillitsskapende samhandling mellom næring og forvaltning. 3.3 Samarbeid For å sikre effektiviteten og relevansen av det nye regelverket for havbruk til havs, legger Norsk Industri stor vekt på viktigheten av samarbeid og kunnskapsdeling mellom regulatoriske myndigheter og industrien. Dette samarbeidet er essensielt for å utvikle og implementere et regelverk som effektivt adresserer både dagens utfordringer og fremtidige behov i bransjen. I løpet av 2023 og 2024 har Havbruk til havs-gruppen i Norsk Industri tatt initiativ til å arrangere "Havbruk til havs"-fagdager. Disse arrangementene har samlet deltakere fra regulatoriske myndigheter, akademia og industrien for å fremme dialog og utveksling av kunnskap og erfaringer. Vi foreslår følgende tiltak for å videreføre og styrke disse initiativene: Klar ansvarsplassering: Det må etableres et nytt helhetlig regulatorisk rammeverk som legger til rette for tydelige mål, klar ansvarsplassering, og institusjonalisert samarbeid mellom myndigheter og aktører om kunnskapsutvikling. Her kan det hentes læring fra havvind og petroleum slik fremhevet i dette avsnittet, men må tilpasses havbruk til havs. Etablering av varige samarbeidsforum: Opprettelse av en eller flere relevante samarbeidsforum som inkluderer representanter fra regulatoriske myndigheter, havbruksnæringen, teknologileverandører, forskningsinstitusjoner, og andre relevante aktører. Denne eller disse gruppene vil fungere som et forum for løpende dialog, hvor man kan diskutere nye forskrifter, teknologiske fremskritt, og operative utfordringer. Også her kan det hentes læring fra havvind og petroleum, men må tilpasses havbruk til havs. Tekniske seminarer og workshops: Gjennomføring av regelmessige møter, seminarer og workshops hvor industrirepresentanter og regulatorer kan utveksle kunnskap, diskutere beste praksiser, og utforske nye løsninger sammen. Dette vil ikke bare styrke forståelsen mellom ulike parter, men også bidra til at regelverket holder tritt med teknologiske og operative endringer. Forsknings- og utviklingsinitiativer: Stimulering av samarbeid om forsknings- og utviklingsprosjekter som fokuserer på nøkkelutfordringer i havbruk til havs. Dette kan inkludere alt fra miljøpåvirkning og dyrevelferd til teknologisk innovasjon og forbedringer i driftseffektivitet. Norsk Industri mener at en økt innsats for formalisering og videreutvikling av samarbeidsstrukturer som "havbruk til havs"-fagdagene vil være avgjørende for å sikre en fremtidsrettet, sikker og bærekraftig havbruksindustri til havs. Vi oppfordrer derfor myndighetene til å snarest formalisere og ta et tydelig eierskap til de ulike samarbeidsarenaene, og mener at en offisiell og regelmessig samarbeidsarena mellom myndigheter, industri og akademia vil være avgjørende for å sikre en trygg, bærekraftig og lønnsom realisering av havbruk til havs over de kommende årene. I petroleumsnæringen har flere faste samarbeidsarenaer, som eksempelvis Regelverksforum og Sikkerhetsforum , vist seg å være effektive verktøy for koordinert erfaringsutveksling mellom myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere. Gjennom jevnlige møter og et tydelig mandat – blant annet å identifisere forbedringspunkter i regelverket og bidra til gjensidig kompetanseheving – har disse forumene bistått i å forene operasjonelle hensyn med myndighetskrav. Norsk Industri ønsker ikke bare å oppfordre til etablering av formaliserte samarbeidsforum for havbruk til havs, men også aktivt bidra til at disse forumene lykkes. Vi er forpliktet til å støtte opprettelsen og drift av disse strukturene, og vil tilby sin kompetanse og ressurser for å bistå i planlegging, organisering og gjennomføring av disse samarbeidsforumene dersom det er ønskelig fra forvaltningens side. 4 Valg av arbeidsmiljøregelverk for arbeidstakere i havbruk til havs Norsk Industri støtter departementets vurdering om at havbruksaktivitet til havs bør reguleres etter arbeidsmiljøloven, på samme måte som annen stedbunden industriaktivitet på norsk sokkel. Siden anleggene ofte ligger fast over lengre perioder uten mulighet for enkel forflytning, anser vi arbeidsmiljøloven som en forutsigbar og hensiktsmessig ramme for HMS-arbeidet, i tråd med etablerte praksiser for sikkerhetsstyring på norsk sokkel. På basis av dette ser Norsk Industri også det naturlig at Havindustritilsynet er tilsynsmyndighet, og at de får ansvaret for koordinering av tilsynet med sikkerhetsstyring innenfor havbruk til havs. Samtidig anerkjennes det at maritimt regelverk kan være et relevant supplement for visse tekniske løsninger eller bestemte operasjoner (og støtteaktiviteter til havs), men at den overordnede HMS-reguleringen bør bygge på arbeidsmiljøloven for å skape forutsigbarhet og en effektiv samordning av tilsynsmyndighetenes oppfølging. En slik løsning vil dessuten spille godt på lag med eksisterende bransjeerfaring, noe som vi anser som positivt for realiseringen av en ny næring til havs. Det er likevel avgjørende at regelverket og tilhørende veiledning tilpasses de spesielle forholdene i havbruk til havs, og at det gis rom for å hente inspirasjon fra maritim og petroleumsrelatert kompetanse, standarder og klasseselskaper der dette bidrar positivt til sikkerhets- og kvalitetsarbeidet. 5 Oppsummering og avslutning Norsk Industri mener at etablering av et helhetlig, funksjonsbasert regelverk for havbruk til havs vil være et sentralt steg for å realisere potensialet i denne fremtidige næringen. Vi støtter departementets overordnede linjer i regelverksarbeidet og fremhever behovet for tydelig koordinering, teknologinøytrale funksjonskrav og en risikobasert tilnærming. Sentralt i vårt innspill er oppfordringen til et sterkere samarbeid og økt kunnskapsdeling gjennom formaliserte strukturer. Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
