Dato: 22.05.2019 Svartype: Med merknad Høringssvar – NOU 2018:18 Trygge rammer for fosterhjem Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet (BiA) ønsker med dette å komme med innspill til NOU 2018:18 om Trygge rammer for fosterhjem. BiA er en fag- og interessegruppe for barnevernspedagoger i Akademikerforbundet, som er en del av Unio. Vårt fokus er rettet mot utsatte barn, unge og deres familier, og barnevernspedagogens kompetansebidrag og samfunnsmandat. Innledning BiA mener det er et viktig arbeid som er gjennomført i NOU 2018:18 for å sikre at fosterbarn og fosterforeldre sikres trygge rammer. Vi vil i dette innspillet si noe om våre vurderinger av forslagene og kunnskapsgrunnlaget. Det er deler av utredningen som virker lite forankret i feltet, mangler forskningsbasert støtte og derav virker noe ugjennomtenkt. Spesielt gjelder dette de økonomiske rammene for fosterhjemsoppdraget og rettigheter knyttet til pensjon, trygd og skattemessige forhold. Det er en stor samfunnsoppgave fosterforeldre får og påtar seg for å ta imot og ivareta sårbare barn i sitt hjem. Dette er en spesiell oppgave, som det er vanskelig å sammenligne med andre jobber eller annen frivillig innsats. Derfor er NOUen viktig, for å sette søkelys på og forsøksvis komme med løsninger som kan støtte opp om fosterforeldrene og barna på en bedre måte. Vi er derimot usikre på om totaliteten i forslagene sikrer dette og vurderer at det kan være behov for å prøve ut ulike ordninger for å skaffe kunnskap om hvordan de virker. BiA vurderer at kunnskapstilgangen som har kommet de siste årene med fokus på tilknytning og traumeuttrykk barnet viser fram ikke er tilstrekkelig tatt høyde for i utvalgets forslag. Barneperspektivet er heller ikke gjennomgående belyst. For fosterhjemssektoren har den nye kunnskapen om tilknytning og traumer medført anerkjennelse av at barn trenger en tilpasset omsorg. Dette betinger en mer spesialisert kompetanse som hovedparten av fosterforeldre i dag normalt sett ikke har. Etter hvert som ny kunnskap kommer til, vil det stadig stilles større krav til fosterforeldre. Videre er det flere barn med gjennomgripende og sammensatte vansker som skal bo og vokse opp i fosterhjem. Dette indikerer at fosterhjemsomsorgen i fremtiden bør profesjonalisertes ytterligere, ikke alminneliggjøres. Utvalgets forslag tar ikke dette innover seg etter vårt syn. En profesjonalisering innebærer et styrket fokus på kompetanseheving og kvalifisering og veiledning for fosterforeldre. Det er ikke nødvendigvis noen konflikt mellom det å profesjonalisere fosterhjemmene og det at de skal fungere som en familie for fosterbarnet og egne barn. Fosterbarnet vil uavhengig av innretningen alltid vite at det er et fosterbarn og ikke fosterforeldrenes eget barn. Vi opplever at utvalget tilslører dette faktumet. BiA deler utvalgets vurderinger og forslag på følgende områder: Kapittel 6, samordning og samarbeid. BiA deler utvalgets vurderinger og forslag slik de foreligger. Kapittel 7, oppfølging og tiltak når barn bor i fosterhjem . BiA deler utvalgets vurdering og forslag unntatt punktet om at faglige standarder skal erstatte et krav om antall oppfølgingsbesøk. Vi vil også presisere behovet for å øke aldersgrensen for ettervern til 25 år. Likeledes deler vi utvalgets vurdering av tilsynsordningen med et tillegg om at tilsynsfører skal ha samme kompetanse som ansatte i barneverntjenesten. Følgene områder der BiA ikke deler utvalgets vurderinger og forslag: Faglige standarder erstatter kravene i fosterhjemsforskriften om antall oppfølgingsbesøk. BiA ønsker å videreføre dagens ordning, men mener det kan vurderes om antall oppfølgingsbesøk bør økes. Vi er bekymret for at utvalgets forslag om at antall besøk skal vurderes kontinuerlig uten konkrete krav ikke vil styrke oppfølgingspraksisen fra barnevernstjenestene. Disse besøkene er ofte det viktigste virkemiddelet barneverntjenesten har til å følge med på barnets utvikling, sørge for at barnets stemme blir hørt og hvordan barnet vurderer sin egen situasjon og kontakt med egen familie og venner. For å skape relasjon betinges det, foruten kvalitet i kontakten, også en viss kvantitet i direktekontakt. At antall besøk opprettholdes, er ikke i veien for at det lages faglige standarder på hvordan disse besøkene skal utføres. Videre vil kommunens dimensjonering av ansatte i omsorgsteamene som følger opp fosterhjemmene kunne bli vilkårlig dersom det ikke er noen form for normering. Kravene i forskriften om antall tilsynsbesøk opprettholdes. BiA ønsker også på dette punktet å videreføre dagens ordning med et krav om antall tilsynsbesøk. Utvalget drøfter ikke det faktum at kvaliteten på tilsynets er sterkt varierende fra kommune til kommune og fra tilsynsfører til tilsynsfører. Det er i dag ingen krav til kvalifikasjoner til tilsynsfører og i prinsippet kan hvem som helst påta seg dette oppdraget for kommunen. BiA vurderer dette som svært uheldig. Fosterbarna er i en svært sårbar situasjon, ofte i en lojalitetskonflikt mellom egne foreldre/familie og fosterforeldrene. Tilsynsførers kompetanse på for eksempel vanskelige barnesamtaler er viktig for å gi god informasjon tilbake til omsorgskommunen. Å møte barn i en tilsynssituasjon krever høy kompetanse på å skape en trygg kontekst og å kunne vurdere barnets uttrykksform og innholdet i det som formidles fra barnet. Fosterbarnet kan i noen tilfeller også være utsatt for press knyttet til hva de skal formidle fra foreldre eller andre, for eksempel knyttet til tilbakeføring. Dette er etter vårt syn en fare for forsvarligheten å overlate til ukyndige. Vi ser det som en naturlig konsekvens av dagens kompetansesatsing i barnevernet at også tilsynet får tilsvarende krav til utdanning og relevant erfaring som øvrige i barnevernet. Oppfølging etter fylte 18 år bør økes til 25 år. Departementet foreslo i desember 2018 å utvide aldersgrensen for ettervern til 25 år, mens utvalget ber departementet vurdere dette. BiA mener at grensen bør økes til 25. Et fåtall av barna vil sannsynligvis trenge kontinuerlig støtte og hjelp fram til 25 år, men en sentral grunn for å øke aldergrensen til 25 er den tryggheten barna vil kunne få ved at de vet de kan gjenopprette kontakten med barneverntjenesten i vanskelige perioder. Overgangen til voksentilværelse er en ytterst sensitiv periode for ungdommene, og vi erfarer at det i perioder oppstår vansker der de står i fare for å falle ut av jobb/skole, eller får andre livsutfordringer. Dersom ungdommene ikke har muligheten til å bli fanget opp raskt, er veien til utenforskap kort. Barnevernet vil kunne bistå i en kortere periode til andre hjelpere/tiltak blir koblet på. Økonomiske rammebetingelser - godtgjøring BiA vurderer at ordningen med godtgjøring/utgiftsdekning videreføres og den danske modellen referert i utredningen legges til grunn for innretningen av godtgjøringen. Dette betinger at barnet er utredet før plassering eller at det settes av en startperiode før godtgjøringen fastsettes for oppdraget. Utvalget drøfter kort dagens økonomiske ordning med godtgjøring og utgiftsdekning knyttet til barnets vansker. Det påpekes at systemer som leder oppmerksomhet mot barnets utfordringer i stedet for ressurser og muligheter, også kan gjøre barnet skadelidende. BiA vil påpeke at dersom ikke barnevernet og fosterforeldrene er opptatt av barnets skadeomfang og vansker, vil systemet heller ikke kunne være utviklingsstøttende nok for barnet. Dagens system med at fosterforeldrene får mindre økonomisk støtte dersom barnet viser bedring og mer støtte dersom barnet fortsatt har store vansker, fører til en kontinuerlig forhandlingssituasjon om hvor krevende barnet er knyttet til de økonomiske rammene. Selv om dette i utgangspunktet er en naturlig sammenheng, vil det være krevende for relasjonen mellom barnevernet og fosterforeldrene å hele tiden ha denne forhandlingssituasjonen gjennom hele plasseringen, samt at tiden kunne vært benyttet på tiltak som virker utviklingsstøttende. BiA vurderer at utvalgets løsning med en stønad styrer fosterhjemsomsorgen i feil retning. de senere årene har fosterhjemsfeltet hatt en dreining til krav om tilpasset omsorg som går ut over den omsorgskompetanse man kan forvente at fosterforeldrene har før de tar på seg oppdraget. Som nevnt innledningsvis er det i dag en erkjennelse av behovet for at fosterforeldre stadig utvikler kompetansen, og behov for veiledning av familien tilpasset det enkelte barnet. BiA har drøftet forskjellige ordninger knyttet til godtgjøring av oppdaget og vurderer at ordningen med godtgjøring/utgiftsdekning bør videreføres. Dette er både for en stadfesting av at dette er et samfunnsoppdrag, og for å gi fosterforeldrene en grad av økonomisk sikkerhet for hele perioden ved at godtgjøringen gir rett til opptjening i folketrygden (dvs. opptjening i folketrygdens alderspensjon og andre inntektsbaserte trygdeytelser som uføretrygd, dagpenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger og foreldrepenger). Det vil også etter vår mening virke mer rekrutterende enn hva en stønad vil gjøre. Det forutsettes at de vanskene som omtales i utvalgets drøfting i kapittel 9 om trygd, pensjon og skatt rettes opp. Det er etter vår oppfatning en så sentral samfunnsoppgave fosterforeldrene påtar seg at vi må kunne leve med at de får varige unntak og egne løsninger. For å unngå dagens noe uverdige forhandlinger mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten, vurderer vi at den danske modellen referert i utredningen kan legges til grunn for innretningen av godtgjøringen. Dette vil flytte fokus vekk fra de økonomiske rammene og skape en forutsigbarhet som vil komme alle parter til gode, ikke minst fosterbarnet. Dette vil lettere kunne innpasses i den kommunale overtagelsen av ansvaret fro refusjonsordningen for fosterhjem. I den forbindelse bør det være en gjennomgang av minstenormen (KS-satsen) som i dag er for lav for dette oppdraget. Økonomiske rammebetingelser - utgiftsdekning Dagens utgiftsdekning fastsettes av KS etter SIFOs referansebudsjett. Satsene settes noe høyere for å kunne kompensere for utgifter i husholdningen. Vi mener utgiftsdekningen bør økes for å kompensere et høyere forbruk av klær og aktivitetsmateriell for også å kompensere et høyere forbruk av klær og aktivitetsmateriell. Økonomiske rammebetingelser - frikjøp For å sikre en god tilknytning fra første dag bør fosterforeldrene ha adgang til en rettighetsbasert frikjøpsordning på ett år fra starten av oppdraget. Denne frikjøpsordningen bør gjelde for alle plasseringer uavhengig av alder på barnet. Dersom det i samarbeid med barneverntjenesten er vurdert å være best for tilknytningen til barnet og fosterforeldrenes arbeidssituasjon, kan dette året fordeles utover en lengre periode, inntil de tre første årene, med en lavere grad av frikjøp. Når det gjelder de økonomiske betingelsene for frikjøp, bør godtgjøringen være en kompensasjon for inntekten i arbeidet det frikjøpes fra. I forbindelse med å legge den danske modellen til grunn for fremtidige rammebetingelser, bør det være nasjonale satser slik det er i dag. Det bør være det kommunale barnevernet i forhandling med fosterforeldrene som fastsetter den endelige godtgjøringen for plasseringen. Økonomiske rammebetingelser – pensjon BiA vurderer at fosterforeldrene som oppdragstagere bør ha en pensjonsordning utover folketrygden. Det er i dag fullt ut mulig å lage ordninger med tilleggspensjon for fosterforeldrene som frilansere uten at de nødvendigvis må inn i kommunens ordning med tjenestepensjon for ansatte. Det er ordninger med såkalt individuelle pensjonssparing som Ekstrapensjon/IPS som passer dette helt spesielle oppdraget i spennet mellom oppdragstager og ansatt. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
