Dato: 17.04.2019 Svartype: Med merknad Til høring: Trygge rammer: 1. Det bør være faste nasjonale satser på tilsynsoppdrag, slik at det er likhet for loven, i alle kommuner. 2. Det bør opprettes et nasjonalt team i Buf-etat, som sørger for at det er likeverdige tjenester i landet. 3. Det bør satses på nasjonal kompetanseutvikling, med spesialisering på fosterhjemsomsorg, både ifht utdanning7skolering av fosterhjem og kommunale banreverntjenesters kompetanse. Det er svært ulikt hvilken kompetanse og prioritering som foreligger i kommunene. 4. Det bør i nemndsbeslutninger fastsettes minimumsbestemt tilsyn av barna, med utgangspunkt i barnas siutasjon. Vurderes årlig, med rapportering. 5. Veiledning/oppfølging av foreldre som er fratatt omsorgen for barn, må og bør fortsette ligge hos familievernet. Det må taes hensyn til at ofte har foreldre og banrevern vært og er gjennom krevende situasjoner med tillit. Respekten for den private part, bør gies slik hensyn at foreldre får dette tilbudet hos andre deler av forvaltningen enn det kommunale banrevernet. 5. Statlige og kommunale fosterhjem: Må ha samme avtale, retningslinjer og betaling. 6. Skadeavveining ved flytting av barn. Det må i større grad være krav til banrevernet om oppfølging og en skadeavveining ved at barnet blir i et fosterhjem eller flyttes fra fosterhjem til et annet. 7. Det bør opprettes nasjonale ordinger for fosrikringer for fosterbarn. Igjen, likhet for loven. Det er ofte en utfordring med at barn som er blitt skadet har utfordrende adferd, og derav kan utføre skadeverk som er kostnadskrevende. Alle typer forsikringer for fosterbarn bør utredes og iverksettes som et minmumskrav. Dette inkluderer perosnaskader, av både barnet og fosterfamilie. 8. Fosterforeldre bør automatisk ha uttalerett om flytting av fosterbarn, også der de ikke gis partsrettigheter. 9. Det er ønskelige med tydeligere retnignslinjer på ansvarsfordelingen mellom fosterhjem - kommune og Buf-etat. 10. Fosterforeldre gjør en meget viktig samfunnsoppgave, det er en jobb som krever innsats 24 timer i døgnet. Dersom vi ikke har fosterhjem, kreves det økt bruk av offentlige institusjoner, noe som ikke er bra, i tillegg vil det medføre økt bruk av private aktører med profittinteresse. Barn profiteter på å bo i familier, og da må det innordnes like pensjonsrettigheter som om de hadde sin ordinære jobb, eller der de fullt frikjøp, før det gis pengsjon i forhold til en bestemt sats, som er nasjonal. Frikjøp av fosterforeldre bør også være tydeligere bestemt, både i omfang, og tid. Dette kan i større grad legges nasjonale føringer på, slik at barn sitt første år i fsoterhjem tilnærmet har en forelder hjemme det første året. Deretter en individuell vurdering med gradvis nedtrapping, sett i lys av banrets situasjon. Dette bør i all hovedsak være en vurdering og belsutning som gjøres mellom fosterhjem, banrevern og Buf-etat. 11. Buf-etats ansvar ifhjt fosterhjem, både rekruttering og oppfølging må styrkes. Dette for å forebygge ulikheter i landet. Det er krevende for småkommuner å ha kompetanse og ressurser til å drive dette arbeid. Slik vil man også forebygge ulikheter mellom barn som har det vankselig. Banr skla ikke være prisgitt hvilke nkommune som har omsorgen for dem. Vi kan gjerne være idealistisk og si at barn har like rettigheter i landet, men i "grissgrendte" strøk" er det nok ikke en realitet. Kostnader forkommuner er med på å påvirke hvilke rettighetyer fosterbarn har, resieavstander og kostnader kan og vil påvirke hvordan oppfølging barna får. Med et statlig organ som jobber likt, uavhengig av geografi og demografi, vil barn i større grad sikres likebehandling. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
