Dato: 23.05.2019 Svartype: Med merknad NOU 2018: 18. Trygge rammer for fosterhjem Høringssvar fra Drammen kommune Grunnsyn på ordningen Drammen kommune er positiv til at utvalget kommer med forslag til rammebetingelser som støtter opp under forståelsen av fosterhjem som en familie, der barnet inngår som familiemedlem. Fosterforeldre forventes å engasjere seg følelsesmessig på lik linje med egne barn – og dermed kunne gi fosterbarn omsorg og kjærlighet. Samtidig vil Drammen kommune opprettholde de mer faglige/oppdragsbaserte perspektivene i fosterhjemsomsorgen. Fosterhjemsbarn har ofte store og uavklarte vansker, som følge av alvorlig omsorgssvikt og traumer, og ofte har et oppfølgingsbehov som krever at fosterhjem må ha ekstra kompetanse og ressurser i møte med både barnet og de ulike instansene rundt barnet. I tillegg til samarbeidet med barneverntjenesten vil mange fosterfamilier også inngå i et tverrfaglig og profesjonelt samarbeid med andre instanser for å kunne ivareta helhetlig oppfølging av barnet. Selv om barneverntjenesten har en aktiv rolle i samarbeidet mellom skole og fosterhjem, erfarer tjenesten at det ofte oppstår konflikter fordi fosterforeldrene mangler kunnskap og blir for følelsesstyrte i møte med skolesystemet. Fosterforeldre bør ha tilleggskompetanse på skolesystemet og hjelpeapparatet, inneha generelt gode samarbeidsevner og kunne innta en mer profesjonell rolle i møte med skole og hjelpeapparatet. Dette er viktig ikke minst fordi fosterforeldre utøver den daglige omsorgen for barnet på vegne av kommunen. Oppfølging og tiltak når barn bor i fosterhjem Utvalget foreslår: Samtlige arbeidsprosesser i hele fosterhjemsforløpet (rekruttering, kartlegging og undersøkelse, opplæring og forberedelse, utvelgelse av fosterhjem, oppfølging, tilbakeføring og flytting) må inngå i det nasjonale kvalitetssystemet i barnevernet. Forskning på fosterhjemsområdet skal prioriteres. Det settes i gang et eller flere forskningsprogrammer i regi av Norges forskningsråd med sikte på å øke kunnskapen om fosterhjemsomsorgen. Kommunene skal utvikle og etablere miljøer med spisskompetanse på fosterhjemsområdet for å sikre at barn, fosterfamilier og foreldre får tilgang til spesialisert veiledning. Fosterhjemsavtalen skal inneholde en konkret plan for oppfølgingen. Planen skal brukes aktivt og evalueres jevnlig. Det utvikles faglige standarder for hva som er forsvarlig oppfølging og tilsyn. Vurdering av behov for oppfølgingsbesøk og annen kontakt i det enkelte tilfellet skal dokumenteres. Faglige standarder erstatter kravene i fosterhjemsforskriften om antall oppfølgingsbesøk. Kravene i forskriften om antall tilsynsbesøk opprettholdes. Det skal utvikles tilpassede oppfølgingstiltak for fosterhjem i barnets slekt og nettverk. Det utvikles en løpende oppdatert oversikt over tilgjengelige tiltak i kommunen. Barnevernstjenesten skal vurdere besøks eller avlastningsordninger i barnets slekt eller nettverk. Besøks- og avlastningsordninger evalueres. Kommunene skal etablere lokale løsninger for tilgjengelighet utenfor kontortid. Barnevernstjenesten skal, i samarbeid med barn og fosterforeldre, utarbeide en plan for hva som kan gjøres dersom en kritisk situasjon oppstår utenfor kontortid. Det presiseres i barnevernloven at ettervernstiltak for dem som hadde tiltak ved fylte 18 år, når som helst innen fylte 23 år kan opprettes, gjenopprettes eller endres, basert på en helhetsvurdering av den unges behov. Det skal utvikles og etableres et oppfølgingsprogram for foreldre, som gis etter at barnet har flyttet i fosterhjem. Høringssvar fra Drammen Dersom det skal foreligge et nasjonalt kvalitetssystem i barnevernet, støtter Drammen kommune at fosterhjemsarbeidet må inngå i dette. Drammen kommune støtter utvalgets innspill om at forskning på fosterhjemsområdet skal prioriteres. Hva angår utvikling og etablering av miljøer med spisskompetanse vurderer Drammen kommune at dette behovet vil være ulikt fra kommune til kommune, ut i fra den enkelte kommunens størrelse, organisering og kompetanse på fosterhjemsarbeid. Drammen kommune er pr i dag en av landets ti største barneverntjenester og er organisert i henhold til en spesialistmodell. Samtidig vurderer kommunen at det vil kreve ressurser å legge om arbeidet i tråd med forslaget. Pr i dag har kommunen tilstrekkelig ressurser til å følge opp de barna som er flyttet og fosterhjemmene som er engasjert av kommunen. En presisering og spesialisering av enkelte medarbeiders oppgaver vil medføre at kapasitet som pr i dag benyttes til dette arbeidet må legges til veiledning/fagutvikling. Dette vil innebære at kommunen vil kunne trenge flere medarbeidere til å gjennomføre den ordinære oppfølgingen av barna, deres foreldre og fosterhjemmene. Det vil også kunne utfordre andre deler av kommunen til å trekke på kompetanse og ressurser på tvers av tjenester. Drammen kommune vil imidlertid understreke at det er positivt at utvalget legger opp til at denne spisskompetansen skal ligge i kommunen, og ikke i statlig barnevern (BUFETAT) eller andre ytre kompetansemiljøer (R-BUP o.l). Kompetansen må være så nær de som trenger den som mulig er, noe som taler sterkt for å investere i medarbeiderne i 1. linjen. Drammen kommune stiller seg nøytrale til at fosterhjemsavtalen skal inneholde en konkret plan for oppfølgingen av barnet og fosterforeldrene. Hvis avtalen skal inneholde en slik plan må det legges opp til en stor grad av fleksibilitet i planen og det må legges til rette for regelmessige evalueringer/oppdateringer. Barn som flytter i fosterhjem viser ikke sine smerteuttrykk i forkant av eller i starten av plasseringen. Dette kommer gradvis til uttrykk og i samspill med fosterforeldrene/familien. Barneverntjenesten har ofte heller ikke fullt innblikk i og informasjon om hva barnet har erfart, opplevd, vært utsatt for ved en flytting/omsorgsovertakelse. Barneverntjenesten og fosterhjemmet vil ikke vil være i stand til å forutse barnets utvikling og oppfølgingsbehov før det har gått litt tid. Drammen kommune opplever forslaget om å endre og utvikle faglige standarder for oppfølging, hvor fokuset legges mer til innhold enn til antall besøk, som spennende og utviklende. Samtidig mener kommunen at det må gjøres et grundig arbeidet når disse faglige standardene utvikles, og at ansatte i 1. linje barnevern som har erfaring og kompetanse med arbeidet i praksis i stor grad involveres i arbeidsgrupper etc. Det er vesentlig at fagpersoner som jobber i praksis daglig får en sterk medvirkning i utarbeidelse av disse faglige standardene, så vel som erfaringskonsulenter (barn/ungdom) og fosterforeldre. Drammen kommune mener det er kontraproduktivt å opprette oversikt over tilgjengelige tiltak i kommunen. Forslaget vil kreve relativt mye ressurs både å utvikle og oppdatere en slik liste, uten at det nødvendigvis gjør det enklere for fosterforeldre og andre å navigere i tiltaksapparatet. Denne oppgaven er pr i dag lagt til kontaktpersonen i barneverntjenesten – og der bør den fortsatt være fremover. Dette gjøres allerede i full utstrekning. Ok Drammen kommune støtter behovet for større grad av tilgjengelighet for barn i fosterhjem og fosterforeldre etter kontortid. Det at alle barn i fosterhjem og fosterforeldrene vet hva de skal gjøre og hvem de kan kontakte i en kritisk situasjon utenfor kontortid vurderes å være en god presisering av et behov som i varierende grad foreligger pr i dag. Bra Drammen kommune støtter forslaget om at foreldre får økt oppfølging etter at barnet har flyttet i fosterhjem. Den drøftingen utvalget har gjennomført i vurderingen av dette forslaget er nyansert og gjenkjennelig for praksisfeltet. Samordning og samarbeid Utvalget foreslår: Det innføres en plikt i kommuneloven til å sikre koordinerte kommunale tjenester til personer med behov for langvarige og koordinerte tiltak. Kommunen bør utpeke en instans eller opprette en egen funksjon som skal ha ansvaret for å koordinere hjelpetjenester til barn og unge. Det utarbeides en forskrift om bruken av individuell plan i barnevernet. Dagens delte ansvar mellom omsorgskommune og fosterhjemskommune opprettholdes, slik at omsorgskommunen har hovedansvar for barnet og fosterhjemskommunen har tilsynsansvaret. Det innføres en plikt for kommunen til alltid å vurdere om barnet kan flytte i fosterhjem i egen kommune, eller nær egen kommune. Barnets beste skal likevel alltid legges til grunn. Utviklingen på området skole-barnevern vurderes i lys av igangsatte initiativ. Det vurderes på sikt en helhetlig gjennomgang av området. Regelverket om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt på helse- og velferdsområdet gjennomgås med tanke på språklig modernisering og forenkling. Det må sikres at studenter i relevante utdanninger tilegner seg kunnskap om regelverket om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett. Høringssvar fra Drammen kommune Drammen kommune er positiv til at det innføres en plikt i kommuneloven som i større grad sikrer koordinerte kommunale tjenester til personer med behov for langvarige og koordinerte tiltak. Drammen kommune har en egen instans med et koordinerende ansvar, men ser at denne ordningen kan videreutvikles og forbedres ved at utvalget i større grad definerer et tydeligere mandat og mer forpliktende retningslinjer for dette arbeidet. Drammen kommune er også positiv til at det utarbeides en forskrift om bruken av individuell plan i barnevernet. Slik det er pr i dag oppleves samarbeidet rundt individuell plan uklart. Barnevernet opplever i møte med andre instanser at det foreligger en forventing om at barnevernet skal utarbeide, oppdatere og koordinere planen, mens andre aktører inntar en mer passiv rolle i planarbeidet. Det er imidlertid slik at barneverntjenesten har en lovpålagt plikt til å utarbeide en individuell plan for barn med behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester, men i det videre planarbeidet skal barneverntjenesten samarbeide med de andre instansene barnet mottar tjenester fra. Hva dette samarbeidet innebærer bør konkretiseres i en forskrift, samtidig som ansvarsfordelingen bør tydeliggjøres og formålet med planen presiseres. Drammen kommune har merket seg den drøftingen utvalget har hatt knyttet til ansvarfordelingen mellom omsorgskommunen og fosterhjemskommunen. Drammen kommune vil støtter konklusjonen som tilsier at dagens ansvarfordeling opprettholdes. Barneverntjenesten vurderer alltid om det er mulig å flytte barnet til et nærliggende fosterhjem enten i egen kommune eller så nært som mulig egen kommune. Dette arbeidet styres av barnets beste og tilgang på fosterhjem. Barneverntjenesten i Drammen rekrutterer i økende grad fosterhjem i barnets familie og utvidede nettverk, noe som medvirker til at barnet blir boende nærmiljøet. Det jobbes også med å rekruttere hastehjem i egen kommune for barn i akutt behov for annen omsorgsbase. Beredskapshjemmene som tilbys fra BUFETAT ofte ligger langt unna og medfører at barnet/ungdommen må flyttes langt vekk fra sitt daglige nettverk. Drammen kommune ønsker at utvalget ser på initiativ som understøtter kommunens arbeid med rekruttering i egen kommune og overfører rekrutteringsansvaret fra stat til kommune, fremfor å innføre en plikt som foreslått. Drammen kommune støtter behovet for å bedre både kunnskapsgrunnlaget og se på retningslinjene for samarbeidet mellom skole og barneverntjenesten. Dette er et område som har et stort utviklingspotensial, og som bør i større grad reguleres og ansvarsettes enn det er i dag. Det har vært og er mye usikkerhet, ulik kompetanse og ulik forståelse knyttet til taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt på helse- og velferdsområdet. Dette skaper samarbeidsutfordringer og hindrer barn i å få et mest mulig helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Språklige forbedringer, forenklinger og økt fokus på disse områdene innenfor utdanningsinstitusjonene er gode tiltak. Økonomiske rammebetingelser Utvalget foreslår: Det innføres en ny, kommunal stønadsordning for ordinære fosterhjem, fastsatt og regulert i lov og forskrift. Det innføres en rett til inntektskompensasjon ved permisjon den første perioden etter at barnet har flyttet inn. Varigheten av denne perioden differensieres etter barnets alder. Det innføres retningslinjer for frikjøp ut over den første perioden etter at barnet har flyttet inn. Frikjøp etter den første perioden skal knyttes til tiltak eller oppfølging som ikke er forenlige med at fosterforeldrene er i (fullt) arbeid. Virkningene av omlegging av arbeidsgodtgjøring og frikjøp evalueres. Høringssvar fra Drammen kommune: Drammen kommune støtter arbeidet med å innføre generelle og regulerte økonomiske rammebetingelser for fosterhjem, regulert i lov og forskrift. Utvalgets beskrivelse av dagens situasjon er gjenkjennelig og kommunen støtter at forhandlinger om økonomiske vilkår noen ganger er kime til konflikt mellom fosterforeldre og barneverntjenesten. Dette er også en konflikt som kan gå ut over barnets trivsel og utvikling. En regulert stønadsordning vil forenkle kommunens arbeid omkring økonomi i fosterhjemmene og samtidig gjøre det mer forutsigbart for fosterhjemmene på hva de kan forvente allerede fra rekrutteringsfasen. Drammen kommune støtter en aldersdifferensiert løsning for inntektskompensasjon ved permisjon etter at barnet har flyttet inn. Inndelingen er langt på vei i tråd med dagens praksis og den vil synliggjøre en holdning til frikjøp som er sunn og i tråd med andre statlige stønadsordninger ved familieforøkelse. Det virker gjennomtenkt å legge stønadene som tilbys fosterhjemmene tett opp til de ordningene som gis til foreldre for øvrig. Samtidig som kommunen ser et stort behov for at enkelte fosterhjem frikjøpes ut over den første perioden hvor barnet flytter inn, og at det dermed også anerkjennes at det på ingen måte kan legges til grunn at det å ta imot et barn som har vært utsatt for omsorgssvikt kan sidestilles med det å få egne barn. Av disse to punktene følger det at Drammen kommune i stor grad støtter forslaget om å legge krav til oppfølging, veiledning og kompetanseheving av fosterforeldrene inn i reguleringen av frikjøp. Dette vil imidlertid kreve at kommunen omstrukturer sitt arbeid slik det er pr i dag og trolig vil det bety økt behov for ressurser, særlig i en overgangsfase. Drammen kommune ønsker at det lages en beskrivelse fra sentralt hold om hvordan man skal forholde seg til gjeldende avtaler om økonomisk godtgjøring, dersom de økonomiske rammebetingelsene endres. At det kommer en retningslinje for hvordan eksisterende avtaler skal videreføres, endres eller avvikles vil ivareta både fosterhjemmenes og kommunens behov for forutsigbarhet og lik håndtering av denne overgangen. Trygd, pensjon og skatt Utvalget foreslår: Fosterhjemsstønaden (jf. kapittel 8) gis til alle ordinære fosterhjem og er skattefri. Dagens unntak fra avkorting i dagpenge- og arbeidsavklaringspengeordningene videreføres inntil en ny modell er innført. I overgangsperioden innføres en sjablongmessig fastsettelse av arbeidstiden i fosterhjemsoppdraget. Rundskrivet om krav til å være reell arbeidssøker endres slik at fosterforeldre kan få unntak fra de nevnte kravene med bakgrunn i barnets behov for stabilitet. Det innføres en generell ordning som kompenserer frikjøpte fosterforeldre i ordinære fosterhjem for tap av tjenestepensjon. Behovet for en forsikringsordning for personskader i fosterhjemmet utredes. Høringssvar Fra Drammen kommune: Ingen ytterligere kommentarer til punkt 1-4. Drammen kommune støtter utvalgets forslag om å kompensere frikjøpte fosterforeldre for tap av tjenestepensjon. Dette er, i tillegg til generelle forhandlinger knyttet til økonomi, et tema fosterforeldrene ofte bringer inn i forhandlinger om arbeidsvilkårene. Mange opplever det som urett at de mister opptjening av pensjon ved å ta på seg krevende omsorgsoppgaver for barns som trenger en ny omsorgsbase. Det oppleves som at innsatsen ikke verdsettes når den enkelte taper på å gjennomføre denne typen arbeid, fremfor sitt ordinære arbeid. Barneverntjenesten støtter denne opplevelsen og opplever det som vesentlig at det er på disse områdene fosterforeldrenes rettigheter må heves betraktelig. Dette tiltaket vil også bidra i rekruttering av gode fosterforeldre, noe det er stort behov for. Ved å innføre en generell retningslinje for tap av tjenestepensjon vil fosterforeldrenes arbeidsrettslige status heves og anerkjennes slik det bør. Ingen ytterligere kommentarer til det siste punktet. Rammer for saksbehandling i fosterhjemsforhold – fosterhjemsavtalen Utvalget foreslår: Fosterforeldre gis uttalerett i saker om flytting av et barn etter barnevernloven § 4-17. Det tas inn i fosterhjemsavtalen en plikt for barnevernstjenesten til å samarbeide med fosterforeldrene. Det opprettes et konfliktløsningsorgan som kan bidra til å avklare spørsmål barnevernstjenesten og fosterforeldre er uenige om. Fosterhjemsavtalen (standardavtalen) oppdateres løpende. Det gis en adgang til at godtgjøring til dekning av tapt inntekt ved frikjøp i særlige tilfeller kan forlenges ved oppsigelse av fosterhjemsavtalen. Høringssvar fra Drammen kommune: Slik det er pr i dag har fosterforeldrene klageadgang på § 4-17 vedtak. Dette betyr at i de tilfeller barneverntjenesten beslutter å flytte et barn fra et fosterhjem, skal det fattes et vedtak som begrunnes. Ved en eventuell klage fra fosterhjemmene behandles denne i fylkesnemnda. Fosterforeldrene får da slik praksis er pr i dag partsrettigheter i klagebehandlingen. Drammen kommune vurderer dette som en tilstrekkelig ivaretakelse av fosterforeldrenes uttalerett ved en flytting ihht §4-17, og ser ikke at det er behov for en ytterligere rettighet ut over dette. Drammen kommune kan ikke se at det er behov for å innføre en plikt for barneverntjenesten til å samarbeide med fosterforeldre. I så tilfelle måtte det vært en gjensidig plikt til samarbeid. Forslaget bærer preg av innspill fra interesseorganisasjoner som noen ganger taler på vegne av et mindretall misfornøyde fosterforeldre. Det er vesentlig å bemerke at barneverntjenesten samarbeider med sine fosterforeldre, barneverntjenesten er helt avhengig av sine fosterforeldre og den innsatsen de legger inn for barn og unge som er flyttet fra sine foreldre. Barnverntjenesten i Drammen opplever at et flertall av fosterhjemmene over det jevne er fornøyde med den oppfølgingen de får og opplever samarbeidet som godt og gjensidig forpliktende. Det blir slik vi ser det unaturlig å innføre en plikt til samarbeid. Intensjonen med dette forslaget er også uklar. I de tilfeller hvor samarbeidet er vanskelig har ikke vi noen tro på at en plikt til samarbeid vil bidra til å bedre samarbeidet. Gode generelle retningslinjer og beskrivelser av faglig forsvarlig praksis og god oppfølging er vel så viktig. Drammen kommune vurderer at det ikke er behov for å opprette et særskilt konfliktløsningsorgan slik utvalget foreslår. Barneverntjenesten er ansvarlig for fosterhjemmene og er således forpliktet til å imøtekomme og Fylkesmannen er utøvende myndighet for klagebehandling hva angår barneverntjenesten. Selv om fylkesmannen ikke har myndighet til å regulere kontraktene mellom barneverntjenesten og fosterhjemmene, kan fylkesmannen behandle klager fra fosterforeldre, og innta en meglende rolle der samarbeidet er vanskelig. Barneverntjenesten i Drammen har god erfaring med at fylkesmannen inviterer til dialog og inntar en meglerrolle i samarbeid som låst/vanskelig. Heller enn å opprette et nytt konfliktløsningsorgan, oppfordrer Drammen kommune til at man ser på fylkesmannens rolle og om denne kan avhjelpe i situasjoner som har blitt vanskelig grunnet konflikter mellom fosterhjem og barneverntjenesten. Ingen ytterligere kommentarer her Slik vi forstår dette forslaget omhandler det lønn i oppsigelsestid der hvor fosterforeldrene ber barneverntjenesten flytte barnet umiddelbart? I andre tilfeller har fosterhjemmet lønn i 3 måneder i oppsigelsestiden. Drammen kommune vurderer ikke at det er behov for å endre reglene knyttet til de hjemme som har lønn i 3 måneder i oppsigelsestiden. Hva angår de tilfeller hvor fosterhjemmet initierer at barnet må flyttes umiddelbart og lønn dermed opphører, kan ikke Drammen kommune se at det er til barnets beste at det legge til rette for at fosterforeldrene skal få lønn i oppsigelse i disse tilfeller. Reglene som er gjeldene pr i dag er til for å sikre eller bidra til at barnet får en så god overgang fra et fosterhjem til et annet som mulig er. En ordning som bidrar til at fosterforeldrene kan få lønn i oppsigelse selv om barnet må flytte ut umiddelbart, tjener ingen hensikt slik kommunen vurderer det. Under forutsetning av at vi har forstått forslaget rett, er Drammen kommune imot en slik utvidelse av adgang til godtgjøring for tapt inntekt ved oppsigelse av avtalen. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
