Dato: 20.05.2019 Svartype: Med merknad Det er en stor samfunnsoppgave fosterforeldre får og påtar seg for å ta imot og ivareta sårbare barn i sitt hjem. Dette er en spesiell oppgave, som det er vanskelig å sammenligne med andre jobber eller annen frivillig innsats. Derfor er NOUen viktig, for å sette søkelys på og forsøksvis komme med løsninger som kan støtte opp om fosterforeldrene og barna på en bedre måte. Vi er derimot usikre på om totaliteten i forslagene sikrer dette, og vurderer at det kan være behov for å prøve ut ulike ordninger for å skaffe kunnskap om hvordan de virker. En del av forslagene og vurderingene er basert på erfaringer i fosterhjemsfeltet og vil kunne få god oppslutning. Andre forslag er mindre forankret i feltet og drøftet godt nok etter vårt syn. Særlig gjelder dette de økonomiske rammene for fosterhjemsoppdraget og rettigheter knyttet til pensjon, trygd og skattemessige forhold. Det er en økt kunnskapstilgang de siste årene med søkelys på tilknytning og traumeuttrykk barnet viser fram, som vi ikke finner igjen i NOUen, samtidig som barneperspektivet ikke er gjennomgripende belyst. For fosterhjemssektoren har den nye kunnskapen om tilknytning og traumer medført anerkjennelse av at barn trenger en tilpasset omsorg. Dette betinger en mer spesialisert kompetanse som hovedparten av fosterforeldre i dag normalt sett ikke har. Etter hvert som ny kunnskap kommer til, vil det stadig stilles større krav til fosterforeldre. Videre er det flere barn med gjennomgripende og sammensatte vansker som skal bo og vokse opp i fosterhjem. Dette indikerer at fosterhjemsomsorgen i fremtiden bør profesjonalisertes ytterligere, mens utvalgets forslag ikke tar dette innover seg etter vårt syn. Det er ikke nødvendigvis noen konflikt mellom det å profesjonalisere fosterhjemmene og det at de skal fungere som en familie for fosterbarnet og egne barn. Fosterbarnet vil uavhengig av innretningen alltid vite at det er et fosterbarn og ikke fosterforeldrenes eget barn. Unio deler utvalgets vurderinger og forslag på følgende områder: Kapittel 6, samordning og samarbeid. Unio deler utvalgets vurderinger og forslag slik de foreligger. Kapittel 7, oppfølging og tiltak når barn bor i fosterhjem . Unio deler utvalgets vurdering og forslag unntatt punktet om at faglige standarder skal erstatte et krav om antall oppfølgingsbesøk. Vi vil også presisere behovet for å øke aldersgrensen for ettervern til 25 år. Unio ikke deler utvalgets vurderinger og forslag på følgende områder: Faglige standarder erstatter kravene i fosterhjemsforskriften om antall oppfølgingsbesøk. Unio ønsker å videreføre dagens ordning, men mener det kan vurderes om antall oppfølgingsbesøk bør økes. Vi er bekymret for at utvalgets forslag om at antall besøk skal vurderes kontinuerlig uten konkrete krav ikke vil styrke oppfølgingspraksisen fra barnevernstjenestene. Disse besøkene er ofte det viktigste virkemiddelet barneverntjenesten har til å følge med på barnets utvikling, sørge for at barnets stemme blir hørt og hvordan barnet vurderer sin egen situasjon og kontakt med egen familie og venner. For å skape relasjon betinges det, foruten kvalitet i kontakten, også en viss kvantitet i direktekontakt. At antall besøk opprettholdes er ikke i veien for at det lages faglige standarder på hvordan diss besøkene skal utføres. Oppfølging etter fylte 18 år bør økes til 25 år. Departementet foreslår å utvide aldersgrensen for ettervern til 25 år, der utvalget ber departementet vurdere dette. Unio mener at grensen bør økes til 25. Et fåtall av barna vil sannsynligvis trenge kontinuerlig støtte og hjelp fram til 25 år, men hovedgrunnen for å øke aldergrensen til 25 er allikevel den tryggheten barna vil kunne få ved at de vet de kan gjenopprette kontakten med barneverntjenesten i vanskelige perioder. Overgangen til voksentilværelse er en ytterst sensitiv periode for ungdommene, og vi erfarer at det i perioder oppstår vansker der de faller ut av jobb/skole. Dersom de ikke har muligheten til å bli fanget opp raskt, er veien til utenforskap kort. Barnevernet vil kunne bistå i en kortere periode til andre hjelpere/tiltak blir koblet på. Økonomiske rammebetingelser - godtgjøring Unio vurderer at ordningen med godtgjøring/utgiftsdekning videreføres og den danske modellen referert i utredningen legges til grunn for innretningen av godtgjøringen. Dette betinger at barnet er utredet før plassering eller at det settes av en startperiode før godtgjøringen fastsettes for oppdraget. Utvalget drøfter kort dagens økonomiske ordning med godtgjøring og utgiftsdekning knyttet til barnets vansker. Det påpekes at systemer som leder oppmerksomhet mot barnets utfordringer i stedet for ressurser og muligheter, også kan gjøre barnet skadelidende. Unio vil påpeke at dersom ikke barnevernet og fosterforeldrene er opptatt av barnets skadeomfang og vansker, vil systemet heller ikke kunne være utviklingsstøttende nok for barnet. Dagens system med at fosterforeldrene får mindre økonomisk støtte dersom barnet viser bedring og mer støtte dersom barnet fortsatt har store vansker fører til en kontinuerlig forhandlingssituasjon om hvor krevende barnet er knyttet til de økonomiske rammene. Selv om dette i utgangspunktet er en naturlig sammenheng, vil det være krevende for relasjonen mellom barnevernet og fosterforeldrene å hele tiden ha denne forhandlingssituasjonen gjennom hele plasseringen, samt at tiden kunne vært benyttet på tiltak som virker utviklingsstøttende. Unio vurderer at utvalgets løsning med en stønad dreier fosterhjemsomsorgen i feil retning. I de senere årene har fosterhjemsfeltet hatt en dreining til krav om tilpasset omsorg som går ut over den omsorgskompetanse man kan forvente at fosterforeldrene har før de tar på seg oppdraget. Som nevnt innledningsvis, er det i dag en erkjennelse av behovet for at fosterforeldre stadig utvikler kompetansen, og behov for veiledning av familien tilpasset det enkelte barnet. Unio har drøftet forskjellige ordninger knyttet til godtgjøring av oppdaget og vurderer at ordningen med godtgjøring/utgiftsdekning bør videreføres. Dette er både for en stadfesting av at dette er et samfunnsoppdrag, og for å gi fosterforeldrene en grad av økonomisk sikkerhet for hele perioden ved at godtgjøringen gir rett til opptjening i folketrygden. Dvs. opptjening i folketrygdens alderspensjon og andre inntektsbaserte trygdeytelser som uføretrygd, dagpenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger og foreldrepenger. Det vil også etter vår mening virke mer rekrutterende enn hva en stønad vil gjøre. Videre er dette en spesiell samfunnsoppgave som en må finne særskilte ordninger for. For å unngå utfordrende og uverdige forhandlinger mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten, vurderer vi at den danske modellen referert i utredningen kan legges til grunn for innretningen av godtgjøringen. Dette vil flytte fokus vekk fra de økonomiske rammene og skape en forutsigbarhet som vil komme alle parter til gode, ikke minst barnet. Dette vil lettere kunne innpasses i den kommunale overtagelsen av ansvaret for refusjonsordningen for fosterhjem. I den forbindelse bør det være en gjennomgang av minstenormen (KS-satsen) som i dag er for lav for dette oppdraget. Økonomiske rammebetingelser - utgiftsdekning Dagens utgiftsdekning fastsettes av KS etter SIFOs referansebudsjett. Satsene settes noe høyere for å kunne kompensere for utgifter i husholdningen. Vi mener utgiftsdekningen bør økes for å kompensere et høyere forbruk av klær og aktivitetsmateriell. Økonomiske rammebetingelser - frikjøp For å sikre en god tilknytning bør fosterforeldrene ha adgang til en rettighetsbasert frikjøpsordning på ett år, hvorav 6 md. fastsatt til starten av oppdraget og 6 md. fleksibelt i løpet av tre år. Frikjøpsordningen bør gjelde alle plasseringer uavhengig av barnets alder. Det bør være nasjonale satser slik det er i dag og at det er det kommunale barnevernet som fastsetter den endelige godtgjøringen for plasseringen. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
