Dato: 20.02.2025 Svartype: Med merknad Høringsutalelse : NOU 2024:21 Trygge og enkle betalinger for alle Arbeidsutvalget(AU) tilknyttet dialogforum i Bydel Bjerke har i en årrekke jobbet for å rette søkelyset mot det faktum at mennesker med utviklingshemming og andre svake grupper i Norge nektes Bank ID, og dermed nektes varer og tjenester vi andre tar som en selvfølge at vi har tilgang til. Som denne NOU innleder med har måten vi betaler på forandret seg dramatisk de siste årene, disse endringene har blant annet resultert i at gjeldene instruks fra byrådet i Oslo; “sak 12/2010 Disponering av midler tilhørende tjenestemottaker utenfor institusjon” ikke lenger er mulig å følge. Det betyr at vi i flere år har hatt en situasjon, der vi har en instruks for hvordan tjenesteytere skal forvalte midler tilhørende tjenestemottakere på, som ikke er mulig å etterleve. Byrådet vet at instruksen er utdatert, likevel blir den hverken fjernet eller erstattet. Det gjøres daglig mange transaksjoner i hele Oslo som er knyttet til denne utdaterte instruksen, mao tvinges ansatte til å bryte reglene daglig. Dette bunner i samme problemstilling, nemlig det faktum at enkelte samfunnsborgere nektes tilgang til bank ID, og dermed har ikke våre lovgivere vært i stand til å gi oss en ny instruks som er mulig å etterleve. Hadde man akseptert dette i så lang tid hvis det var en mer ressurssterk gruppe som var rammet? Dette er brudd på flere lover Norge har forpliktet seg til å følge. Da instruks 12/2010 ble skrevet var det fremdeles mest vanlig å benytte kontanter til daglige innkjøp, man kunne skaffe seg varer og tjenester uten bankkort og bank ID. I dag er situasjonen en helt annen, nesten alt betales med kort, og mange steder nekter de å ta imot kontanter som betalingsmiddel. Skal du på kino eller teater kjøpes billetter på nett, fly og tog billetter bestilles på nett, i utlandet betaler de fleste av oss med kort fordi dette er billigere og sikrere. Under korona når alle butikker stengte måtte man ha kort og bank ID for å kunne kjøpe varer og tjenester. Dette var mennesker med utviklingshemming avskåret fra å kunne gjøre, fordi de nektes kredittkort og bank ID. De måtte gå med utslitte sko, selv om de hadde midler til å kjøpe nye, fordi systemet nekter dem tilgang til bankkort og bank ID. De kunne ta en koronatest, men de fikk ikke svar på den, fordi de ikke har tilgang til helsenorge, fordi de mangler bank ID. Rekken på daglige utfordringer er lang! Vi som har tilgang til bank ID bruker denne daglig, til nesten alt vi foretar oss uten å tenke over at noen nektes denne muligheten og hva det innebærer for dem. Ting blir stadig mer komplisert for mennesker med utviklingshemming og andre svake brukergrupper! Tidligere har det vært mulig å utstede debetkort i tjenestemottakers navn, der 2 navngitte ansatte kunne ta ut kontanter som ble porsjonert ut til småinnkjøp, eller dra med tjenestemottaker å kjøpe større ting med kortet. Disse kontoene nekter bankene nå å opprette pga nye strengere lover. Det betyr i praksis at hver enkelt verge må levere en sum kontanter månedlig for sin klient. Går kjøleskap el.l i stykker må det i tillegg leveres kontanter til å kjøpe nytt umiddelbart. Verge er ofte foreldre, advokater eller øvrig familie, som ikke har mulighet til å reise og levere kontanter hver måned, og/eller på kort varsel. Vi ser imidlertid ingen andre lovlige måter tjenesten i dag kan hjelpe tjenestemottaker som trenger bistand til økonomihåndtering. 5 oktober 2022 skriver regjeringen, ved kultur og likestillingsdepartementet, på sine nettsider at de vil inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov. “Mennesker med funksjonsnedsettelser skal ha de samme mulighetene til å delta i samfunnslivet- på like vilkår og uten diskriminerende barrierer” sier Trettebergsstuen. Det at våre tjenestemottakere nektes tilgang til bank ID, bankkort og dermed tilgang til egne midler/penger og digitale tjenester, strider mot norsk lov og CRPD. Vi undrer oss over hvordan man kan ha en så stor fart på utvikling og digitalisering, uten å sørge for at alle innbyggere får mulighet til å delta i de fordelene det gir? Nå er farten så høy at mange innbyggere og deres familier får en enda vanskligere hverdag, de blir fratatt muligheter de tidligere hadde. Istedenfor å ha som mål at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030 skulle vi ønsket at regjeringens målsetting var å bli best i verden på sikker og inkluderende digitalisering! Med hilsen AU-dialogforum bydel Bjerke Finansdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
