Beredskap
Virke støtter utvalgets forslag om at myndighetene bør sette i gang et arbeid med å etablere et eget regelverk på betalingsområdet til bruk i alvorlige beredskapssituasjoner. Virke er enig med utvalget i at det er behov for tiltak som sørger for at BankAxept-reserveløsningene videreutvikles og forblir effektive. For å oppnå robuste reserveløsninger for betalinger i krisesituasjoner foreslår utvalget at den utvidede BankAxept-reserveløsningen bør forlenges utover syv dager. Denne offline-løsningen gjør at butikker kan fortsette å ta betalt med bankkort ved midlertidig nett- eller systemsvikt.
Dagens regel om syv dagers varighet fungerer, men kan skape likviditetsutfordringer ved at kapital blir lagret i terminal og oppgjør til butikk uteblir over mange dager. Ved en utvidelse til over syv dager bør det derfor vurderes om dette ansvaret blir tilstrekkelig hensyntatt i virksomhetenes rammebetingelser. Virke støtter derfor forslaget om eventuelle låne- eller garantiordninger i en virkelig alvorlig beredskapssituasjon. Utvalget foreslår også at det i svært alvorlige krisesitasjoner bør gis mulighet for uttak av kontanter også når den utvidede BankAxept-reserveløsningen er i bruk. For at det skal fungere, vil vi understreke nødvendighetene av at butikkenes merkostnader ved å oppbevare og motta større kontantvolumer i en kriseperiode dekkes.
Med en mer kompleks betalingsinfrastruktur blir det stadig mer viktig å samordne krav til reserveløsninger i en krisesituasjon. Dette innebærer at banker, teknologileverandører og detaljhandelen må samarbeide tett for å sikre enhetlige standarder for løsninger i kriser. Utvalget peker på at både banknæringen og relevante handels- og myndighetsaktører bør sette i gang et arbeid med å gjennomføre dette både teknisk og regulatorisk. Virke mener at et slikt arbeid i høyeste grad også bør inneholde organisatoriske tiltak og krav samhandling mellom de ulike aktørgruppene, på lik linje med de rene tekniske løsningene.
Digitale sentralbankpenger
Utvalget har vurdert behovet for regelverksendringer for å legge til rette for eventuell innføring av nye betalingsmidler og -instrumenter, herunder digitale sentralbankpenger (DSP). Utvalget ser ikke nå et behov for å innføre digitale sentralbankpenger av hensyn til finansiell inkludering, personvern eller beredskap. Men for å være føre var finner utvalget det som hensiktsmessig å starte arbeidet med nødvendige regelverksendringer for å legge til rette for en eventuell innføring av digitale sentralbankpenger. Utvalget viser til Norges Banks utredning om DSP og foreslår at Finansdepartementet vurderer hvordan et slikt regelverksarbeid best kan gjennomføres.
Virke er positiv til at det utvikles digitale sentralbankpenger. DSP vil kunne ha samme funksjon som kontanter, og vi ser en slik løsning som sentral for beredskap og infrastruktur som forbrukere og næringsliv kan benytte seg av. Ved utvikling av DSP mener vi det er viktig at detaljhandelen involveres tidlig, både som testpartner for pilotløsninger, og som reell part i utforming av teknologi og forretningsmodeller.
Bankenes (og BankAxepts) forpliktelser
Beredskaps- og reserveløsningene gjennom BankAxept er i dag knyttet til kortinfrastrukturen, både for fysiske bankkort og den digitale BankAxept løsningen som brukes i lommebøker som Vipps og ApplePay. Likevel vil vi påpeke viktigheten av følgende:
Beredskaps- og reserveløsningene må også være tilgjengelig gjennom BankAxepts netthandelsløsning; BankAxept eBetaling; som brukes av andre lommeboktilbydere som ikke benytter seg av HCE teknologien (bruk av QR-kode og ikke NFC). Flere av de største dagligvareaktørene har slike lommebøker knyttet til betaling i sine butikker med et betydelig antall brukere (eks Coopay, Trumf Pay).
Det samme må gjelde dersom det utvikles nye betalingsløsninger som f.eks. «Konto-til-konto» løsninger. Der må også tilleggstjenestene fra BankAxept være tilgjengelig.
Virke mener at bankene må forlikte seg til å tilgjengeliggjøre BankAxepts betalingsløsninger i alle former for lommebøker og applikasjoner. For HCE lommebøker er det viktig at alle banker tilgjengeliggjør begge betalingsløsningene som er i bankkortet (gjerne kalt dual kort), normalt BankAxept og Visa. Dette sikrer at beredskaps- og reserveløsningene gjennom BankAxept alltid vil være tilgjengelige for de kunder som har gått bort fra det fysiske bankkortet som betalingsinstrument.
Det er sterkt bekymringsfullt at enkelte banker velger å ikke tilgjengeliggjøre BankAxept eBetaling og bankkortet (dual kortet) med både BankAxept og Visa betalingsløsning (ev. Mastercard) i de største lommebøker som er i markedet. Vår oppfatning er at dette vil være med på å svekke styrken og fordelene med en nasjonal betalingsløsning og dermed også i stor grad beredskaps- og reserveløsningene slik de fungerer i dag.
På sikt vil det også kunne påvirke negativt detaljhandelens oppslutning om den nasjonale betalingsløsningen dersom BankAxepts løsninger ikke er tilgjengelig i alle former og kanaler.
Krav til internasjonale selskaper
Når det gjelder beredskap knyttet vil betalingstjenester vil Virke fremheve betydningen nasjonale løsninger og uavhengighet til internasjonale big tech-selskaper. Dersom internasjonale aktører kommer inn på det norske markedet med løsninger som ikke sikrer reserveløsninger eller universell tilgang, kan vi ende opp med et mindre robust betalingssystem. Norske myndigheter bør derfor ha som premiss at nasjonale behov, herunder beredskap, inkludering og personvern, skal ivaretas også av internasjonale aktører i det norske markedet for betalingstjenester.
Dagens regel om syv dagers varighet fungerer, men kan skape likviditetsutfordringer ved at kapital blir lagret i terminal og oppgjør til butikk uteblir over mange dager. Ved en utvidelse til over syv dager bør det derfor vurderes om dette ansvaret blir tilstrekkelig hensyntatt i virksomhetenes rammebetingelser. Virke støtter derfor forslaget om eventuelle låne- eller garantiordninger i en virkelig alvorlig beredskapssituasjon. Utvalget foreslår også at det i svært alvorlige krisesitasjoner bør gis mulighet for uttak av kontanter også når den utvidede BankAxept-reserveløsningen er i bruk. For at det skal fungere, vil vi understreke nødvendighetene av at butikkenes merkostnader ved å oppbevare og motta større kontantvolumer i en kriseperiode dekkes.
Med en mer kompleks betalingsinfrastruktur blir det stadig mer viktig å samordne krav til reserveløsninger i en krisesituasjon. Dette innebærer at banker, teknologileverandører og detaljhandelen må samarbeide tett for å sikre enhetlige standarder for løsninger i kriser. Utvalget peker på at både banknæringen og relevante handels- og myndighetsaktører bør sette i gang et arbeid med å gjennomføre dette både teknisk og regulatorisk. Virke mener at et slikt arbeid i høyeste grad også bør inneholde organisatoriske tiltak og krav samhandling mellom de ulike aktørgruppene, på lik linje med de rene tekniske løsningene.
Digitale sentralbankpenger
Utvalget har vurdert behovet for regelverksendringer for å legge til rette for eventuell innføring av nye betalingsmidler og -instrumenter, herunder digitale sentralbankpenger (DSP). Utvalget ser ikke nå et behov for å innføre digitale sentralbankpenger av hensyn til finansiell inkludering, personvern eller beredskap. Men for å være føre var finner utvalget det som hensiktsmessig å starte arbeidet med nødvendige regelverksendringer for å legge til rette for en eventuell innføring av digitale sentralbankpenger. Utvalget viser til Norges Banks utredning om DSP og foreslår at Finansdepartementet vurderer hvordan et slikt regelverksarbeid best kan gjennomføres.
Virke er positiv til at det utvikles digitale sentralbankpenger. DSP vil kunne ha samme funksjon som kontanter, og vi ser en slik løsning som sentral for beredskap og infrastruktur som forbrukere og næringsliv kan benytte seg av. Ved utvikling av DSP mener vi det er viktig at detaljhandelen involveres tidlig, både som testpartner for pilotløsninger, og som reell part i utforming av teknologi og forretningsmodeller.
Bankenes (og BankAxepts) forpliktelser
Beredskaps- og reserveløsningene gjennom BankAxept er i dag knyttet til kortinfrastrukturen, både for fysiske bankkort og den digitale BankAxept løsningen som brukes i lommebøker som Vipps og ApplePay. Likevel vil vi påpeke viktigheten av følgende:
Beredskaps- og reserveløsningene må også være tilgjengelig gjennom BankAxepts netthandelsløsning; BankAxept eBetaling; som brukes av andre lommeboktilbydere som ikke benytter seg av HCE teknologien (bruk av QR-kode og ikke NFC). Flere av de største dagligvareaktørene har slike lommebøker knyttet til betaling i sine butikker med et betydelig antall brukere (eks Coopay, Trumf Pay).
Det samme må gjelde dersom det utvikles nye betalingsløsninger som f.eks. «Konto-til-konto» løsninger. Der må også tilleggstjenestene fra BankAxept være tilgjengelig.
Virke mener at bankene må forlikte seg til å tilgjengeliggjøre BankAxepts betalingsløsninger i alle former for lommebøker og applikasjoner. For HCE lommebøker er det viktig at alle banker tilgjengeliggjør begge betalingsløsningene som er i bankkortet (gjerne kalt dual kort), normalt BankAxept og Visa. Dette sikrer at beredskaps- og reserveløsningene gjennom BankAxept alltid vil være tilgjengelige for de kunder som har gått bort fra det fysiske bankkortet som betalingsinstrument.
Det er sterkt bekymringsfullt at enkelte banker velger å ikke tilgjengeliggjøre BankAxept eBetaling og bankkortet (dual kortet) med både BankAxept og Visa betalingsløsning (ev. Mastercard) i de største lommebøker som er i markedet. Vår oppfatning er at dette vil være med på å svekke styrken og fordelene med en nasjonal betalingsløsning og dermed også i stor grad beredskaps- og reserveløsningene slik de fungerer i dag.
På sikt vil det også kunne påvirke negativt detaljhandelens oppslutning om den nasjonale betalingsløsningen dersom BankAxepts løsninger ikke er tilgjengelig i alle former og kanaler.
Krav til internasjonale selskaper
Når det gjelder beredskap knyttet vil betalingstjenester vil Virke fremheve betydningen nasjonale løsninger og uavhengighet til internasjonale big tech-selskaper. Dersom internasjonale aktører kommer inn på det norske markedet med løsninger som ikke sikrer reserveløsninger eller universell tilgang, kan vi ende opp med et mindre robust betalingssystem. Norske myndigheter bør derfor ha som premiss at nasjonale behov, herunder beredskap, inkludering og personvern, skal ivaretas også av internasjonale aktører i det norske markedet for betalingstjenester.
Konkurranse i markedet for betalingstjenester
Markedet for betalingstjenester domineres av store finansaktører og big tech-selskaper, nasjonalt og globalt. Det er derfor nødvendig å ha et regelverk som beskytter forbrukere og næringsliv mot at store aktører utnytter sin dominerende posisjon til å ta høye priser og hindre konkurranse. Virke mener det er viktig at Norge følger EUs regelverk som har dette som formål, særlig forordning om internbankgebyrer (IFR) og direktiv om betalingstjenester, PSD 2 og kommende PSD 3.
Markedet for betalingskort domineres av to globale selskaper, Visa og Mastercard. Lave transaksjonskostnader er viktig for konkurransekraft og verdiskaping, og forordningen om internbankgebyrer (IFR) regulerer kortselskapenes mulighet til å ta store transaksjonsgebyrer. Forordningen har også bestemmelser som skal hindre kortselskapene å utnytte sin dominerende posisjon på andre måter. Virke tok i 2024 opp med Finanstilsynet Visas «regel» om bruk av betalingskort med to applikasjoner i digitale lommebøker som Apple Pay. Visas «regel» ville ført til at BankAxept ikke ville komme som et valg i Apple Pay, kun Visa-applikasjonen i kortet (dual kort). Virke er glad for at tilsynet sa seg enig i at Visas «regel» ikke var i tråd med IFR og at brukerstedet kan velge rimeligste betalingsapplikasjon. I Norge er det BankAxept. Det danske konkurransetilsynet kom til samme konklusjon, i favør av Dankortet. Saken viser betydningen av å ha et felles regelverk i EØS for å sikre lave transaksjonskostnader og lave priser på betalingstjenester.
EUs direktiv for betalingstjenester (PSD 2) skal sikre sikkerhet, konkurranse og innovasjon i markedet for betalingstjenester. Dette regelverket har både bidratt til sikrere betalinger gjennom autentifikasjon og at nye aktører har sluppet til på markedet. Virke synes likevel at Finanstilsynet i for stor grad opptrer som portvokter for nye finansaktører. Det er få selskaper som har fått konsesjon som finansforetak i Norge etter at PSD 2 trådte i kraft i 2019. Det bidrar til å begrense konkurranse og vekst i fintech-næringen i Norge. Det kommer nye aktører i Norge, men næringen vokser ikke i samme grad som i våre nordiske naboland. Det er selvsagt avgjørende at hensyn til sikkerhet ivaretas, men sikkerhet, konkurranse og innovasjon er ikke motsatser. Det er mål som kan styrke hverandre og samtidig gi et bedre marked for betalingstjenester, både for forbrukere og for næringsliv.
Markedet for betalingskort domineres av to globale selskaper, Visa og Mastercard. Lave transaksjonskostnader er viktig for konkurransekraft og verdiskaping, og forordningen om internbankgebyrer (IFR) regulerer kortselskapenes mulighet til å ta store transaksjonsgebyrer. Forordningen har også bestemmelser som skal hindre kortselskapene å utnytte sin dominerende posisjon på andre måter. Virke tok i 2024 opp med Finanstilsynet Visas «regel» om bruk av betalingskort med to applikasjoner i digitale lommebøker som Apple Pay. Visas «regel» ville ført til at BankAxept ikke ville komme som et valg i Apple Pay, kun Visa-applikasjonen i kortet (dual kort). Virke er glad for at tilsynet sa seg enig i at Visas «regel» ikke var i tråd med IFR og at brukerstedet kan velge rimeligste betalingsapplikasjon. I Norge er det BankAxept. Det danske konkurransetilsynet kom til samme konklusjon, i favør av Dankortet. Saken viser betydningen av å ha et felles regelverk i EØS for å sikre lave transaksjonskostnader og lave priser på betalingstjenester.
EUs direktiv for betalingstjenester (PSD 2) skal sikre sikkerhet, konkurranse og innovasjon i markedet for betalingstjenester. Dette regelverket har både bidratt til sikrere betalinger gjennom autentifikasjon og at nye aktører har sluppet til på markedet. Virke synes likevel at Finanstilsynet i for stor grad opptrer som portvokter for nye finansaktører. Det er få selskaper som har fått konsesjon som finansforetak i Norge etter at PSD 2 trådte i kraft i 2019. Det bidrar til å begrense konkurranse og vekst i fintech-næringen i Norge. Det kommer nye aktører i Norge, men næringen vokser ikke i samme grad som i våre nordiske naboland. Det er selvsagt avgjørende at hensyn til sikkerhet ivaretas, men sikkerhet, konkurranse og innovasjon er ikke motsatser. Det er mål som kan styrke hverandre og samtidig gi et bedre marked for betalingstjenester, både for forbrukere og for næringsliv.