Dato: 17.10.2025 Svartype: Med merknad Bergen kommune er positiv til at forvaltningen får flere virkemidler til å følge opp brudd på jordlova og skogbrukslova. Videre er Bergen kommune positiv til forslagetom å innføre en søknadsordning for å omdisponere skog til innmarksbeite. Dette forutsetter at bønder som har reelt behov for innmarksbeite fortsatt har adgang til å etablere slikt beite etter hogst av skog, og at søknadsprosessen er forutsigbar og rimelig for grunneier. Vi er derfor fornøyde med at departementet også har dette synet i høringsnotatet og går konkret inn på vurderingskriteriene som forvaltningen skal legge vekt på i sin saksbehandling. Bergen kommune mener at forslaget vil bidra til å kvalitetssikre planer om hogst for å etablere innmarksbeiter, noe som er positivt. Det finnes dessverre eksempler på hogster der grunneier ønsker å slippe unna foryngelselsplikten etter skogbruksloven ved å henvise til omdisponering til innmarksbeite uten at behovet er reelt. Ofte er det slik at det er kulturskogen, som er den mest produktive skogen, som er under størst press for hogst til beite. Her har grunneier et økonomisk overskudd på «beiteryddingen» og det er ofte også godt jordsmonn etter et omløp med gran. Når det er størst press på de mest verdifulle skogområdene bør behovet for beite være reelt. Som nevnt finnes det eksempler på at grunneier oppgir at hogstflaten skal omdisponeres til innmarksbeite uten at dette viser seg å være reelt ved senere kontroll. Bergen kommune sin erfaring er at det i slike tilfeller kan være svært arbeidskrevende å følge opp slike saker, både for forvaltningen og grunneier. Resultatet, både om det blir plantet med skog i ettertid eller det blir iverksatt reell omdisponert til beite, blir ofte dyrere og dårligere enn om plantingen/ beiteopparbeidingen hadde blitt iverksatt med det samme. Som allerede nevnt er Bergen kommune opptatt av at bønder med reelt behov for å øke sitt areal med innmarksbeite for å utvikle gården sin kan gjøre dette uten at de blir pålagt en urimelig byrde. Det bør bli tydeliggjort enda mer hva som er kriteriene for at beitebehovet er reelt, jamfør kapittel 2.5.3 i høringsnotatet. Dette vil gjøre det mer forutsigbart for bonden før søknad blir sendt, og forvaltningen når søknaden skal saksbehandles. Videre bør det være enkelt for grunneier å fylle ut og sende søknad. Videre er Bergen kommune positiv til at man kan ta til behandling søknader om innmarksbeite etter at hogsten er gjennomført. Dette fordi forutsetninger knyttet til driften kan endre seg. Men utgangspunktet må være slik departementet legger opp, nemlig at søknaden må være sendt før hogsten er gjennomført. Det bør være gode grunner for at utgangspunktet skal kunne fravikes, og det er positivt at departementet har gitt eksempler på hva som kan være gode grunner. Bergen kommune har vurdert det forventede årlige saksomfanget som følge av forslaget. Vi regner med et årlig hogstomfang på 10-20 hogster årlig i granskog, og det er etter disse hogstene det historisk sett har vært mest aktuelt med omdisponering til innmarksbeite. Vi anslår at det i 10%-25 % av hogstene er interesse hos grunneier for omdisponering til beite. Dette gir et forventet årlig saksomfang på 1-5 søknader om tillatelse til omdisponering til beite i Bergen kommune. Saksområdet med å følge opp foryngelse etter hogst har til tider vært arbeidskrevende å håndtere på grunn av uklare regler ved omdisponering til beite, og dette vil bli enklere ved den foreslåtte endringen. Vi antar derfor at samlet arbeidsmengde for landbruksforvaltningen i kommunen ikke vil endre seg vesentlig som følge av forslaget. Når det gjelder forslaget om overtredelsesgebyr, er Bergen kommune positive til dette. Bergen kommune sendte 29.04.2025 brev til Landbruks- og matdepartementet med anmodning om endringer i landbruksveiforskriften. Et av poengene i brevet var behovet for en sanksjonsmulighet med lavere terskel enn politianmeldelse. Forslaget om innføring av hjemmel for overtredelsesgebyr i skogbrukslova er akkurat det Bergen kommune har etterspurt, og vi er positive til forslaget. Bergen kommune er også positive til at foretak også skal kunne ilegges overtredelsesgebyr. Vi tolker dette som at foretak som utfører oppdrag for grunneier med de foreslåtte endringene kan ansvarliggjøres i større grad enn i dag. Profesjonelle foretak som oppdragstakere for grunneier utfører mesteparten av det praktiske arbeidet i skogbruket i dag. Disse har langt større kompetanse og profesjonalitet enn de aller fleste grunneiere. Skogbruksloven legger pr i dag alt ansvar på grunneier, mens de som planlegger og utfører jobbene i stor grad slipper unna ansvaret etter loven. Videre mener Bergen kommune at det bør vurderes å gi myndighet for å ilegge overtredelsesgebyr også til kommunen, og ikke kun departementet. I høringsnotatet blir det pekt på at myndigheten ligger hos departementet etter jordloven. Vi peker på at for eksempel etter plan- og bygningsloven har også kommunen myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr. Vi mener det er uheldig at kommunen etter noen sektorlover blir nærmest umyndiggjort sammenlignet med fullmaktene etter andre sektorlover, og at det ikke er grunnlag for å tro at kommunene skal løse en slik oppgave dårligere enn statlige myndigheter. Dersom departementet skal ha myndigheten til å ilegge overtredelsesgebyr, så må det fastlegges klare regler/instrukser for saksbehandlingen. Vi peker blant annet på behovet for hurtig saksbehandling i saker om overtredelsesgebyr, og fastsettelse av slike gebyr i rimelig tid etter at overtredelsen har funnet sted. Samtidig skal påtalemyndigheten konsulteres for å vurdere hvilke saker som bør forfølges administrativt og hvilke saker som bør følge straffesporet. En tilsvarende løsning som dagens saksbehandling etter forskrift om saksbehandling i kommunen i saker etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven vil etter Bergen kommune sitt syn ikke fungere godt. Med den foreslåtte modellen utreder kommunen hele saken, for så å sende den til Statsforvalter for vedtak. Med en slik modell kan det oppstå situasjoner hvor kommunen ikke forbereder saker som Statsforvalteren mener burde vært tatt opp, eller at Statsforvalteren «henlegger» saker som kommunen og påtalemyndigheten mener burde vært fulgt opp administrativt og ikke etter straffesporet. Bergen kommunen mener at den foreslåtte løsningen med at et organ (kommunen) har ansvaret for saksbehandling og koordinering med andre myndigheter, mens et annet organ har ansvaret for vedtakene, gir risiko for svakheter både i saksutredningen og i vedtakene. Derfor må reglene for saksbehandlingen være tydeliggjort i forkant. Landbruks- og matdepartementet Til høringen Til toppen
