Svar på høring om forslag til endringer i reglene for uføretrygd
Bydelsmødre Norge er en ideell organisasjon basert på frivillig arbeid. I Bydelsmødre Norge jobber vi for inkludering, primært av hjemmeværende og isolerte kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn. Vi arbeider også for at andre som av ulike årsaker ikke deltar i lokalsamfunnet skal bli inkludert, føle mestring og ha god livskvalitet. Dette gjelder blant annet de som er sykemeldte, på arbeidsavklaringspenger eller uføretrygdede. Bydelsmødrene har på kort tid blitt en viktig ressurs i de bydelene de opererer, da de kan nå frem til en gruppe det offentlige ofte ikke når.
Vi forstår forslaget i pkt. 3 slik at personer med uføretrygd kan miste eller få redusert denne dersom de er engasjert i frivillig arbeid i organisasjoner. Dette strider med regjeringens intensjon beskrevet i Meld. St. 10 (2018-2019) Frivilligheita - sterk, sjølstendig, mangfoldig. Her er et av de politiske frivillighetsmålene brei deltaking . I sammendraget i meldingen står det om dette målet: «Frivillig innsats er ei kjelde til fellesskap, demokratiutøving og kompetanse. Regjeringa vil at denne kjelda skal vere tilgjengeleg for alle, uansett alder, kjønn, etnisitet, inntekt, funksjonsnivå eller interessefelt. » Dersom regelverket gjør at uføre ikke kan delta i frivillig arbeid i frykt for å få redusert sin inntekt, er det direkte motstridende med dette politiske målet, og veldig uheldig. Deltakelse i frivillig arbeid kan ikke automatisk likestilles med inntektsevne. Frivillig arbeid er mer fleksibelt enn det ordinære arbeidslivet når det gjelder krav og forventninger. I frivillig arbeid kan innsatsen til den enkelte tilpasses dennes helsemessige tilstand. Mestring i frivillig arbeid betyr derfor ikke nødvendigvis mestring i et ordinært arbeidsliv. Det å ta fra et menneske som sliter med sykdom, skade eller lyte mulighet til å føle mestring og til å delta i et fellesskap med andre, strider mot de verdiene velferdsstaten er bygget på.
I stortingsmeldingen om frivillighet anerkjennes nettopp betydningen av deltakelse i frivillig arbeid for den enkelte. På s. 31 leser vi: «Brei deltaking er viktig også i eit folkehelseperspektiv og kan bidra til livskvaliteten til den enkelte. Dette gjeld særlig menneske som står utanfor arbeidsmarknaden, som eldre, sjukemeldte og arbeidsledige. Fråvære av møteplassar og sosiale band skaper grobotn for ei rad fysiske og psykiske utfordringar. Deltaking i frivillig arbeid kan på mange måtar erstatte den sosiale interaksjonen og dei sosiale banda som arbeidsliv og skule elles gir. Deltaking i frivilligheit reduserer også inaktivitet, som igjen gir fysiske gevinstar.»
Blant våre bydelsmødre er det kvinner som av ulike årsaker mottar uføretrygd, og de er ressurser på lik linje med bydelsmødrene som er i fullt arbeid. Vi ser at det å skape håp og forandring i andre kvinners liv er med på å styrke bydelsmødrenes selvtillit og selvfølelse. De blir mer interessert i politikk, og mer engasjert i sitt lokalmiljø. Bydelsmødrene bygger bro mellom kvinnene i lokalsamfunnet og det offentliges tjenester og tilbud, og på denne måten ser vi hvordan målet om bred deltakelse oppfylles gjennom vårt arbeid. Vi ønsker at terskelen for å delta i frivillig arbeid og være aktive i lokalmiljøet skal være lav, da dette vil bidra til bedre levekår og livskvalitet for en sårbar gruppe. Vi er derfor redd for at det forslaget som er lagt frem skal gå ut over uføretrygdedes mulighet til deltakelse i frivillig arbeid.
Bydelsmødre Norge er en ideell organisasjon basert på frivillig arbeid. I Bydelsmødre Norge jobber vi for inkludering, primært av hjemmeværende og isolerte kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn. Vi arbeider også for at andre som av ulike årsaker ikke deltar i lokalsamfunnet skal bli inkludert, føle mestring og ha god livskvalitet. Dette gjelder blant annet de som er sykemeldte, på arbeidsavklaringspenger eller uføretrygdede. Bydelsmødrene har på kort tid blitt en viktig ressurs i de bydelene de opererer, da de kan nå frem til en gruppe det offentlige ofte ikke når.
Vi forstår forslaget i pkt. 3 slik at personer med uføretrygd kan miste eller få redusert denne dersom de er engasjert i frivillig arbeid i organisasjoner. Dette strider med regjeringens intensjon beskrevet i Meld. St. 10 (2018-2019) Frivilligheita - sterk, sjølstendig, mangfoldig. Her er et av de politiske frivillighetsmålene brei deltaking . I sammendraget i meldingen står det om dette målet: «Frivillig innsats er ei kjelde til fellesskap, demokratiutøving og kompetanse. Regjeringa vil at denne kjelda skal vere tilgjengeleg for alle, uansett alder, kjønn, etnisitet, inntekt, funksjonsnivå eller interessefelt. » Dersom regelverket gjør at uføre ikke kan delta i frivillig arbeid i frykt for å få redusert sin inntekt, er det direkte motstridende med dette politiske målet, og veldig uheldig. Deltakelse i frivillig arbeid kan ikke automatisk likestilles med inntektsevne. Frivillig arbeid er mer fleksibelt enn det ordinære arbeidslivet når det gjelder krav og forventninger. I frivillig arbeid kan innsatsen til den enkelte tilpasses dennes helsemessige tilstand. Mestring i frivillig arbeid betyr derfor ikke nødvendigvis mestring i et ordinært arbeidsliv. Det å ta fra et menneske som sliter med sykdom, skade eller lyte mulighet til å føle mestring og til å delta i et fellesskap med andre, strider mot de verdiene velferdsstaten er bygget på.
I stortingsmeldingen om frivillighet anerkjennes nettopp betydningen av deltakelse i frivillig arbeid for den enkelte. På s. 31 leser vi: «Brei deltaking er viktig også i eit folkehelseperspektiv og kan bidra til livskvaliteten til den enkelte. Dette gjeld særlig menneske som står utanfor arbeidsmarknaden, som eldre, sjukemeldte og arbeidsledige. Fråvære av møteplassar og sosiale band skaper grobotn for ei rad fysiske og psykiske utfordringar. Deltaking i frivillig arbeid kan på mange måtar erstatte den sosiale interaksjonen og dei sosiale banda som arbeidsliv og skule elles gir. Deltaking i frivilligheit reduserer også inaktivitet, som igjen gir fysiske gevinstar.»
Blant våre bydelsmødre er det kvinner som av ulike årsaker mottar uføretrygd, og de er ressurser på lik linje med bydelsmødrene som er i fullt arbeid. Vi ser at det å skape håp og forandring i andre kvinners liv er med på å styrke bydelsmødrenes selvtillit og selvfølelse. De blir mer interessert i politikk, og mer engasjert i sitt lokalmiljø. Bydelsmødrene bygger bro mellom kvinnene i lokalsamfunnet og det offentliges tjenester og tilbud, og på denne måten ser vi hvordan målet om bred deltakelse oppfylles gjennom vårt arbeid. Vi ønsker at terskelen for å delta i frivillig arbeid og være aktive i lokalmiljøet skal være lav, da dette vil bidra til bedre levekår og livskvalitet for en sårbar gruppe. Vi er derfor redd for at det forslaget som er lagt frem skal gå ut over uføretrygdedes mulighet til deltakelse i frivillig arbeid.