Referanse: 122600 Dato: 23.02.2019 Innspill til høringsnotat om forslag til enkelte endringer i reglene for uføretrygd mv. med høringsfrist 22. april 2019. (NB man har bedt om at det første innspillet undertegnede innsendte slettes da det var en uferdig versjon) (Man ber også om at det andre innspillet forkastes da man må gjøre en retting i teksten og føye til konkretiseringer ) 1. Forstår det slik at en del av regelendringene går ut på vurdere nærmere enkelte selvstendig næringsdrivende som utviser en aktivitet som ikke direkte gir seg utslag i pensjonsgivende inntekt. 2. Det er viktig å sørge for at regelendringer ikke får uønskede effekter. 3.1 Nå er det viktig å forstå at det å være selvstendig næringsdrivende og samtidig uføretrygdet er ofte en ganske annen situasjon enn det å være ansatt og samtidig uføretrygdet. Den selvstendig næringsdrivende kan mye selv bestemme når, hvor mye, og med hvilken intensitet vedkommende vil/kan arbeide og kan dermed legge opp arbeidet sitt etter hvordan dagsformen er. Den som er ansatt må gjerne møte opp til bestemte tidspunkter på jobb og møter på jobben stadig krav til en aktivitet som gjerne er ganske konstant i hele tiden så lenge som arbeidsdagen varer. Ansatte som har et arbeidsforhold der de selv kan bestemme når de vil jobbe er her et viktig unntak. Timer disse uføretrygdede utfører i en slik jobb kan ikke direkte overføres til like mange timer i et yrke der det er krav til bestemte oppmøtetidspunkter og gjennomførbarhet kontinuerlig gjennom hele arbeidsøkta. Dette punktet må med i eventuelle forskrifter/regler. Dette betyr at å direkte overføre en arbeidsevne med et bestemt antall timer i et godt tilpasset yrke som selvstendig næringsdrivende ikke lar seg gjøre til et annet yrke som ansatt. F.eks. om en selvstendig næringsdrivende greier å jobbe 200 timer i året i sin egen bedrift, så greier vedkommende nødvendigvis ikke å jobbe 200 timer i året som ansatt (kanskje bare 50 timer eller i praksis 0 timer) der det er krav til bestemte oppmøtetider og at man kan kontinuerlig gjennomføre en arbeidsøkt i et bestemt tempo. 3.2 Dersom reglene blir slik at det blir for vanskelig å være selvstendig næringsdrivende og samtidig være uføretrygdet så kan dette medføre at de som er selvstendig næringsdrivende og samtidig trygdet går i retning av å avvikle bedriften og heller bare motta trygd. Man har da kommet i en situasjon der den selvstendig næringsdrivende ikke er i arbeide og ikke utnytter restarbeidsevnen. Dette medfører også et tap for samfunnet da den selvstendig næringsdrivende ikke lengre produserer varer og/eller tjenester. Eller den selvstendig næringsdrivende produserer varer og tjenester i mye mindre grad pga regelverket. 3.3 En typisk situasjon med uheldige regler der antall timer nedlagt arbeide i egen bedrift er såpass stor og dermed blir tolket dithen at vedkommende må få redusert uføregrad. Det som skjer da er at den selvstendig næringsdrivende som samtidig er uføretrygdet ser seg nødt til å kutte sterkt ned på bedriftens virksomhet eller legge ned bedriften fordi inntekten fra bedriften er minus eller veldig lav. Og vedkommnde finner ut at han ikke kan miste (deler av) uføretrygden fordi den er kilde til inntekt/livsopphold. Samfunnet har da mistet en produksjonskilde av produkter/tjenester og i tillegg fått en person som får et dårligere selvbilde ved at vedkommende ikke lengre bidrar til å produsere produkter/tjenester. Dette blir igjen en større belastning for helsevesenet. Her må vi ta i betraktning det som er skrevet om at antall timer jobbet i egen bedrift ikke lar seg oversette til antall timer som ansatt. Og situasjonen er videre slik at det for den selvstendig næringsdrivende vil være mye vanskeligere å få en jobb som ansatt der han kan jobbe like mye/lite som han gjorde som selvstendig næringsdrivende. 3.4 Videre er det også slik at en som er uføretrygdet har gjennomgående lavere arbeidskapasitet. Dette betyr at det vedkommende greier å jobbe i løpet av 1 time ikke er like mye arbeide som det en frisk person greier å jobbe i løpet av en time. Dette er også en faktor å ta hensyn til som sikkert særlig gjelder selvstendig næringsdrivende som samtidig er trygdede med tanke på å omregne antall arbeidstimer til arbeidsevne. 3.5 For å repetere litt. En typisk situasjon for en som er selvstendig næringsdrivende og uføretrygdet er at vedkommende med sin bedrift produserer verdier for samfunnet i form av tjenester eller produkter av ulike slag. Samtidig er det slik at inntekten fra bedriften er liten eller den er negativ . Og samtidig er det slik at vedkommende gjemmer ikke unna verdier i bedriften, vedkommende tar ikke ut aksjeutbytte og vedkommende lønner ikke slektninger i noen større grad. Vedkommende driver bedriften etter alle regler. Det blir feil av grunner som ellers er nevnt å omregne arbeidstiden vedkommende bruker i bedriften til å kunne tilsvare en arbeidstid som ansatt med tanke på å . f.eks. redusere uføregraden. Vedkommende kan jo ikke leve av inntektene fra bedriften, men holder fremdeles på med bedriften fordi dette gir vedkommende en følelse av å bidra til samfunnet og dette gir vedkommende en egenverdi. Om reglene blir endret i uheldig retning her så ender det opp med at slike selvstendige næringsdrivende slutter med bedriften og slutter å produsere varer og tjenester og har da trygd som eneste inntekt i tillegg til f eks. ev. finansinntekter. Vedkommende har da gjerne en helsesituasjon som gjør det vanskelig å ta jobb som ansatt, mens det å jobbe litt som selvstendig næringsdrivende går greit fordi da kan vedkommende jobbe når formen er bedre. Vedkommende har da også gjerne driftsbygninger som er i bruk så lenge vedkommende er delvis aktiv i sin virksomhet. En virksomhet som skaper positive ringvirkninger i samfunnet. 4.1. Forstår det slik at staten spesielt er interessert i å se nærmere på selvstendig næringsdrivende som også er trygdede som lar overskuddet bli stående i virksomheten. Og dermed blir da den pensjonsgivende inntekten mindre. For å få bukt med dette problemet kunne man komme frem med konkrete regler. F.eks. kunne man kreve at de som er selvstendig næringsdrivende oppgir til NAV summen av avskrivningene (A) for bedriften for regnskapsåret . Summen av avskrivningene finner man fra post 6000 i resultatregnskapet. Når NAV så skal beregne utbetalingene i uføretrygd så kunne man legge til den utregnede pensjonsgivende inntekten fra bedriften, I, (som her kan være både positiv og negativ), f.eks. en viss prosentsats av avskrivningene. Den summen man da får kan da være bestemmende for eventuelle reduksjoner i utbetalingene i uføretrygden. Det blir da reduksjon i uføretrygden om denne nevnte summen er over intektsgrensen. (Den uføretrygdete beholder sin uføregrad). Eksempel: I = - 30.000 kr. Avskrivninger A = 210.000 kr Til I legger man til f.eks. 30% av A som er 63.000 kr Man får da - 30.000 + 63.000 = 33.000 kr. Man tenker seg videre at vedkommende har 68.000 kr i lønnsintekt ved siden av det å være selvstendig næringsdrivende. (I denne jobben har vedkommende gjerne i stor grad selvvalgt arbeidstid) Summen blir da 33.000 + 68.000 = 101.000. Inntektsgrensen til vedkommende er f.eks. 92.500 kr. Dette betyr at vedkommende har 101.000 - 92.500 kr = 8.500 kroner over inntektsgrensen. Vi får da en reduksjon i vedkommendes utbetalte uføretrygd basert på et beløp på 8.500 kroner over inntektsgrensen , etter gjeldende regler. Her i eksemplet er det brukt hele 30% av avskrivningene som et tillegg til pensjonsgivende inntekt for å finne ut inntekt relatert til inntektsgrensen i situasjoner der NAV mistenker at penger holdes tilbake i bedriften som gir seg utslag i større avskrivinger. Det er klart at dette kan medføre at noen selvstendig næringsdrivende ikke får utbetalt uføretrygd i det hele tatt. Derfor vil det nok være mere aktuelt å bruke en lavere prosentsats , f.eks. 20% eller enda lavere. Også dette begrunnet med at for at bedriften skal fortsatt kunne produsere så er det av og til nødvendig å gjøre innkjøp av driftsmidler som går til avskriving. Man må imidlertid være observant på at for å holde bedriften i gang vil det for selvstendig næringsdrivende av og til være nødvendig å kjøpe driftsmidler som går til avskriving. Så her gjelder det å skille mellom nødvendige og mindre nødvendige avskrivingsobjekter. 4.2 En annen måte kan være å tillegge den utregnede inntekten (som er grunnlaget for den pensjonsgivende inntekt og som kan være negativ) en viss prosentsats av bedriftens samlede utgifter . Dette med tanke på at den selvstendig næringsdrivende mistenkes kan legge en del av overskuddet tilbake i bedriften. F.eks. en sats på 5%. Her må man også være oppmerksom på at for å holde bedriften i gang så er det helt nødvendig å kjøpe inn driftsmidler. En gårdbruker f.eks. må kjøpe inn kunstgjødsel, kraftfor, folie til rundballer, såfrø, diesel med mye mere. Og det er utgifter til reparasjoner på redskaper, innleid hjelp, veterinær, bygninger, forsikringer, strøm, verktøy med mere bare for å kunne holde bedriften i gang. 4.3 Det er jo klart at forslagene til reglene som nevnt ovenfor gjør det vanskeligere for selvstendig næringsdrivende som er uføretrygdede som eier store bedrifter å få utbetalt større deler av den uføretrygden de kan få utbetalt der de med de "gamle" reglene kom under inntektsgrensen. På den annen side det er større muligheter til å "gjemme" unna inntekt bedrifter med høy omsetning enn i bedrifter med liten omsetning. Man kan jo også velge lavere prosentsatser. Det er uansett viktig at det er et felles sett konkretiserte regler bl.a. for å forhindre urettferdigheter melom uføretrygdede i samme situasjon. Dess mere konkrete disse reglene er dess bedre er det bl.a. fordi det kan lette saksbehandlingen , det forhindrer urettferdigheter mellom uføretrygdede i sammenlignbare situasjoner. 5. Selvstendig næringsdrivende som er uføretrygdede og som fører inntekt på andre medlemmer i husholdningen. Her kan jo en generell regel være at 50% av inntekten som føres som lønn på andre medlemmer i husholdningen (og ev. nære slektninger) skal tillegges intekten til den uføretrygdede kun når man ser på hvor mye inntekten havner over eller under inntektsgrensen til den uføretrygdede. Og dette får da igjen konsekvenser for utbetalingene i uføretrygden til vedkommende etter vanlige regler. (Uføregraden beholdes) . Videre må man bruke skjønn her. Utgifter til lønn finner man fra post 5000 i resultatregnskapet. Man må også her være oppmerksom på at post 4500 inneholder utgifter man har til innleie av arbeidshjelp til bedriften der bedriftseieren betaler ut et beløp tillagt moms for innleid hjelp. 6. En generell regel kan jo være at man/NAV bare vurderer saker der bedriften til den selvstendig næringsdrivende har en omsetning på over f.eks. 6 G eller 10 G (G er grunnbeløpet). Hensikten med dette at ellers blir det veldig mange selvstendig næringsdrivende å holde greie på og dette tar store arbeidsressurser for NAV. Videre er det jo slik at de kun er de bedriftene med stor omsetning der det er mulig å "gjemme" unna større beløp. Videre begrunnes dette med det som tidligere er nevnt i punktene foran. Omsetningen til bedriften får man fra å summere opp en del av inntektspostene i resultatregnskapet. Det kan gjerne bare være post 3000 det er snakk om. Omsetningen regnes her som den årlige summen av salg av produserte produkter og inntekter fra tjenester. Den selvstendig næringsdrivende rapporterer omsetingen til NAV. (NAV har også muligheter til å kontrollere denne oppgitte omsettingen ved at skatteetaten oppgir tallene fra næingsoppgaven). 7. Tar ut inntekt som ikke er pensjonsgivende: Når det gjelder selvstendig næringsdrivende som tar ut aksjeutbytte fra egen bedrift eller tilhørende bedrifter som da ikke er pensjonsgivende inntekt, så bør vel hele (100%) , eller store deler av, aksjeutbyttet tas i betraktning og legges til inntekten når man skal vurdere om inntekten er over eller under inntektsgrensen som da få betydning for utbetalingen av uføretrygden. (Uføregraden til vedkommende beholdes). Her må NAV være oppmerksom på at selvstendig næringsdrivende teoretisk kan flytte penger fra et firma til et annet og så ta ut disse pengene som utbytte fra den andre firmaet. Så derfor bør alle utbytter som i praksis er å regne som utbytte fra egen bedrevet virksomhet komme inn under nevnte regel. Aksjeutbytte til husholdningsmedlemmer eller nære slektninger bør her behandles på samme måte som aksjeutbytte til den uføretrygdede som eier bedriften. Muligens med en noe lavere prosentsats (f.eks. 50%). Den uføretrygdede rapporterer om disse tallene til NAV. NAV har jo muligheter til å få oppgitt disse tallene fra skatteetaten om ønskelig ved behov for etterkontroll. Det sier seg selv at om den uføretrygdede mottar aksjeutbytte fra bedrifter som vedkommende ikke har noen innflytelse over, f.eks. bedrifter notert på Oslo børs, så bør selvsagt ikke dette utbyttet bidra til å redusere utbetalingen i uføretrygd. 8. Endring av uføregrad versus endring i utbetaling av uføretrygd. Det er nok en fordel at reglene blir slik at den uføretrygdede beholder sin opprinnelige uføregrad og man heller bruker reglene om inntektsgrensen for å bestemme utbetalingene i uføretrygden. (Herunder med noen endringer i reglene som skissert ovenfor til hva slags inntekt som skal inngå når man vurderer inntekten i forhold til inntektsgrensen) .Dette fordi en endring av uføregrad kan involvere mye mere administrasjon med innblanding av lege med mere. Herunder også fordi det er sannsynlig at en person som er et slikt tilfelle at vedkommende like etter innvilgelse av uføretrygd kan få noen få år med en viss aktivitet og vil seinere ende opp med enda lavere aktivitet fordi det er vanlig at helsen reduseres med alder. Og skal man så igjen i ettertid endre på uføregraden vil dette bety ytterligere kontakt med leger og medføre mye forskjellig administrasjon som man unngår om man holder fast ved uføregraden. 9. Uføre som jobber svart. Her må bare NAV følge med på det som skjer med sine vanlige metoder. 10. Uføre som bedriver ikke-inntekstgivende aktivitet på fritiden. Dette kan f.eks. være aktivitet i helselag, foreninger mm. Her må NAV være forsiktige med å regne alle timer brukt om direkte til mulig inntektsgvende aktivitet med tanke på å beregne uføregrad. Det bør godttas at uførerygdede har et sosialt liv der de kan engasjere seg i f.eks. en forening som støtter opp om deres helseproblem eller annen type forening eller har en fritidsinteresse de kan bruke noen timer på hver uke. Men det er klart at om dette arbeidet har preg av å være som en inntekstgivende jobb så blir jo saken anderledes. NAV burde imidlertid kunne godta slik inntektsbringende-lik aktivitet f.eks. opptil 5 timer i uken eller mer uten at dette blir omregnet til å utgjøre noe som tilsvarer intektsgivende aktivitet med tanke på beregning av ny uføregrad. Videre må man skille mellom aktivitet som ligner på intektsgivende arbeide og aktivitet som ikke ligner på inntektsgivende arbeide. Det siste bør kunne godtas med mer enn 5 timer i uken om så skulle være tilfelle. Videre må NAV her ta i betraktning at slik intektslignende aktivitet vanskelig kan omsettes til intektsgivende arbeide. F.eks. om en person gjør gratis kontorarbeide for en forening i 5 timer i uken. Så kan man jo lett tenke seg at det ikke er enkelt for denne personen å få en jobb i arbeidsmarkedet som bare er på ca 5 timer i uken. Og dess eldre denne personen er dess vanskeligere er det å få seg en slik jobb i arbeidslivet med inntektsgivende arbeide. Videre vil uføretrygdede mye lettere få fravær enn ikke-uføretrygdede selv om det er snakk om bare et fåtall timer arbeide i uken som skal gjennomføres på bestemte tidsrom. Dette bør NAV ta hensyn til. 11. Repetisjon av det viktigste som en kort konsekvensutredning. Når uføretrygdede som er selvstendig næringsdrivende som leser om denne regelendringen så kan det godt være at de velger å legge ned bedriften sin fordi de er engstelige for at det arbeidet de gjør i bedriften sin gjør at de får redusert uføregrad eller ev. mister uføretrygden. Og dette kan gjerne være en situasjon der den uføretrygdede ikke har noe overskudd fra bedriften sin , men den uføretrygdede produserer likevel en del mengde varer og/eller tjenester for samfunnet som har positive konsekvenser for samfunnet. Årsaken til at bedriften går med lite overskudd eller underskudd skyldes at det for å holde bedriften igang kreves innkjøp av helt nødvendige produksjonsmidler eller nødvendige investeringer. Man må som nevnt ikke havne i en situasjon med utilsiktede virkninger av regelendringer der den uføretrygdede ser at han , pga regelendringer, må legge ned bedriften sin fordi den gir ikke noe inntekt han kan greie seg på eller inntekten er under null. Vi har da fått en situasjon der regelendringer gir uønskede effekter. Om den uføretrygdede får holde på med bedriften sin så får den uføretrygdede følelsen av å være med på å bidra til samfunnet. Noe som er viktig . Og andre ser at den uføretrygdede bidrar og dette er igjen med på å styrke selvfølelsen til den uføretrygdede. Videre kan det være at den uføretrygdede får benyttet driftsbygninger og - maskiner som ellers vile stått ubenyttet, noe som er bra for samfunnet. Og det er bra for samfunnet at den uføretrygdede bidrar med å produsere varer og/eller tjenester. Videre må det være rom for at den uføretrygdede kan bidra med arbeide i foreninger og lag på fritiden noen timer hver uke uten at den uføretrygdede skal risikere å miste eller få redusert uføretrygd av den grunn. Som sagt så må det passes på at denne regelendringen ikke får utilsiktede negative konsekvenser. Blant annet derfor trengs det konkretiserende tekst i ev. regelendringer. Dagens lovverk er vel i stor grad tilstrekkelig og kan jo eventuelt få noen mindre endringer basert på denne høringen. Man bør vurdere tillage forskrifter der man konkretiserer f.eks. akseptable tall for timer til f.eks. foreningsaktivitet o.l. på fritiden som ligner jobblignende aktivitet. Man må skille mellom aktivitet som er jobblignende og ikke jobblignende. Videre konkretisere i lover eller forskrifter hvilken andel av f.eks. avskrivninger og/eller andel av lønn til husholdningsmedlemmer, og/eller uttatt aksjeutbytte m.m. som kan tillegges den pensjonsgivende inntekten her kun med tanke på å finne ut hvor mye over eller under inntektsgrensen den uføretrygdede havner. § 12-7 i folketrygdloven dekker med sin generelle beskrivelse godt situasjonen. Det vesentlige her er begrepet inntektsevne. Sitat paragraf 12-7: § 12-7.Nedsatt inntektsevne Det er et vilkår for rett til uføretrygd at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) er varig nedsatt med minst halvparten. For personer som mottar arbeidsavklaringspenger når krav om uføretrygd settes fram, er det tilstrekkelig at inntektsevnen er varig nedsatt med 40 prosent. Ved vurderingen av hvor mye inntektsevnen er nedsatt, legges det vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter på hjemstedet eller andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid. Inntektsmulighetene i ethvert arbeid som vedkommende nå kan utføre (inntekt etter uførhet) sammenlignes med inntektsmulighetene som vedkommende hadde før uføretidspunktet (inntekt før uførhet). Dersom sykdommen, skaden eller lytet har redusert inntektsevnen gradvis over flere år, kan det tas utgangspunkt i inntektsevnen før sykdommen, skaden eller lytet oppsto. Underskrift: Ønsker være anonym Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
