Professor dr juris Ole Gjems-Onstad
Institutt for rettsvitenskap og styring
ole.gjems-onstad@bi.no
Oslo, den 17 februar 2019
Justis- og beredskapsdepartementet
Høringssvar til Advokatforeningens anmodning om å stadfeste Regler for god advokatskikk punkt 1.4. som en del av Advokatforskriften kapittel 12.
I Advokatforeningens Anmodning 18 juni 2018 til Justis- og beredskapsdepartementet om å endre kap 12 i Advokatforskriften pkt 3 Regelens innhold fremtrer det klart at man mener endringen skal ramme grove og systematiske brudd på menneskerettighetene.
I pkt 3 eksemplifiseres hva slags krenkelser man har hatt i tankene. Det dreier seg overhodet ikke om forhold som ellers har vært diskutert i forhold til et mer inflatert menneskerettsbegrep, men om overgrep de aller fleste, om ikke alle, vil være enige om tilhører menneskerettighetenes «kjerne»:
«Det forventes altså at advokater fanger opp store og åpenbare risikoer for menneskerettighetskrenkelser, og gjør sin klient oppmerksom på slike risikoer som en del av sin juridiske rådgivning. Et eksempel på situasjoner hvor det vil være grunnlag for å vise aktsomhet er oppdrag knyttet til en klients virksomhet i Vest-Sahara, som det er kjent at står under ulovlig okkupasjon av Marokko. Et annet eksempel er dersom oppdraget gjelder en nyoppstartet virksomhet som ønsker å knytte til seg leverandører fra tekstilindustrien i Bangladesh, hvor livsfarlige arbeidsforhold ble synliggjort ved den tragiske Rana Plaza ulykken i 2013. Videre vil oppdrag i forbindelse med prosjekter som berører området som urfolk tradisjonelt har brukt, kunne gi grunnlag for ekstra årvåkenhet. Poenget i disse eksemplene er at dette er områder hvor det er allment kjent at menneskerettighetsbrudd har blitt påberopt. Det er viktig å undersøke eventuelle risikoer dersom det foreligger ‘faresignaler’ slik som beskrevet overfor. Som fremhevet i utvalgets utredning, vil mye av dette vil være et naturlig påbygg til allerede kjent bistand innen complicance og det å knytte sin forretningsjuridiske rådgivning til kunnskap om ‘det store bildet’».
Det vil være ønskelig at man for å unngå misforståelser og kritikk velger å la denne forståelse av regelens anvendelse få uttrykk i bestemmelsens ordlyd. Et forbilde for at en slik presisering av en sanksjon skal gjelde grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene, er valgt i Retningslinjer 18 desember 2014 nr 1793 for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland § 3 bokstav a:
«Observasjon eller utelukkelse kan besluttes for selskaper der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for:
a) grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene som for eksempel drap, tortur, frihetsberøvelse, tvangsarbeid, de verste former for barnearbeid» (uth her).
Selv om man formodentlig ville kunne lese en slik avgrensning ut av forarbeidene til den foreslåtte forskriftsendringen, vil det likevel være mer åpenhet for tvil og uenighet når man må gå bak ordlyden for å finne en rimelig avgrensning av en vidt utformet bestemmelse. I stedet vil det i dette tilfelle være enkelt å legge den tilsiktede mening inn i forslagets ordlyd ved å presisere dette slik:
En advokat skal ikke gi råd som advokaten forstår eller må forstå vil innebære grove eller systematiske krenkelse r av noens menneskerettigheter eller en betydelig risiko for dette. Med menneskerettigheter menes det samme som i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. (forslag til endringer er kursivert).
Presiseringen vil bidra til at bestemmelsen er lettere å forstå og anvende, og bl a kunne motvirke retorisk misbruk som igjen over tid kan svekke bestemmelsens betydning.
Henvisningen i forslaget annet punktum om at «[m]ed menneskerettigheter menes det samme som i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter» bidrar ikke tilstrekkelig til denne avklaring. De bestemmelser som følger av «the International Bill of Rights» retningslinjene pkt 12 viser til, inneholder bestemmelser som til dels er tolket meget vidt, dynamisk og tidvis kontroversielt. Imidlertid vil ikke en presisering av at det ved denne type sanksjon skal dreie seg om grove eller systematiske krenkelser, kunne ansees å komme i strid med FNs veiledende prinsipper.
Institutt for rettsvitenskap og styring
ole.gjems-onstad@bi.no
Oslo, den 17 februar 2019
Justis- og beredskapsdepartementet
Høringssvar til Advokatforeningens anmodning om å stadfeste Regler for god advokatskikk punkt 1.4. som en del av Advokatforskriften kapittel 12.
I Advokatforeningens Anmodning 18 juni 2018 til Justis- og beredskapsdepartementet om å endre kap 12 i Advokatforskriften pkt 3 Regelens innhold fremtrer det klart at man mener endringen skal ramme grove og systematiske brudd på menneskerettighetene.
I pkt 3 eksemplifiseres hva slags krenkelser man har hatt i tankene. Det dreier seg overhodet ikke om forhold som ellers har vært diskutert i forhold til et mer inflatert menneskerettsbegrep, men om overgrep de aller fleste, om ikke alle, vil være enige om tilhører menneskerettighetenes «kjerne»:
«Det forventes altså at advokater fanger opp store og åpenbare risikoer for menneskerettighetskrenkelser, og gjør sin klient oppmerksom på slike risikoer som en del av sin juridiske rådgivning. Et eksempel på situasjoner hvor det vil være grunnlag for å vise aktsomhet er oppdrag knyttet til en klients virksomhet i Vest-Sahara, som det er kjent at står under ulovlig okkupasjon av Marokko. Et annet eksempel er dersom oppdraget gjelder en nyoppstartet virksomhet som ønsker å knytte til seg leverandører fra tekstilindustrien i Bangladesh, hvor livsfarlige arbeidsforhold ble synliggjort ved den tragiske Rana Plaza ulykken i 2013. Videre vil oppdrag i forbindelse med prosjekter som berører området som urfolk tradisjonelt har brukt, kunne gi grunnlag for ekstra årvåkenhet. Poenget i disse eksemplene er at dette er områder hvor det er allment kjent at menneskerettighetsbrudd har blitt påberopt. Det er viktig å undersøke eventuelle risikoer dersom det foreligger ‘faresignaler’ slik som beskrevet overfor. Som fremhevet i utvalgets utredning, vil mye av dette vil være et naturlig påbygg til allerede kjent bistand innen complicance og det å knytte sin forretningsjuridiske rådgivning til kunnskap om ‘det store bildet’».
Det vil være ønskelig at man for å unngå misforståelser og kritikk velger å la denne forståelse av regelens anvendelse få uttrykk i bestemmelsens ordlyd. Et forbilde for at en slik presisering av en sanksjon skal gjelde grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene, er valgt i Retningslinjer 18 desember 2014 nr 1793 for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland § 3 bokstav a:
«Observasjon eller utelukkelse kan besluttes for selskaper der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for:
a) grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene som for eksempel drap, tortur, frihetsberøvelse, tvangsarbeid, de verste former for barnearbeid» (uth her).
Selv om man formodentlig ville kunne lese en slik avgrensning ut av forarbeidene til den foreslåtte forskriftsendringen, vil det likevel være mer åpenhet for tvil og uenighet når man må gå bak ordlyden for å finne en rimelig avgrensning av en vidt utformet bestemmelse. I stedet vil det i dette tilfelle være enkelt å legge den tilsiktede mening inn i forslagets ordlyd ved å presisere dette slik:
En advokat skal ikke gi råd som advokaten forstår eller må forstå vil innebære grove eller systematiske krenkelse r av noens menneskerettigheter eller en betydelig risiko for dette. Med menneskerettigheter menes det samme som i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. (forslag til endringer er kursivert).
Presiseringen vil bidra til at bestemmelsen er lettere å forstå og anvende, og bl a kunne motvirke retorisk misbruk som igjen over tid kan svekke bestemmelsens betydning.
Henvisningen i forslaget annet punktum om at «[m]ed menneskerettigheter menes det samme som i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter» bidrar ikke tilstrekkelig til denne avklaring. De bestemmelser som følger av «the International Bill of Rights» retningslinjene pkt 12 viser til, inneholder bestemmelser som til dels er tolket meget vidt, dynamisk og tidvis kontroversielt. Imidlertid vil ikke en presisering av at det ved denne type sanksjon skal dreie seg om grove eller systematiske krenkelser, kunne ansees å komme i strid med FNs veiledende prinsipper.