Rådet for et aldersvennlig Norge

For et par år tilbake kom en ny oppdatert nasjonal strategi for eID i offentlig sektor. Målet med strategien var at alle skal inkluderes i det digitale Norge. Her har vi som nasjon fortsatt en lang vei å gå. Mange eldre opplever finansiell ekskludering og enkelte nektes tilgang til tjenestene grunnet manglende eller inndratt eID.

BankID har blitt en samfunnskritisk tjeneste på grunn av sin utbredelse som autentiseringsløsning for offentlige tjenester. Det er positivt at private løsninger som BankID også brukes på andre samfunnsområder, noe som har gjort tilgang til betalingstjenester og offentlige tjenester enklere for de fleste. En utfordring er at bankene kontrollerer tilgangen til BankID, uten et offentlig alternativ og kan dermed utestenge eldre fra å kunne benytte livsviktige offentlige digitale løsninger.

Rådet mener derfor at det offentlige må ta mer aktiv styring og kreve fortgang i etablering av en eID-løsning for bruk av offentlige digitale løsninger. Løsningen må også kunne brukes som autentiseringsløsning til ulike betalingsløsninger. Det kan ikke være prisgitt finansnæringen hvem som skal ha tilgang til eldre sine egne helsedata og personlige skatteopplysninger.

Alle har en rett til å bli inkludert, særlig når det gjelder tjenester fra det offentlige. Ulike årsaker kan gjøre at eldre trenger hjelp til å få utføre nødvendige tjenester som betale en regning eller sjekke gyldigheten på en resept. I en undersøkelse fra Forbrukerrådet svarer nesten halvparten av oss at de hjelper sine pårørende med å logge inn i nettbanken og betale regninger.

Både finansnæringen og det offentlige har fullmaktløsninger, men mange av disse er tungvint både å opprette og bruke. Noen kan også stille spørsmål med om de ivaretar sikkerheten på en tilstrekkelig måte.

Rådet mener det bør utvikles sikrere og smidigere løsninger for eldre som trenger hjelp til å utføre tjenester på vegne av seg selv. Forutsetningen er at disse løsningene ikke går på bekostning av sikkerhet og personvern.

Personvern er et viktig hensyn, spesielt retten til anonymitet ved mindre pengebruk. Kontanter gir anonymitet, mens digitale penger er sporbare. Utvalget mener vi bør balansere kriminalitetsbekjempelse og personvern. De foreslår digitale kontantkort eller pseudonymiserte betalingsløsninger som alternativer til kontanter.

1.oktober i fjor, ble retten til kontantbetaling styrket og tydeliggjort. Det er et viktig prinsipp, spesielt for ikke digitale eldre som sliter med å benytte digitale betalingsløsninger på eksempelvis buss eller i butikk. Eldre uten BankID får heller ikke opprettet Vipps, derfor er rett til kontantbetaling et viktig prinsipp som vil inkludere alle.

Rådet presiserer viktigheten av å integrere personvern som en viktig del i dagens og fremtidens betalingssystemer. Vi må klare å skille mellom hvitvasking og organisert kriminalitet på ene siden og privatlivets fred og anonyme kjøp av varer og tjenester på den andre. Retten til kontant betaling er et viktig prinsipp og kan uansett reguleres ved beløpsgrenser eller lignende tiltak.

Svindel har blitt et stort samfunnsproblem. Kriminelle organisasjoner finansierer farlig kriminalitet og i noen tilfeller terror. Ifølge Finanstilsynets svindelstatistikk for 2023 var det samlede tapet for svindel i bankene på hele 930 millioner kroner. Det er en stor økning fra 2022, da tallet var 610 MNOK. Metodene som før var enkel å avsløre har nå blitt finurlige og umulig for mange å avsløre. Digitalisering av betalingstjenester har medført økt potensial for svindel og identitetstyveri. Digitalt sårbare eldre er en gruppe som er spesielt eksponert mot svindel. De har lavere kunnskap til løsninger og metodikk og kan enklere utnyttes av kriminelle.

Rådet oppfordrer finansnæringen og det offentlige til å jobbe enda tettere med å forebygge og stoppe svindelforsøk. Det må settes av nok ressurser til forbrukerinformasjon og svindelforebyggende arbeid. I tillegg må mekanismer bygges enda bedre inn i betalingssystemene for å hindre at stadig flere eldre blir lurt.

Den norske hovedmodellen for trygge og enkle betalinger står seg godt. Det vil heller være behov for å gjøre fremtidige tilpasninger når det gjelder sikkerhet og tilgjengelighet enn å skulle skifte kurs fundamentalt.

Tilgang til betalingsløsninger er essensielt for samfunnsdeltakelse, men økt digitalisering krever mer digital kompetanse. Selv om digital utvikling gir bedre løsninger for noen, kan det skape barrierer for andre og øke faren for svindel. De fleste eldre har gode digitale ferdigheter, men noen faller utenfor på grunn av manglende tilgang eller ferdigheter. Ulike grupper har ulike behov, og noen kan mestre deler av det digitale systemet, men slite med andre. Nye betalingsløsninger må være universelt utformet for å inkludere alle fremtidens eldre.

Rådet for et aldersvennlig Norge er oppnevnt av regjeringen og består av aktører på tvers av sektorer, og har som oppdrag å bidra til gjennomføring av Nasjonalt program for aldersvennlig Norge 2030 i regjeringens arbeid med Bo trygt hjemme-reformen. Rådet skal være en pådriver, gi retning og legitimitet til arbeidet, forankre arbeidet i sine ulike organisasjoner og invitere til partnerskap. Rådet ledes av Berit Brørby, og medlemmene representer Husbanken. Pensjonistforbundet, NHO, KS, Frivillighet Norge og Oslo Met.