Helsedirektoratet viser til høringsbrev datert 18. mars 2019 fra Justis- og beredskaps departementet med forslag om midlertidig lov som skal gi utvalg tilgang til taushetsbelagt informasjon.
Det fremgår blant annet av høringsnotatet at regjeringen den 12. oktober 2018 satte ned et utvalg for å gjennomgå partnerdrapssaker. Hensikten er å avdekke om, i hvilken grad og eventuelt på hvilken måte det har forekommet svikt i det offentlige tjenesteapparats håndtering i forkant av disse sakene. For at utvalget skal kunne utføre sine oppgaver og få tilgang til taushetsbelagt informasjon er det foreslått en midlertidig lov som opphever tjenestenes taushetsplikt og regulerer utvalgets behandling av opplysningene.
Helsedirektoratet har enkelte innspill til teksten i høringsnotatet, og konkrete forslag til lovforslaget.
Helsedirektoratet støtter at det gis en lov for å behandle personopplysninger til dette viktige formålet. Offentlige myndigheter må på en best mulig måte være rustet til å ivareta sine oppgaver om å forebygge og forhindre vold og drap. Hjelpeapparat som helsetjenesten har et viktig ansvar for å hjelpe både den som er utsatt for og den som utøver vold. Det må foreligge gode rammer og rutiner som gjør tjenestene i stand til å samarbeide på tvers av sine ansvarsområder. Å utrede tiltak for å forebygge og forhindre fremtidige partnerdrap er et viktig samfunnsansvar.
Innspill til høringsnotatet
Punkt 4. Sentrale rettslige rammer for utvalgets arbeid
Departementet viser til at utvalg oppnevnt av det offentlige regnes som forvaltningsorgan, og vil være underlagt lov- og regelverk som gjelder for offentlige forvaltningsorganer generelt. Departementet skriver at forvaltningsloven, offentleglova og personopplysningsloven dermed kommer til anvendelse. Departementet gir også en kort beskrivelse av lovbestemmelser som kan være særlig relevante for slike utvalg.
Helsedirektoratets kommentar:
Helsedirektoratet viser til at det er flere sentrale rettslige rammer som er bestemmende for hvordan offentlige utvalg skal behandle personopplysninger, som kunne vært omtalt i dette punktet.
Opplysninger utvalget mottar fra pasientjournaler er helseopplysninger som er taushetsbelagt etter helsepersonelloven § 21 flg. Denne taushetsplikten gjelder også andre som får tilgang til opplysningene, jf. pasientjournalloven § 15. Dette innebærer at utvalget må følge helsepersonellovens regler om taushetsplikt ved behandlingen av disse opplysningene.
H elsepersonellovens regler om taushetsplikt er begrunnet i befolkningens tillitt til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten slik at personer ikke unnlater å oppsøke hjelp av frykt for at uvedkommende skal få tilgang til opplysninger. Tillitsforholdet er viktig for at pasienten skal føle det trygt å gi fra seg nødvendige opplysninger om seg selv og sin helsetilstand for at helse- og omsorgstjenesten/helsepersonellet skal kunne yte best mulig helsehjelp. Pasienten skal føle seg trygg på at opplysninger som gis i forbindelse med helsehjelp ikke benyttes i andre sammenhenger og utleveres til eller tilkommer uvedkommende. Helsepersonelloven har også begrensninger i pasientens innsyn i egne opplysninger. Regelverket vil derfor kunne få konkret betydning i utvalgets behandling av helseopplysninger.
Under punkt 4.5 savner vi en beskrivelse av personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav c). Dette viktige prinsippet stiller som vilkår at personopplysninger skal være adekvate, relevante og begrenset til det som er nødvendig for formålet de behandles for (dataminimering). Det fremgår blant annet i punkt 5 at utvalget, innenfor lovens rammer, vil ha noe fleksibilitet i sin utvelgelse av saker, valget av metode og hvordan funnene og vurderingene av disse skal presenteres. Prinsippet om dataminimering er en viktig forutsetning for denne behandlingen av personopplysninger.
I høringsnotatet punkt 7 er det nærmere omtalt hvilke saker som skal omhandles. I punkt 7.1 fremgår det at "utvalget skal gjennomgå saker med drap der gjerningspersonen er daværende eller tidligere partner". I punkt 7.2 og 7.3 er det beskrevet hvilke personer som omfattes av begrepet partnere, og hvilke straffbare handlinger som omfattes.
Helsedirektoratets innspill:
Det er ikke beskrevet nærmere i lovforslaget om det kan være aktuelt å innhente opplysninger om andre personer enn gjerningsperson og avdøde. Slik vi ser det kan det foreligge informasjon hos helse- og omsorgstjenesten som primært gjelder nær familie til en av partene, som for eksempel barn, søsken eller foreldre. Vi legger til grunn at lovforslaget ikke skal omfatte andre enn avdøde og gjerningsperson.
Generelle innspill til lovteksten:
Loven vil gi et supplerende rettsgrunnlag til personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 e og artikkel 9 nr. 2 g. Etter artikkel 6 nr. 3 skal formålet med behandlingen være nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utøve offentlig myndighet som den behandlingsansvarlige er pålagt. Hva som kreves av det supplerende rettsgrunnlaget utover dette må avgjøres etter en konkret vurdering, jf. Prop 56 LS punkt 6.4. Tilsvarende vurderinger vil gjelde for supplerende rettsgrunnlag for artikkel 9 og 10.
I tråd med dette foreslår Helsedirektoratet at loven først og fremst får en tydelig formålsbestemmelse, der det også fremgår hvilke oppgaver utvalget har. Dette vil slik vi ser det bidra til å gi et tydeligere rettsgrunnlag for utvalgets behandling av personopplysninger. Når utvalget skal henvende seg til offentlige kilder, vil det være taushetsbelagte opplysninger de kan hente inn, og ikke saker det offentlige sitter på i sin helhet. Slik vi leser § 1 og § 2 i sammenheng, er ikke dette tilstrekkelig tydelig i loven. Helsedirektoratet foreslår etter dette at § 1 endres til en formålsbestemmelse der utvalgets oppgaver nevnes konkret. I tillegg vil dette tydelig avklare hvilke oppgaver utvalget har, som § 2 viser til. Vi foreslår også endringer i § 2.
Slik § 3 er utformet, tar den ikke høyde for at den profesjonsbestemte taushetsplikten er strengere en forvaltningslovens regler om taushetsplikt. Helsepersonellovens gir i §§ 22 flg. adgang på bestemte vilkår til å unnta fra lovbestemt taushetsplikt. Ingen av disse unntakene innebærer at taushetsplikten oppheves etter et visst antall år. Utvalget vil få taushetsplikt etter helsepersonelloven som i teorien gå foran forvaltningsloven regler og den foreslåtte bestemmelsen i § 3 tredje ledd på 100 år. Videre vil helsepersonellovens regler om taushetsplikt gjelde foran forvaltningslovens § 13 b første ledd nr. 6. Det må derfor ses hen til helsepersonellovens regler om unntak fra taushetsplikten ved utlevering av opplysninger til tilsvarende formål, for eksempel helsepersonelloven §§ 23 nr. 4 og § 24. Vi foreslår derfor endringer i § 3.
Forslag til lovendringer:
"§ 1 Formålet med loven
Formålet med loven er å gi utvalg oppnevnt av Kongen i statsråd 12. oktober 2018 tilgang på opplysninger som er nødvendige for å få utført sitt oppdrag.
Utvalget skal avdekke om, i hvilken grad og eventuelt på hvilken måte det har forekommet svikt i det offentlige tjenesteapparats håndtering i forkant av partnerdrap. Utvalget skal gi anbefalinger som kan bidra til å forebygge og forhindre fremtidige partnerdrap."
"Enhver kan uten hinder av lovbestemt taushetsplikt gi de opplysninger til utvalget som er nødvendig for at utvalget skal kunne utføre sine oppgaver.
Personvernforordningen og personopplysningsloven gjelder for utvalgets behandling av personopplysninger".
"Medlemmene i utvalget og enhver som utfører tjeneste eller arbeid for utvalget har taushetsplikt i medhold av forvaltningsloven § 13 til 13 f, med følgende særregler:
Taushetsplikten bortfaller etter 100 år.
Forvaltningslovens § 13 b første ledd nr. 6 gjelder ikke
Når utvalget og personer som nevnt i første ledd mottar opplysninger som er undergitt strengere regler om taushetsplikt enn det som følger av forvaltningsloven, skal de strengere reglene gjelde."
Det fremgår blant annet av høringsnotatet at regjeringen den 12. oktober 2018 satte ned et utvalg for å gjennomgå partnerdrapssaker. Hensikten er å avdekke om, i hvilken grad og eventuelt på hvilken måte det har forekommet svikt i det offentlige tjenesteapparats håndtering i forkant av disse sakene. For at utvalget skal kunne utføre sine oppgaver og få tilgang til taushetsbelagt informasjon er det foreslått en midlertidig lov som opphever tjenestenes taushetsplikt og regulerer utvalgets behandling av opplysningene.
Helsedirektoratet har enkelte innspill til teksten i høringsnotatet, og konkrete forslag til lovforslaget.
Helsedirektoratet støtter at det gis en lov for å behandle personopplysninger til dette viktige formålet. Offentlige myndigheter må på en best mulig måte være rustet til å ivareta sine oppgaver om å forebygge og forhindre vold og drap. Hjelpeapparat som helsetjenesten har et viktig ansvar for å hjelpe både den som er utsatt for og den som utøver vold. Det må foreligge gode rammer og rutiner som gjør tjenestene i stand til å samarbeide på tvers av sine ansvarsområder. Å utrede tiltak for å forebygge og forhindre fremtidige partnerdrap er et viktig samfunnsansvar.
Innspill til høringsnotatet
Punkt 4. Sentrale rettslige rammer for utvalgets arbeid
Departementet viser til at utvalg oppnevnt av det offentlige regnes som forvaltningsorgan, og vil være underlagt lov- og regelverk som gjelder for offentlige forvaltningsorganer generelt. Departementet skriver at forvaltningsloven, offentleglova og personopplysningsloven dermed kommer til anvendelse. Departementet gir også en kort beskrivelse av lovbestemmelser som kan være særlig relevante for slike utvalg.
Helsedirektoratets kommentar:
Helsedirektoratet viser til at det er flere sentrale rettslige rammer som er bestemmende for hvordan offentlige utvalg skal behandle personopplysninger, som kunne vært omtalt i dette punktet.
Opplysninger utvalget mottar fra pasientjournaler er helseopplysninger som er taushetsbelagt etter helsepersonelloven § 21 flg. Denne taushetsplikten gjelder også andre som får tilgang til opplysningene, jf. pasientjournalloven § 15. Dette innebærer at utvalget må følge helsepersonellovens regler om taushetsplikt ved behandlingen av disse opplysningene.
H elsepersonellovens regler om taushetsplikt er begrunnet i befolkningens tillitt til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten slik at personer ikke unnlater å oppsøke hjelp av frykt for at uvedkommende skal få tilgang til opplysninger. Tillitsforholdet er viktig for at pasienten skal føle det trygt å gi fra seg nødvendige opplysninger om seg selv og sin helsetilstand for at helse- og omsorgstjenesten/helsepersonellet skal kunne yte best mulig helsehjelp. Pasienten skal føle seg trygg på at opplysninger som gis i forbindelse med helsehjelp ikke benyttes i andre sammenhenger og utleveres til eller tilkommer uvedkommende. Helsepersonelloven har også begrensninger i pasientens innsyn i egne opplysninger. Regelverket vil derfor kunne få konkret betydning i utvalgets behandling av helseopplysninger.
Under punkt 4.5 savner vi en beskrivelse av personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav c). Dette viktige prinsippet stiller som vilkår at personopplysninger skal være adekvate, relevante og begrenset til det som er nødvendig for formålet de behandles for (dataminimering). Det fremgår blant annet i punkt 5 at utvalget, innenfor lovens rammer, vil ha noe fleksibilitet i sin utvelgelse av saker, valget av metode og hvordan funnene og vurderingene av disse skal presenteres. Prinsippet om dataminimering er en viktig forutsetning for denne behandlingen av personopplysninger.
I høringsnotatet punkt 7 er det nærmere omtalt hvilke saker som skal omhandles. I punkt 7.1 fremgår det at "utvalget skal gjennomgå saker med drap der gjerningspersonen er daværende eller tidligere partner". I punkt 7.2 og 7.3 er det beskrevet hvilke personer som omfattes av begrepet partnere, og hvilke straffbare handlinger som omfattes.
Helsedirektoratets innspill:
Det er ikke beskrevet nærmere i lovforslaget om det kan være aktuelt å innhente opplysninger om andre personer enn gjerningsperson og avdøde. Slik vi ser det kan det foreligge informasjon hos helse- og omsorgstjenesten som primært gjelder nær familie til en av partene, som for eksempel barn, søsken eller foreldre. Vi legger til grunn at lovforslaget ikke skal omfatte andre enn avdøde og gjerningsperson.
Generelle innspill til lovteksten:
Loven vil gi et supplerende rettsgrunnlag til personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 e og artikkel 9 nr. 2 g. Etter artikkel 6 nr. 3 skal formålet med behandlingen være nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utøve offentlig myndighet som den behandlingsansvarlige er pålagt. Hva som kreves av det supplerende rettsgrunnlaget utover dette må avgjøres etter en konkret vurdering, jf. Prop 56 LS punkt 6.4. Tilsvarende vurderinger vil gjelde for supplerende rettsgrunnlag for artikkel 9 og 10.
I tråd med dette foreslår Helsedirektoratet at loven først og fremst får en tydelig formålsbestemmelse, der det også fremgår hvilke oppgaver utvalget har. Dette vil slik vi ser det bidra til å gi et tydeligere rettsgrunnlag for utvalgets behandling av personopplysninger. Når utvalget skal henvende seg til offentlige kilder, vil det være taushetsbelagte opplysninger de kan hente inn, og ikke saker det offentlige sitter på i sin helhet. Slik vi leser § 1 og § 2 i sammenheng, er ikke dette tilstrekkelig tydelig i loven. Helsedirektoratet foreslår etter dette at § 1 endres til en formålsbestemmelse der utvalgets oppgaver nevnes konkret. I tillegg vil dette tydelig avklare hvilke oppgaver utvalget har, som § 2 viser til. Vi foreslår også endringer i § 2.
Slik § 3 er utformet, tar den ikke høyde for at den profesjonsbestemte taushetsplikten er strengere en forvaltningslovens regler om taushetsplikt. Helsepersonellovens gir i §§ 22 flg. adgang på bestemte vilkår til å unnta fra lovbestemt taushetsplikt. Ingen av disse unntakene innebærer at taushetsplikten oppheves etter et visst antall år. Utvalget vil få taushetsplikt etter helsepersonelloven som i teorien gå foran forvaltningsloven regler og den foreslåtte bestemmelsen i § 3 tredje ledd på 100 år. Videre vil helsepersonellovens regler om taushetsplikt gjelde foran forvaltningslovens § 13 b første ledd nr. 6. Det må derfor ses hen til helsepersonellovens regler om unntak fra taushetsplikten ved utlevering av opplysninger til tilsvarende formål, for eksempel helsepersonelloven §§ 23 nr. 4 og § 24. Vi foreslår derfor endringer i § 3.
Forslag til lovendringer:
"§ 1 Formålet med loven
Formålet med loven er å gi utvalg oppnevnt av Kongen i statsråd 12. oktober 2018 tilgang på opplysninger som er nødvendige for å få utført sitt oppdrag.
Utvalget skal avdekke om, i hvilken grad og eventuelt på hvilken måte det har forekommet svikt i det offentlige tjenesteapparats håndtering i forkant av partnerdrap. Utvalget skal gi anbefalinger som kan bidra til å forebygge og forhindre fremtidige partnerdrap."
"Enhver kan uten hinder av lovbestemt taushetsplikt gi de opplysninger til utvalget som er nødvendig for at utvalget skal kunne utføre sine oppgaver.
Personvernforordningen og personopplysningsloven gjelder for utvalgets behandling av personopplysninger".
"Medlemmene i utvalget og enhver som utfører tjeneste eller arbeid for utvalget har taushetsplikt i medhold av forvaltningsloven § 13 til 13 f, med følgende særregler:
Taushetsplikten bortfaller etter 100 år.
Forvaltningslovens § 13 b første ledd nr. 6 gjelder ikke
Når utvalget og personer som nevnt i første ledd mottar opplysninger som er undergitt strengere regler om taushetsplikt enn det som følger av forvaltningsloven, skal de strengere reglene gjelde."