I dagens lov er bestemmelsen om anke plassert før bestemmelsene om sakskostnader. Rent systematisk bør reglene om anke plasseres etter bestemmelsen om sakskostnader fordi ankereglene også regulerer i hvilken grad kostnadsavgjørelser kan ankes. Når først §§ 58 og 59 skal redigeres, kan det vurderes om § 58 bør ha reglene om sakskostnader og § 59 reglene om anke.
Gjeldende arbeidstvistlov § 58 har regler både om når rettens avgjørelser er tvangskraftige og om rettsmidler. Slik sett blir overskriften «Anke» misvisende. En mulighet er å flytte bestemmelsen om tvangskraft til bestemmelsen om rettens avgjørelser. Bestemmelsen om at Arbeidsrettens dom som fastslår en bestemt forståelse av tariffavtalen er en regel om rettskraft som eventuelt kan plasseres sammen med bestemmelsen om tvangskraft, i stedet for sammen med regler om domsmyndighet. På den måten kan man samle regler om avgjørelsens virkninger.
Utformingen av arbeidstvistloven § 40 sammenholdt med § 41 kan skape tvil om rettens sammensetning ved avgjørelse av habilitetsspørsmål. Utgangspunktet i arbeidstvistprosessen bør være det samme som i den alminnelige prosess, det vil si at dommere ikke bør være med på å avgjøre spørsmål om egen habilitet, jf. domstolloven § 116. I domstolloven heter det videre at dette gjelder dersom retten likevel er domfør om dommeren fratrer under behandlingen eller det kan tilkalles varadommer. Henvisningen til reglene om når domstolen er domfør selv om en dommer får forfall, har særlig betydning hvor retten er sammensatt med både lekdommere og fagdommere.
Den nye bestemmelsen i arbeidstvistloven § 40 andre ledd andre setning om adgangen for at Arbeidsretten satt med tre fagdommere til å avgjøre habilitetsinnsigelser mot dommere utnevnt etter innstilling fra organisasjonene, har vært brukt en del ganger. Bestemmelsen er begrunnet i prosessøkonomiske hensyn, men har også en side mot avgjørelsens legitimitet ved at den dommer som habilitetsinnsigelsen rettes mot, ikke deltar i avgjørelsen av spørsmålet. Slik lovteksten er utformet, gjelder den imidlertid ikke etter at hovedforhandlingen er påbegynt. Etter arbeidstvistloven § 41 skal det tilkalles varadommer dersom det kan « ventes fremsatt en inhabilitetsinnsigelse mot en dommer som er oppnevnt etter innstilling, og rettens leder eller saksforberedende dommer antar innsigelsen kan bli godkjent av retten». I AR-2018-14 oppstod det spørsmål om habilitet for en dommer utnevnt etter innstilling fra en arbeidsgiverorganisasjon, etter at saksøktes innledningsforedrag var påbegynt. Habilitetsspørsmålet ble avgjort av fagdommerne i saken. Teknisk sett var hovedforhandlingen påbegynt, men habilitetsspørsmålet ble forhandlet i eget rettsmøte. Tilkallingsregelen i § 41 dekker etter sin ordlyd ikke et tilfelle hvor det før hovedforhandlingen ikke er klart at det vil bli fremmet habilitetsinnsigelse eller utsikten til at den vil føre frem. En mulig regel for arbeidstvistprosessen er at Arbeidsretten i slike tilfeller skal tilkalle varadommer for den dommer det er rettet innsigelse mot, men at det er adgang for retten til å beslutte at fagdommerne kan avgjøre spørsmålet særskilt dersom det ikke er mulig å få tilkalt varadommer. Prinsippet om at den dommer som innsigelsen er rettet mot normalt ikke skal delta i avgjørelsen, kan få et tydeligere uttrykk i loven.
Gjeldende arbeidstvistlov § 58 har regler både om når rettens avgjørelser er tvangskraftige og om rettsmidler. Slik sett blir overskriften «Anke» misvisende. En mulighet er å flytte bestemmelsen om tvangskraft til bestemmelsen om rettens avgjørelser. Bestemmelsen om at Arbeidsrettens dom som fastslår en bestemt forståelse av tariffavtalen er en regel om rettskraft som eventuelt kan plasseres sammen med bestemmelsen om tvangskraft, i stedet for sammen med regler om domsmyndighet. På den måten kan man samle regler om avgjørelsens virkninger.
Utformingen av arbeidstvistloven § 40 sammenholdt med § 41 kan skape tvil om rettens sammensetning ved avgjørelse av habilitetsspørsmål. Utgangspunktet i arbeidstvistprosessen bør være det samme som i den alminnelige prosess, det vil si at dommere ikke bør være med på å avgjøre spørsmål om egen habilitet, jf. domstolloven § 116. I domstolloven heter det videre at dette gjelder dersom retten likevel er domfør om dommeren fratrer under behandlingen eller det kan tilkalles varadommer. Henvisningen til reglene om når domstolen er domfør selv om en dommer får forfall, har særlig betydning hvor retten er sammensatt med både lekdommere og fagdommere.
Den nye bestemmelsen i arbeidstvistloven § 40 andre ledd andre setning om adgangen for at Arbeidsretten satt med tre fagdommere til å avgjøre habilitetsinnsigelser mot dommere utnevnt etter innstilling fra organisasjonene, har vært brukt en del ganger. Bestemmelsen er begrunnet i prosessøkonomiske hensyn, men har også en side mot avgjørelsens legitimitet ved at den dommer som habilitetsinnsigelsen rettes mot, ikke deltar i avgjørelsen av spørsmålet. Slik lovteksten er utformet, gjelder den imidlertid ikke etter at hovedforhandlingen er påbegynt. Etter arbeidstvistloven § 41 skal det tilkalles varadommer dersom det kan « ventes fremsatt en inhabilitetsinnsigelse mot en dommer som er oppnevnt etter innstilling, og rettens leder eller saksforberedende dommer antar innsigelsen kan bli godkjent av retten». I AR-2018-14 oppstod det spørsmål om habilitet for en dommer utnevnt etter innstilling fra en arbeidsgiverorganisasjon, etter at saksøktes innledningsforedrag var påbegynt. Habilitetsspørsmålet ble avgjort av fagdommerne i saken. Teknisk sett var hovedforhandlingen påbegynt, men habilitetsspørsmålet ble forhandlet i eget rettsmøte. Tilkallingsregelen i § 41 dekker etter sin ordlyd ikke et tilfelle hvor det før hovedforhandlingen ikke er klart at det vil bli fremmet habilitetsinnsigelse eller utsikten til at den vil føre frem. En mulig regel for arbeidstvistprosessen er at Arbeidsretten i slike tilfeller skal tilkalle varadommer for den dommer det er rettet innsigelse mot, men at det er adgang for retten til å beslutte at fagdommerne kan avgjøre spørsmålet særskilt dersom det ikke er mulig å få tilkalt varadommer. Prinsippet om at den dommer som innsigelsen er rettet mot normalt ikke skal delta i avgjørelsen, kan få et tydeligere uttrykk i loven.