HØRINGSSVAR – ENDRINGER I ARBEIDSTVISTLOVEN
Det vises til høringsbrev av 19. desember 2018 vedrørende forslag til endringer i arbeidstvistloven.
Norsk olje og gass er kjent med NHOs høringssvar og kan fullt ut tiltre de innspillene som fremkommer av NHOs høringssvar. I tillegg ønsker Norsk olje og gass å gi noen tilleggskommentarer til forslagene om meklingens avslutning og taushetsplikt (høringsbrevets pkt. 3.2 og 3.3):
1. Meklingens avslutning
Norsk olje og gass ser fordeler ved at det foreslås endringer knyttet til når meklingen kan kreves avsluttet.
Dagens praksis ved meklingsinstituttet har vært at Riksmekler har innkalt til mekling så snart det har vært praktisk mulig å få gjennomført meklingen selv om fristen er oversittet. Vår erfaring er at dette er en hensiktsmessig praksis og bidrar til ryddige tariffoppgjør. Praksis med at parallelle avtaler mekles samtidig, evt. at den avtalen som setter "standarden" forhandles først, må også videreføres.
Norsk olje og gass er part i flere parallelle tariffavtaleforhold på både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Dette innebærer at tariffoppgjørene innen vår sektor er kompliserte og at det er utstrakt konkurranse mellom fagforeningene om medlemmene. I tillegg er de samfunnsmessige konsekvensene av en konflikt innen Norsk olje og gass tariffavtaler store da en konflikt kan ramme både olje- og gassproduksjonen offshore, samt eksporten av olje og gass til utlandet.
Ved parallelle tariffavtaler vil fordelen av å få forhandle og mekle først være av stor betydning. Etterfølgende forhandlinger og meklinger vil i stor grad bli førende for resultatet i etterfølgende avtaler, slik som f.eks. i Rikslønnsnemndas kjennelse i sak 2/2012 og 3/2012. Vi har ved enkelte anledninger opplevd at enkelte forbund har gjort forsøk på å utfordre Riksmeklers praksis ved å ikke respektere Riksmeklers beramming av mekling.
Norsk olje og gass er opptatt av at meklingsinstituttet ikke skal kunne benyttes av noen av partene i tariffoppgjøret som et taktisk grep for å oppnå fordeler eller bedre posisjoner enn de ellers ville hatt.
Norsk olje og gass mener at lovforslag nr. 3 er mest i samsvar med gjeldende praksis.
Taushetsplikten i forbindelse med mekling er viktig, og Norsk olje og gass ser på det som uheldig at dette ikke alltid respekteres av partene. Vi vil samtidig advare mot å innføre bestemmelser som kan innebære at taushetsplikten gir for snevre rammer for å ivareta partenes og allmennhetens behov for kommunikasjon omkring tariffoppgjørene. Ut fra Norsk olje og gass synspunkt fremstår dagens utfordringer med taushetsplikten mer knyttet til håndhevingen, og ikke mangel på lovhjemmel.
Åpenhet omkring lønnsdannelsen og tariffoppgjørene er viktig for å ivareta legitimiteten og troverdigheten i allmennheten. Vi må ikke komme i en situasjon hvor taushetsplikten setter for snevre rammer for å ivareta disse hensynene.
Både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden vil ha et kommunikasjonsbehov overfor medlemmer og beslutningstakere omkring meklingsprosessen. Norsk olje og gass mener det blir uheldig om taushetsplikten blir tolket så strengt at partene ikke får gi tilstrekkelig informasjon til medlemmer av de ulike organisasjonene at de ikke lenger har tilstrekkelig tillit til prosessen.
Norsk olje og gass er ikke uenig i at taushetsplikten også omfatter egne tilbud og krav, og er således ikke uenig i presiseringen. Vi opplever imidlertid at departements uttalelser om innholdet i taushetsplikten går noe langt i forhold til de behov partene har for å gi informasjon om meklingen til egne medlemmer og til allmennheten.
Det er til dels ulike hensyn som gjør seg gjeldende avhengig av om det er under selve meklingen eller etter at meklingen er avsluttet hvor partene enten har blitt enige eller at det er en konfliktsituasjon.
Under selve meklingen er det viktig at taushetsplikten respekteres og vi ser det som uheldig at det har forekommet lekkasjer fra partene som har deltatt i meklingen. Fortroligheten under mekling er viktig for å kunne klare å komme frem til gode resultater for alle parter i en krevende situasjon.
Vår erfaring er at taushetsplikten under meklingen stort sett respekteres, og vi opplever at Riksmekler gir klare retningslinjer for hvordan taushetsplikten og kommunikasjonen skal være under meklingens gjennomføring. Vi har noen erfaringer med at dette ikke alltid har blitt respektert, og hvor meklingen har blitt påvirket og unødvendig vanskeliggjort på grunn av at enkelte parter ikke har respektert taushetsplikten. Det er viktig at slike brudd både blir påtalt og fulgt opp på en adekvat måte, men vi mener dette i første rekke er et spørsmål om håndheving og ikke et hjemmelsspørsmål.
Etter at meklingen er gjennomført og partene enten har kommet til enighet eller at det foreligger brudd er det til dels andre hensyn som gjør seg gjeldende. For det første har både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden behov for å kommunisere til medlemmer og beslutningstakere om resultatet av meklingen og bakgrunnen for hva som ble oppnådd. I forbindelse med en uravstemning over et resultat vil det være nødvendig å kunne ha noe kommunikasjon omkring bakgrunnen for hvorfor noen krav ble innfridd/ikke ble innfridd slik at de som skal avgi sin stemme har et tilstrekkelig bilde av hva som skal tas stilling til.
Uavhengig av resultat har også partene et kommunikasjonsbehov overfor allmenheten. Begge parter har behov for å kunne redegjøre for sitt standpunkt og gi en forklaring på hvorfor resultatet ble slik det ble. Dette er viktig i forhold til at allmennheten skal få innsikt i de prosesser som foregår og i det organiserte arbeidslivet. En konfliktsituasjon vil ofte ha samfunnsmessige konsekvenser og vil også ramme tredjepart, og da må partene har mulighet til å kunne forsvare sine posisjoner overfor allmennheten.
På den andre siden har man, som departementet viser til, muligheten for å få en rask løsning på en konflikt og at dette kan vanskeliggjøres dersom man får en opphetet offentlig debatt mellom partene i konflikten. Norsk olje og gass tror imidlertid at denne utfordringen bør løses på andre måter enn å sette for snevre rammer for hvordan partene kan ytre seg.
Det vises til høringsbrev av 19. desember 2018 vedrørende forslag til endringer i arbeidstvistloven.
Norsk olje og gass er kjent med NHOs høringssvar og kan fullt ut tiltre de innspillene som fremkommer av NHOs høringssvar. I tillegg ønsker Norsk olje og gass å gi noen tilleggskommentarer til forslagene om meklingens avslutning og taushetsplikt (høringsbrevets pkt. 3.2 og 3.3):
1. Meklingens avslutning
Norsk olje og gass ser fordeler ved at det foreslås endringer knyttet til når meklingen kan kreves avsluttet.
Dagens praksis ved meklingsinstituttet har vært at Riksmekler har innkalt til mekling så snart det har vært praktisk mulig å få gjennomført meklingen selv om fristen er oversittet. Vår erfaring er at dette er en hensiktsmessig praksis og bidrar til ryddige tariffoppgjør. Praksis med at parallelle avtaler mekles samtidig, evt. at den avtalen som setter "standarden" forhandles først, må også videreføres.
Norsk olje og gass er part i flere parallelle tariffavtaleforhold på både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Dette innebærer at tariffoppgjørene innen vår sektor er kompliserte og at det er utstrakt konkurranse mellom fagforeningene om medlemmene. I tillegg er de samfunnsmessige konsekvensene av en konflikt innen Norsk olje og gass tariffavtaler store da en konflikt kan ramme både olje- og gassproduksjonen offshore, samt eksporten av olje og gass til utlandet.
Ved parallelle tariffavtaler vil fordelen av å få forhandle og mekle først være av stor betydning. Etterfølgende forhandlinger og meklinger vil i stor grad bli førende for resultatet i etterfølgende avtaler, slik som f.eks. i Rikslønnsnemndas kjennelse i sak 2/2012 og 3/2012. Vi har ved enkelte anledninger opplevd at enkelte forbund har gjort forsøk på å utfordre Riksmeklers praksis ved å ikke respektere Riksmeklers beramming av mekling.
Norsk olje og gass er opptatt av at meklingsinstituttet ikke skal kunne benyttes av noen av partene i tariffoppgjøret som et taktisk grep for å oppnå fordeler eller bedre posisjoner enn de ellers ville hatt.
Norsk olje og gass mener at lovforslag nr. 3 er mest i samsvar med gjeldende praksis.
Taushetsplikten i forbindelse med mekling er viktig, og Norsk olje og gass ser på det som uheldig at dette ikke alltid respekteres av partene. Vi vil samtidig advare mot å innføre bestemmelser som kan innebære at taushetsplikten gir for snevre rammer for å ivareta partenes og allmennhetens behov for kommunikasjon omkring tariffoppgjørene. Ut fra Norsk olje og gass synspunkt fremstår dagens utfordringer med taushetsplikten mer knyttet til håndhevingen, og ikke mangel på lovhjemmel.
Åpenhet omkring lønnsdannelsen og tariffoppgjørene er viktig for å ivareta legitimiteten og troverdigheten i allmennheten. Vi må ikke komme i en situasjon hvor taushetsplikten setter for snevre rammer for å ivareta disse hensynene.
Både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden vil ha et kommunikasjonsbehov overfor medlemmer og beslutningstakere omkring meklingsprosessen. Norsk olje og gass mener det blir uheldig om taushetsplikten blir tolket så strengt at partene ikke får gi tilstrekkelig informasjon til medlemmer av de ulike organisasjonene at de ikke lenger har tilstrekkelig tillit til prosessen.
Norsk olje og gass er ikke uenig i at taushetsplikten også omfatter egne tilbud og krav, og er således ikke uenig i presiseringen. Vi opplever imidlertid at departements uttalelser om innholdet i taushetsplikten går noe langt i forhold til de behov partene har for å gi informasjon om meklingen til egne medlemmer og til allmennheten.
Det er til dels ulike hensyn som gjør seg gjeldende avhengig av om det er under selve meklingen eller etter at meklingen er avsluttet hvor partene enten har blitt enige eller at det er en konfliktsituasjon.
Under selve meklingen er det viktig at taushetsplikten respekteres og vi ser det som uheldig at det har forekommet lekkasjer fra partene som har deltatt i meklingen. Fortroligheten under mekling er viktig for å kunne klare å komme frem til gode resultater for alle parter i en krevende situasjon.
Vår erfaring er at taushetsplikten under meklingen stort sett respekteres, og vi opplever at Riksmekler gir klare retningslinjer for hvordan taushetsplikten og kommunikasjonen skal være under meklingens gjennomføring. Vi har noen erfaringer med at dette ikke alltid har blitt respektert, og hvor meklingen har blitt påvirket og unødvendig vanskeliggjort på grunn av at enkelte parter ikke har respektert taushetsplikten. Det er viktig at slike brudd både blir påtalt og fulgt opp på en adekvat måte, men vi mener dette i første rekke er et spørsmål om håndheving og ikke et hjemmelsspørsmål.
Etter at meklingen er gjennomført og partene enten har kommet til enighet eller at det foreligger brudd er det til dels andre hensyn som gjør seg gjeldende. For det første har både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden behov for å kommunisere til medlemmer og beslutningstakere om resultatet av meklingen og bakgrunnen for hva som ble oppnådd. I forbindelse med en uravstemning over et resultat vil det være nødvendig å kunne ha noe kommunikasjon omkring bakgrunnen for hvorfor noen krav ble innfridd/ikke ble innfridd slik at de som skal avgi sin stemme har et tilstrekkelig bilde av hva som skal tas stilling til.
Uavhengig av resultat har også partene et kommunikasjonsbehov overfor allmenheten. Begge parter har behov for å kunne redegjøre for sitt standpunkt og gi en forklaring på hvorfor resultatet ble slik det ble. Dette er viktig i forhold til at allmennheten skal få innsikt i de prosesser som foregår og i det organiserte arbeidslivet. En konfliktsituasjon vil ofte ha samfunnsmessige konsekvenser og vil også ramme tredjepart, og da må partene har mulighet til å kunne forsvare sine posisjoner overfor allmennheten.
På den andre siden har man, som departementet viser til, muligheten for å få en rask løsning på en konflikt og at dette kan vanskeliggjøres dersom man får en opphetet offentlig debatt mellom partene i konflikten. Norsk olje og gass tror imidlertid at denne utfordringen bør løses på andre måter enn å sette for snevre rammer for hvordan partene kan ytre seg.
Med vennlig hilsen
Norsk olje og gass
Norsk olje og gass