🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring - forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften - krav...

Klubbene til Lektorlaget (LL), Skolenes landsforbunnd (SL) og Utdanningsforbundet (Udf) ved Bergen Læringssenter for norsk og samfunnskunnskap (BLS)

Departement: Familiedepartementet
Dato: 18.02.2025 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse fra klubbene ved Bergen læringssenter angående forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften - krav om ferdigheter i norsk muntlig og bestått prøve i samfunnskunnskap for rett til permanent oppholdstillatelse. Dette er en felles høringsuttalelse for klubbene til Lektorlaget, Skolenes landsforbund og Utdanningsforbundet ved Bergen læringssenter. Vi er klubbene som organiserer lærerne ved den kommunale norskopplæringen i Bergen, et av Norges største kompetansemiljø når det kommer til undervisning i norsk som andrespråk. Vi ønsker å bruke høringsinstansen til å markere vår motstand mot å øke språkravene til permanent opphold fra A1 til A2. Som lærere ved norskopplæringen, jobber vi daglig med voksne innvandrere som kommer til å bli berørt av endring fra A1 muntlig til A2 muntlig for permanent opphold. Det er først og fremst dem med lav utdanningsbakgrunn, traumer eller helseutfordringer, store omsorgsoppgaver eller som ikke mestrer et germansk språk, som kommer til å ha problemer med å møte dette kravet. Erfaringene våre fra disse innlærerne er at økte krav knyttet til opphold og statsborgerskap ikke skaper motivasjon, men stress. Derfor anser vi det foreslåtte økte kravet som noe som ikke hjelper oss i å lære deltakerne våre norsk. Vi ser på det som negativt, ikke positivt, for integrering. Dersom kravet vil kunne fungere motiverende på noen, vil det først og fremst gjelde en liten gruppe som der faktorene nevnt overfor ikke gjelder. For dem som har problemer, vil ofte de nevnte utfordringene være knyttet sammen. Blant dem som har disse utfordringene, er flyktninger, ikke-vestlige innvandrere og kvinner overrepresentert. Derfor mener vi det økte kravet vil fungere diskriminerende på den måten at det vil potensielt sett hjelpe en liten gruppe som er relativt sett priviligerte, mens det vil være en hindring for dem som har ekstra tøffe livssituasjoner og som står i reell risiko for utenforskap og marginalisering. For å fremme integrering bør man heller se på andre typer tiltak som legger til rette for norsklæring og inkludering. Vi vil også legge til at vi mener endringene som integreringsloven fra 2021 har ført med seg, har gjort jobben vår vanskeligere, ikke lettere. Vi mener integreringsloven bør evalueres. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"