Høringsuttalelse til Høringsnotat «Strategi for bygningsdelen i matrikkelen. Med forslag til endringer i matrikkellova, matrikkelforskriften og byggesaksforskriften vedrørende bestemmelsene om registrering av opplysninger om bygninger og bruksenheter i matrikkelen»
GIS-samarbeidet på Hedmarken er et samarbeidsprosjekt som består av kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. Samarbeidet har felles programvare, inklusive serverløsning og drifting. I tillegg samarbeider vi også faglig i spørsmål som vedrører GIS, kartforvaltning og matrikulære spørsmål. Samarbeidet ledes av en koordineringsgruppe. Under koordineringsgruppa er det et fagråd og fire faggrupper.
Matrikkelgruppa håndterer det som angår matrikulære spørsmål og landmåling.
Vi ønsker høringsnotatet velkommen og støtter opp om flere av dokumentets forslag.
Det viktigste og mest sentrale må være, som departementet viser til selv, fokus på digitalisering av plan-og byggesaksprosesser. Arealer og annen bygningsinformasjon som kommer inn ifm.søknader må kunne benyttes og overføres digitalt direkte videre inn i både sakssystemer og matrikkelen. For å optimalisere gevinsten her må det kanskje gjøres endringer i plan-og bygningsloven som gjør at opplysninger som skal inn i Matrikkelen blir obligatoriske i byggesøknadene. Nødvendige matrikkelopplysninger vil være en nødvendighet for å ha oppfylt kravet om en komplett søknad. Obligatoriske blanketter og obligatoriske rapporteringsformat vil som departementet påpeker forenkle både dataflyt i byggesaksbehandlingen og bruk av matrikkelen i etterkant.
Når opplysningene ligger i matrikkelen må de også kunne benyttes videre, f.eks må de lett kunne benyttes ved Kostra-rapportering, uten at de må behandles og bearbeides.
Departementet åpner for at eiere selv skal kunne endre opplysninger i matrikkelen. Vi er enige i at det er mange opplysninger som kan ivaretas av eier som antall rom, bad, wc, kjøkken. Men når det gjelder arealer så mener vi at det må være en form for kontroll, f.eks ved at et varsel sendes kommunen, som godkjenner endringen etter kvalitetssikring. Arealer i matrikkelen er lagt inn iht.flere tekniske standarder, og det kan bli et problem ift.kvalitet hvis disse kan endres uten hensyn til nettopp disse standardene.
Når det gjelder videre bruk av arealer, så mener vi at både BTA og P-rom bør ut av matrikkelen. BRA og BYA kan beholdes, men det bør utvikles en ytterligere harmonisering mellom de forskjellige målereglene som man benytter ifm.disse, da plan-og bygningsloven, NS 3940, føringsinstruks for matrikkelen. Det er enkelte avvik mellom hvordan disse behandler de samme begrepene. Eksempler her kan være overbygde arealer som f.eks carport og terrasseoverbygg, og parkeringsarealer, som kan inngå i den ene definisjonen, men ikke inngår i en annen.
Matrikkelen og spesielt bygningsdelen benyttes i dag av majoriteten av landets kommuner som skriver ut eiendomsskatt. Det kan ikke være tvil om at kommunal eiendomsskattetaksering har vært viktig for matrikkelens kvalitet i mange kommuner, da innføring av eiendomsskatt ofte innebærer masseregistrering av opplysninger. Kommuner som tidligere har hatt en matrikkel med store mangler og feil har gjennom dette fått betydelig høyere kvalitet på sine data. Vi mener at det vil være klart mest formålstjenlig at kommuner benytter de arealer som kommer inn i byggesakene(BRA og BYA) og som kommunene allerede er pliktige til å føre, enn at P-Rom benyttes. Dette vil styrke kvaliteten på dataene i bygningsdelen.
Departementet åpner for at det kan legges inn enkle skisser i matrikkelen som viser plassering av bruksenheter. Kan et alternativ her være at man heller har en link som fører direkte til sakssystem/digitalt arkiv med originaltegninger?
Et problem mange kommuner opplever i dag er mangel på tilbakemelding på at byggetiltak er ferdig utført, det være seg ferdigmelding eller søknad om ferdigattest. Det er dermed et stort etterslep for saker som i de fleste tilfeller trolig er ferdig utført. Et relatert problem er at tiltak som er unntatt søknadsplikt i liten grad rapporteres inn til kommunen ved ferdigstillelse, slik intensjonen er. Dette gjelder spesielt for tilbygg. Vi lurer på om et hjelpemiddel, som et varslingssystem som utgår fra matrikkelen kan f.eks varsle eier når et tiltak har stått med samme status i 3 år uten endring. Varselet kan komme på eierens Min Side.
I dokumentet påpeker departementet at alle offentlige data fortrinnvis bør samles på ett sted. Vi mener dette er et argument for at også Skatteetaten bør benytte matrikkelen i sin beregning av boligverdi. BRA og BYA ligger klart i matrikkelen, det er dermed ikke behov for å benytte P-Rom, som ikke følger noen standard og som er av variabel kvalitet. At offentlige instanser og etater benytter samme system vil også øke kvaliteten på systemet. Den største sikkerheten for at opplysninger i matrikkelen er av kvalitet, er at de faktisk benyttes som f.eks av Skatteetaten, meglere, SSB.
Det er behov for bygningstyper som i større grad er tilpasset dagens bygningsmønster. For noen år siden ble det igangsatt et arbeid fra departementets side som å gjøre endringer for bygningstyper i matrikkelen, men denne prosessen stoppet opp. Vi mener at denne prosessen må settes i gang igjen, og om det er slik at det blir vanskelig teknisk sett å fjerne gamle bygningstyper, så kan i det minste nye komme til.
Det er forøvrig også tekniske problemer med dagens løsninger: Der det oppføres boligblokk med bolig og næring, så får man ikke ført bygningstype boligblokk selv der hvor boligarealet er større enn næringsarealet, så man må velge en næringsbygningstype og ikke det som faktisk har den største arealbruken. Her hadde man trengt en ny bygningstype "kombinert bolig/næring".
Vi støtter opp om muligheten for å kunne gi egne statuser for enkelte deler av bygget. Vi er dog skeptiske til at det ikke skal føres fellesareal pr.etasje, som foreslått på side 29 i dokumentet. Det betyr jo at bygningsinformasjonen ikke blir komplett, og vi mener totalareal må føres som i dag, både pr.etasje og pr.boenhet.
Vi støtter opp om forslaget om bedre tilrettelagt opplæring for de som skal føre bygningsopplysninger, da dagens opplæring er veldig vid og omfattende.
Vi støtter også forslaget om å innhente opplysninger for energikilder gjennom fra energimerkeordningen.
Leder koordineringsgruppa
Leder for Matrikkelgruppa
GIS-samarbeidet på Hedmarken er et samarbeidsprosjekt som består av kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. Samarbeidet har felles programvare, inklusive serverløsning og drifting. I tillegg samarbeider vi også faglig i spørsmål som vedrører GIS, kartforvaltning og matrikulære spørsmål. Samarbeidet ledes av en koordineringsgruppe. Under koordineringsgruppa er det et fagråd og fire faggrupper.
Matrikkelgruppa håndterer det som angår matrikulære spørsmål og landmåling.
Vi ønsker høringsnotatet velkommen og støtter opp om flere av dokumentets forslag.
Det viktigste og mest sentrale må være, som departementet viser til selv, fokus på digitalisering av plan-og byggesaksprosesser. Arealer og annen bygningsinformasjon som kommer inn ifm.søknader må kunne benyttes og overføres digitalt direkte videre inn i både sakssystemer og matrikkelen. For å optimalisere gevinsten her må det kanskje gjøres endringer i plan-og bygningsloven som gjør at opplysninger som skal inn i Matrikkelen blir obligatoriske i byggesøknadene. Nødvendige matrikkelopplysninger vil være en nødvendighet for å ha oppfylt kravet om en komplett søknad. Obligatoriske blanketter og obligatoriske rapporteringsformat vil som departementet påpeker forenkle både dataflyt i byggesaksbehandlingen og bruk av matrikkelen i etterkant.
Når opplysningene ligger i matrikkelen må de også kunne benyttes videre, f.eks må de lett kunne benyttes ved Kostra-rapportering, uten at de må behandles og bearbeides.
Departementet åpner for at eiere selv skal kunne endre opplysninger i matrikkelen. Vi er enige i at det er mange opplysninger som kan ivaretas av eier som antall rom, bad, wc, kjøkken. Men når det gjelder arealer så mener vi at det må være en form for kontroll, f.eks ved at et varsel sendes kommunen, som godkjenner endringen etter kvalitetssikring. Arealer i matrikkelen er lagt inn iht.flere tekniske standarder, og det kan bli et problem ift.kvalitet hvis disse kan endres uten hensyn til nettopp disse standardene.
Når det gjelder videre bruk av arealer, så mener vi at både BTA og P-rom bør ut av matrikkelen. BRA og BYA kan beholdes, men det bør utvikles en ytterligere harmonisering mellom de forskjellige målereglene som man benytter ifm.disse, da plan-og bygningsloven, NS 3940, føringsinstruks for matrikkelen. Det er enkelte avvik mellom hvordan disse behandler de samme begrepene. Eksempler her kan være overbygde arealer som f.eks carport og terrasseoverbygg, og parkeringsarealer, som kan inngå i den ene definisjonen, men ikke inngår i en annen.
Matrikkelen og spesielt bygningsdelen benyttes i dag av majoriteten av landets kommuner som skriver ut eiendomsskatt. Det kan ikke være tvil om at kommunal eiendomsskattetaksering har vært viktig for matrikkelens kvalitet i mange kommuner, da innføring av eiendomsskatt ofte innebærer masseregistrering av opplysninger. Kommuner som tidligere har hatt en matrikkel med store mangler og feil har gjennom dette fått betydelig høyere kvalitet på sine data. Vi mener at det vil være klart mest formålstjenlig at kommuner benytter de arealer som kommer inn i byggesakene(BRA og BYA) og som kommunene allerede er pliktige til å føre, enn at P-Rom benyttes. Dette vil styrke kvaliteten på dataene i bygningsdelen.
Departementet åpner for at det kan legges inn enkle skisser i matrikkelen som viser plassering av bruksenheter. Kan et alternativ her være at man heller har en link som fører direkte til sakssystem/digitalt arkiv med originaltegninger?
Et problem mange kommuner opplever i dag er mangel på tilbakemelding på at byggetiltak er ferdig utført, det være seg ferdigmelding eller søknad om ferdigattest. Det er dermed et stort etterslep for saker som i de fleste tilfeller trolig er ferdig utført. Et relatert problem er at tiltak som er unntatt søknadsplikt i liten grad rapporteres inn til kommunen ved ferdigstillelse, slik intensjonen er. Dette gjelder spesielt for tilbygg. Vi lurer på om et hjelpemiddel, som et varslingssystem som utgår fra matrikkelen kan f.eks varsle eier når et tiltak har stått med samme status i 3 år uten endring. Varselet kan komme på eierens Min Side.
I dokumentet påpeker departementet at alle offentlige data fortrinnvis bør samles på ett sted. Vi mener dette er et argument for at også Skatteetaten bør benytte matrikkelen i sin beregning av boligverdi. BRA og BYA ligger klart i matrikkelen, det er dermed ikke behov for å benytte P-Rom, som ikke følger noen standard og som er av variabel kvalitet. At offentlige instanser og etater benytter samme system vil også øke kvaliteten på systemet. Den største sikkerheten for at opplysninger i matrikkelen er av kvalitet, er at de faktisk benyttes som f.eks av Skatteetaten, meglere, SSB.
Det er behov for bygningstyper som i større grad er tilpasset dagens bygningsmønster. For noen år siden ble det igangsatt et arbeid fra departementets side som å gjøre endringer for bygningstyper i matrikkelen, men denne prosessen stoppet opp. Vi mener at denne prosessen må settes i gang igjen, og om det er slik at det blir vanskelig teknisk sett å fjerne gamle bygningstyper, så kan i det minste nye komme til.
Det er forøvrig også tekniske problemer med dagens løsninger: Der det oppføres boligblokk med bolig og næring, så får man ikke ført bygningstype boligblokk selv der hvor boligarealet er større enn næringsarealet, så man må velge en næringsbygningstype og ikke det som faktisk har den største arealbruken. Her hadde man trengt en ny bygningstype "kombinert bolig/næring".
Vi støtter opp om muligheten for å kunne gi egne statuser for enkelte deler av bygget. Vi er dog skeptiske til at det ikke skal føres fellesareal pr.etasje, som foreslått på side 29 i dokumentet. Det betyr jo at bygningsinformasjonen ikke blir komplett, og vi mener totalareal må føres som i dag, både pr.etasje og pr.boenhet.
Vi støtter opp om forslaget om bedre tilrettelagt opplæring for de som skal føre bygningsopplysninger, da dagens opplæring er veldig vid og omfattende.
Vi støtter også forslaget om å innhente opplysninger for energikilder gjennom fra energimerkeordningen.
Leder koordineringsgruppa
Leder for Matrikkelgruppa