Søknadsordning for omdisponering av skog til innmarksbeite
Departementet foreslår at kommunen skal være førsteinstans ved behandling av søknader om omdisponering av skog til innmarksbeite.
Dette innebærer at kommunen må:
Vi vurderer at dette vil medføre økt administrativ belastning, og må ses i sammenheng med den faktiske nytteeffekten. I våre kommuner har vi allerede god kontroll gjennom oppfølging av foryngelsestiltak, og etablering av innmarksbeite som omgåelse av foryngelsesplikten oppleves ikke som et utbredt problem.
Etablering av innmarksbeite er ressurskrevende og skjer som regel ved reelt behov. Tiltakene er ofte støttet gjennom SMIL-midler, og gjelder i stor grad rydding og inngjerding av eldre kulturbeiter.
Vi støtter likevel forslaget om søknadsordning fremfor meldingsordning. En søknadsprosess gir kommunen mulighet til å sette vilkår, for eksempel om tilbakeføring til skog, dersom det viser seg at omdisponeringen ikke er varig eller reell. Søknadsordningen gir også søker anledning til å gjøre grundigere vurderinger, og gir kommunen et tydeligere grunnlag for behandling. Dette harmonerer med øvrige krav i regelverket, og vi mener derfor at søknadsordning er et hensiktsmessig virkemiddel.
Dette innebærer at kommunen må:
Vi vurderer at dette vil medføre økt administrativ belastning, og må ses i sammenheng med den faktiske nytteeffekten. I våre kommuner har vi allerede god kontroll gjennom oppfølging av foryngelsestiltak, og etablering av innmarksbeite som omgåelse av foryngelsesplikten oppleves ikke som et utbredt problem.
Etablering av innmarksbeite er ressurskrevende og skjer som regel ved reelt behov. Tiltakene er ofte støttet gjennom SMIL-midler, og gjelder i stor grad rydding og inngjerding av eldre kulturbeiter.
Vi støtter likevel forslaget om søknadsordning fremfor meldingsordning. En søknadsprosess gir kommunen mulighet til å sette vilkår, for eksempel om tilbakeføring til skog, dersom det viser seg at omdisponeringen ikke er varig eller reell. Søknadsordningen gir også søker anledning til å gjøre grundigere vurderinger, og gir kommunen et tydeligere grunnlag for behandling. Dette harmonerer med øvrige krav i regelverket, og vi mener derfor at søknadsordning er et hensiktsmessig virkemiddel.
Overtredelsesgebyr
Departementet foreslår å innføre administrative sanksjoner i form av overtredelsesgebyr ved brudd på jordlova og skogbrukslova. Dette vil kreve at kommunen etablerer systemer for sanksjonering og har tilstrekkelig juridisk kompetanse til å forvalte dette.
Vi ser med bekymring på at kommunene stadig får overført nye oppgaver uten tilsvarende økning i ressurser. Ved innføring av overtredelsesgebyr må det derfor følge med øremerkede midler til kommunene for å sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse.
Vi anbefaler at gebyrmyndighet legges til statlige organer. Dette vil styrke rettssikkerheten og sikre enhetlig forvaltningspraksis nasjonalt.
Vi ser med bekymring på at kommunene stadig får overført nye oppgaver uten tilsvarende økning i ressurser. Ved innføring av overtredelsesgebyr må det derfor følge med øremerkede midler til kommunene for å sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse.
Vi anbefaler at gebyrmyndighet legges til statlige organer. Dette vil styrke rettssikkerheten og sikre enhetlig forvaltningspraksis nasjonalt.
Endring i skogbrukslova § 12 om vernskog
Departementet foreslår å tydeliggjøre kommunens rolle ved behandling av meldinger om tiltak i vernskog. Vi støtter forslaget, da det i praksis lovfester dagens arbeidsform og bidrar til klarhet og forutsigbarhet i forvaltningen.