Høringsuttalelse - forslag til endringer i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen
Fylkesmannen i Nordland viser til høring fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) datert 18.12.2018 om forslag til endringer i forskrift om regulering av svine og fjørfeproduksjonen.
I jordbruksoppgjøret 2018 ble partene enige om at det er behov for å iverksette tiltak som kan bidra til å handtere den utfordrende markedssituasjonen for svin. De vedtok å utrede aktuelle tiltak, herunder innstramminger i husdyrkonsesjonsregelverket, blant annet for å håndtere veksten i engangspurkeproduksjonen. Landbruksdirektoratet fikk i oppdrag å utrede blant annet regulering av smågrisproduksjon basert på antall avlspurker (innsatte avlspurker og slakta/omsatte purker). Landbruksdirektoratet leverte sin rapport i september 2018. LMD har så lagt fram sitt forslag til endringer i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen.
Husdyrkonsesjonslovens formål er å legge til rette for spredning av svine- og fjørfeproduksjonen på flere enheter ved å regulere produksjonsomfanget hos den enkelte produsent. Den skal med andre ord bidra til en spredning av den kraftfôrkrevende produksjonen på flere enheter. Fylkesmannen poengterer at en spredning av produksjonen på flere enheter gjør at man lettere kan drive med gris i kommuner og fylker i distriktene og slik kan sikre arbeidsplasser rundt i Norge. Vi har bare ett marked for gris i landet. Dessuten vil en spredning av produksjonen gi mindre fare for spredning av dyresykdommer.
Fylkesmannen i Nordland er positiv til at man ser på regelverket som regulerer svine- og fjørfeproduksjonen og endrer dette. Vi støtter følgende endringer i forskriften:
Konsesjonsgrense på 105 avlspurker på ethvert tidspunkt og maksimalt 140 utrangerte avlspurker per år.
At det bare er produksjon av slaktekylling, kalkun og slaktegris som skal kunne reguleres med 15 %-regelen over en toårsperiode.
Nye forslag til forholdstall i § 3 og definisjoner i § 4.
Forslagene til standardiserte erstatninger ved produksjon over konsesjonsgrensene.
Registreringsplikt for foredlings- og formeringsbesetninger i svinehold.
Særlige regler ved avvikling av produksjon i §9a og overgangsordning i § 9b.
Kontroll av regelverket kan være en utfordring. Innsatte avlspurker på ethvert tidspunkt kan være vanskelig å kontrollere nøyaktig, men det er ingen endringer fra tidligere. Dette må kontrolleres ut fra rapporter og opplysninger i diverse databaser. I tillegg kan dette kontrolleres ved stedlige kontroller hos svineprodusentene.
Utrangert avlspurke er definert som avlspurke som er omsatt, slaktet, destruert eller avhendet på annen måte. Begrepet utrangert avlspurke er nytt i konsesjonssammenheng og innbefatter i realiteten enhver avhending av avlspurkene, enten de slaktes, destrueres eller omsettes med eller uten vederlag. Landbruksdirektoratet har per i dag ikke tilgang på data om omsatte og destruerte purker. Disse vil derfor ikke kunne tas inn i kontrollrapportene og må kontrollers på annen måte, f.eks. ved innhenting av dokumentasjon fra den enkelte produsent. Alle produsenter skal ha dyreholdjournal. Vil alle produsentene være ærlige da? Kan de unndra utrangerte avlspurker? Hvordan skal man kontrollere døde avlspurker? I den sammenheng er det viktig at Landbruksdirektoratet og fylkesmennene har god erfaringsutveksling og lærer av hverandre hvordan en slik kontroll kan gjøres best mulig i framtida.
I departementets høringsnotat av november 2002 til ny lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen ble bruk av engangspurker adressert som et «smutthull» i regelverket, og det ble vist til at denne typen produksjon ikke var i tråd med regelverkets intensjon. I fastsettelsesbrevet av 22. april 2003 fremgår det at problemene med høy utrangering og kontroll av regelverket likevel ikke var ansett å være så store at det tilsa en omlegging av reguleringen. Over tid har bruken av engangspurker i smågrisproduksjonen økt, og behovet for å legge om regelverket har aktualisert seg.
Intensjonen i lov og forskrift har vært klar hele tida. Bruk av engangspurker er ikke i tråd med regelverkets intensjon. Derfor er det viktig at dette «smutthullet» i regelverket blir tettet. Fylkesmannen i Nordland støtter derfor i all hovedsak de omlegginger som LMD har foreslått i sitt høringsbrev datert 18.12.2019.
Fylkesmannen i Nordland viser til høring fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) datert 18.12.2018 om forslag til endringer i forskrift om regulering av svine og fjørfeproduksjonen.
I jordbruksoppgjøret 2018 ble partene enige om at det er behov for å iverksette tiltak som kan bidra til å handtere den utfordrende markedssituasjonen for svin. De vedtok å utrede aktuelle tiltak, herunder innstramminger i husdyrkonsesjonsregelverket, blant annet for å håndtere veksten i engangspurkeproduksjonen. Landbruksdirektoratet fikk i oppdrag å utrede blant annet regulering av smågrisproduksjon basert på antall avlspurker (innsatte avlspurker og slakta/omsatte purker). Landbruksdirektoratet leverte sin rapport i september 2018. LMD har så lagt fram sitt forslag til endringer i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen.
Husdyrkonsesjonslovens formål er å legge til rette for spredning av svine- og fjørfeproduksjonen på flere enheter ved å regulere produksjonsomfanget hos den enkelte produsent. Den skal med andre ord bidra til en spredning av den kraftfôrkrevende produksjonen på flere enheter. Fylkesmannen poengterer at en spredning av produksjonen på flere enheter gjør at man lettere kan drive med gris i kommuner og fylker i distriktene og slik kan sikre arbeidsplasser rundt i Norge. Vi har bare ett marked for gris i landet. Dessuten vil en spredning av produksjonen gi mindre fare for spredning av dyresykdommer.
Fylkesmannen i Nordland er positiv til at man ser på regelverket som regulerer svine- og fjørfeproduksjonen og endrer dette. Vi støtter følgende endringer i forskriften:
Konsesjonsgrense på 105 avlspurker på ethvert tidspunkt og maksimalt 140 utrangerte avlspurker per år.
At det bare er produksjon av slaktekylling, kalkun og slaktegris som skal kunne reguleres med 15 %-regelen over en toårsperiode.
Nye forslag til forholdstall i § 3 og definisjoner i § 4.
Forslagene til standardiserte erstatninger ved produksjon over konsesjonsgrensene.
Registreringsplikt for foredlings- og formeringsbesetninger i svinehold.
Særlige regler ved avvikling av produksjon i §9a og overgangsordning i § 9b.
Kontroll av regelverket kan være en utfordring. Innsatte avlspurker på ethvert tidspunkt kan være vanskelig å kontrollere nøyaktig, men det er ingen endringer fra tidligere. Dette må kontrolleres ut fra rapporter og opplysninger i diverse databaser. I tillegg kan dette kontrolleres ved stedlige kontroller hos svineprodusentene.
Utrangert avlspurke er definert som avlspurke som er omsatt, slaktet, destruert eller avhendet på annen måte. Begrepet utrangert avlspurke er nytt i konsesjonssammenheng og innbefatter i realiteten enhver avhending av avlspurkene, enten de slaktes, destrueres eller omsettes med eller uten vederlag. Landbruksdirektoratet har per i dag ikke tilgang på data om omsatte og destruerte purker. Disse vil derfor ikke kunne tas inn i kontrollrapportene og må kontrollers på annen måte, f.eks. ved innhenting av dokumentasjon fra den enkelte produsent. Alle produsenter skal ha dyreholdjournal. Vil alle produsentene være ærlige da? Kan de unndra utrangerte avlspurker? Hvordan skal man kontrollere døde avlspurker? I den sammenheng er det viktig at Landbruksdirektoratet og fylkesmennene har god erfaringsutveksling og lærer av hverandre hvordan en slik kontroll kan gjøres best mulig i framtida.
I departementets høringsnotat av november 2002 til ny lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen ble bruk av engangspurker adressert som et «smutthull» i regelverket, og det ble vist til at denne typen produksjon ikke var i tråd med regelverkets intensjon. I fastsettelsesbrevet av 22. april 2003 fremgår det at problemene med høy utrangering og kontroll av regelverket likevel ikke var ansett å være så store at det tilsa en omlegging av reguleringen. Over tid har bruken av engangspurker i smågrisproduksjonen økt, og behovet for å legge om regelverket har aktualisert seg.
Intensjonen i lov og forskrift har vært klar hele tida. Bruk av engangspurker er ikke i tråd med regelverkets intensjon. Derfor er det viktig at dette «smutthullet» i regelverket blir tettet. Fylkesmannen i Nordland støtter derfor i all hovedsak de omlegginger som LMD har foreslått i sitt høringsbrev datert 18.12.2019.