Dato: 18.02.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar - forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften – krav om ferdigheter i norsk muntlig og bestått prøve i samfunnskunnskap for rett til permanent oppholdstillatelse mv, saksnummer 24/8146 Språkrådet viser til høringsnotatet Forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften fra Justis- og beredskapsdepartementet 20. desember 2024 med saksnummer 24/8146. Dette høringssvaret fra Språkrådet omhandler forslaget om krav til nivå A2 i muntlige norskferdigheter for rett til permanent oppholdstillatelse som er omtalt i Kapittel 4 Departementets forslag punkt 4.2. Bakgrunn for høringssvaret fra Språkrådet Språkrådet er statens forvaltningsorgan i språkspørsmål og følger opp den norske språkpolitikken på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Språkrådet skal føre tilsyn med hvordan de som har plikter etter språkloven, praktiserer og etterlever rettsreglene, og veilede om hva som skal til for å oppfylle kravene i loven. Formålet med språkloven er å styrke norsk språk, slik at det forblir et samfunnsbærende språk som skal kunne brukes på alle samfunnsområder og i alle deler av samfunnslivet i Norge. I språklovsproposisjonen (Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk (språklova)) er det framhevet at alle som oppholder seg i Norge over tid, skal kunne lære seg og ta i bruk norsk språk. Merknad til kapittel 4 Departementets forslag Språkrådet støtter ikke forslaget om å heve kravet i norsk muntlig fra A1 til A2. Begrunnelse Språkrådet er enig i at det å kunne snakke og forstå norsk er en «viktig forutsetning for å kunne delta i utdanning og arbeid» samt for å «følge opp barns skolegang, delta i fritidsaktiviteter og forstå og påvirke samfunnet man bor i» (s. 2 i høringsnotatet). Språkrådet støtter også departementets syn om at det er «viktig å stille krav om at utlendinger behersker et visst nivå av norsk muntlig før det gis rett til permanent og varig opphold i Norge» (s. 2). Det er derimot uklart hvorfor en økning fra A1 til A2 er nødvendig, ettersom departementet selv omtaler begge nivåene som et minimumskrav. I høringsnotatet står det at målet er å sikre at arbeidsinnvandrere utenfor EU/EØS og personer med midlertidig kollektiv beskyttelse også «behersker et minimum av norsk muntlig» (s. 2). Samtidig brukes den samme formuleringen, «et minimum av norsk muntlig» (s. 3), også om det nåværende kravet A1 i Kapittel 4 Gjeldende rett. Språkrådet savner en vurdering av konsekvensene av det foreslåtte A2-kravet, særlig knyttet til hvilke grupper og hvor mange som kan bli berørt. I begrunnelsen for økningen av språkkravet (s. 5) viser departementet til at dagens nivå (A1) ligger to nivåer under både kravet for norsk statsborgerskap og det veiledende minimumsnivået for norskopplæringen. Språkrådet mener imidlertid at dette ikke er tilstrekkelige argumenter for å heve kravet. Det er godt dokumentert at strengere språkkrav får negative konsekvenser for personer med lavere forutsetninger for språklæring (se særlig forskning fra IMPECT-prosjektet, for eksempel Carlsen & Hamidi, 2023; se også Djuve mfl., 2017; Strik mfl., 2010). Dette gjelder spesielt personer med ingen eller begrenset skolegang, personer med lav skriftkyndighet og personer som har traumer fra krig og konflikt. Det er positivt at departementet foreslår unntak for «personer som kan dokumentere helsemessige årsaker eller personlige forutsetninger som søkeren ikke har kontroll over, og som gjør at personen ikke har mulighet til å bestå norskprøve på nivå A2 eller høyere» (s. 6). Språkrådet mener imidlertid at dette unntaket kan være utfordrende å gjennomføre i praksis. For det første er formuleringen generell og åpner for skjønnsvurderinger. I tillegg kan personer med ingen eller begrenset skolegang og lav skriftkyndighet ha vanskelig for å dokumentere sin egen situasjon. Referanser Carlsen, C. H., og H. Hamidi. 2023. Språklig rasialisering - språk og språkkravs rolle i strukturell rasisme. I Norsk som andrespråk – voksne innvandrere som utvikler skriftkyndighet på et andrespråk, red. C. H. Carlsen og E. Bugge, s. 74–96. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Djuve A. B., Kavli H. C., Sterri E. B. & Bråten B. (2017). Introduksjonsprogram og norskopplæring. Hva virker – for hvem? Fafo-rapport. 20639.pdf Strik T., Böcker A., Luiten M. & van Oers R. (2010). The INTEC Project: synthesis report. Integration and naturalisation tests: the new way to European citizenship, Radboud University, Nijmegen, Nederland. 93542.pdf Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
