Distrikt 23 S/N-Jalgon
v/leder Iver Aslaksen Sara
HØRINGSVAR - FORSLAG TIL ENDRING I REINDRIFTSLOVEN
Vi viser til høringsbrev om forslag til endringer i reindriftsloven. Distrikt 23 S/N-Jalgon reinbeitedistrikt kommer med følgende merknader til forslaget.
Innledningsvis vil vi påpeke at høringsfristen på 1,5 mnd er altfor kort for et lovendringsforslag. Vi mener at det er grunn også å påpeke brister i prosessen med St.melding 32, hvor føringene for den fremtidige reindriftspolitikken ble lagt. Høringen om meldingen foregikk under en periode som er travel i reindriften med vårflytting og reinkalving. Det er også grunn til å kritisere at meldingen ble vedtatt, tross at det ikke ved konsultasjonene med Sametinget og NRL ble oppnådd enighet, og tross at meldingen møtte massiv motstand gjennom høringssvarene.
Videre er det bemerkelsesverdig å konstatere at departementet velger å foreta en lovendringsprosess samtidig som Sametinget og NRL arbeider med å gjennomgå hele reindriftsloven. Distrikt 23 S/N-Jalgon reinbeitedistrikt opplever at departementet, gjennom sin lovendringsprosess, ikke anerkjenner lovutvalget, reindriftens eget ekspertutvalg, men i stedet uttrykker en grunnleggende mistillit til næringa. Forslagene som departementet fremmer er på ingen måte ønsket av næringa og de lever ikke opp til vernet som reindrifta nyter etter internasjonal rett.
Regjeringens forslag på endringer i loven bærer også sterkt preg av et hastverksarbeid hvor man ikke har oversikt over de konsekvenser forslagene vil få for næringa, hva gjelder kostnader, utfordringer for å gjennomføre forslagene i praksis samt i forhold til dyrevelferd.
Forslaget om å gi økologisk bærekraft prioritet i formålsparagrafen
Regjeringen fremmer forslag om at endre formålsparagrafen i reindriftsloven så at økologisk bærekraft prioriteres. Det begrunnes bl.a.
med at forslaget har sin grunnlag i to tiltredelseserklæringer som regjeringspartene er blitt enige om. Regjeringen uttaler at endringen ikke vil svekke kulturell og økonomisk bærekraft.
Distrikt 23 S/N-Jalgon reinbeitedistrikt går imot forslaget å endre formålsparagrafen, av to hovedsakelige grunner. Forslaget innebærer for det første at kulturell og økonomisk bærekraft svekkes. Etter gjeldende lov skal alle tre bærekraftprinsippene legge føringer på lovens tolkning. Hvis regjeringens forslag går igjennom vil kun økologisk bærekraft legge føringer på tolkningen og det vil altså svekke kulturell og økonomisk bærekraft.
Fra samisk hold har man av tradisjon sett, og man ser fortsatt på, kulturell, økologisk og økonomisk bærekraft som like viktige prinsipper og målsetninger i reindriften. De henger sammen og utfyller hverandre.
Hvis man gir prioritet til økologisk bærekraft, frykter Distrikt 23 S/N-Jalgon reinbeitedistrikt at faren er stor for at man vil miste helhetssynet som alle tre prinsippene og målsettingene innebærer. Reinbeitedistriktet frykter at forslaget vil innebære et enda større fokus på reintall enn det allerede er; at fokuset blir liggende på at reintallet til enhver tid skal være tilpasset tilgjengelige arealer, og ikke f.eks. at omfanget av inngrep på beitearealer må tilpasses hva reindriften tåler.
Den andre grunnen til at Distrikt 23 S/N-Jalgon reinbeitedistrikt går imot forslaget er at det neppe er forenlig med internasjonal rett som på ulike måter forplikter Norge. I sammenhengen kan spesielt nevnes artikkel 27 i FNs konvensjon om sosiale og politiske rettigheter, artikkel 8 i ILO-konvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, artiklene 8 (j) og 10 (c) i FNs konvensjon om biologisk mangfold og ulike artikler i urfolkserklæringen.
Den samiske reindriften utgjør en vital del av den samiske kulturen. Den er rik på tradisjoner og sedvaner som er blitt utviklet over lang tid og som har sitt grunnlag i reindriftssamiske tradisjonskunnskaper.
Den tradisjonelle kunnskapen er en kunnskap som reindriftsfolk har tilegnet seg gjennom generasjoners bruk av naturen. Kunnskapen vises og overføres muntlig og gjennom praktisk utførelse av arbeid. Kunnskapen har bidratt til at reindriften har overlevd både harde naturgitte forhold og skiftende politiske vinder.
I nyere forskning påpeker flere forskere at forvaltningen tar utgangspunkt i en vestlig tankegang som ikke verdsetter tradisjonell kunnskap. Distrikt 23 S/N-Jalgon reinbeitedistrikt sine erfaringer er sammenfallende med forskningen. Vi opplever gang på gang at den statlige forvaltningen
ikke legger vekt på våres kunnskaper om beiteområdene og samspillet mellom rein, reinbeiteområder og mennesker. Dette er i seg en grunn til at kulturell bærekraft burde styrkes enda mer, i stedet for å svekkes.
Forslaget om obligatorisk individmerking av rein
Regjeringen fremmer forslag om obligatorisk individmerking av rein og begrunner det med at det trenges en styrket kontroll for at beiteressursene skal forvaltes på en forsvarlig måte. Av høringsnotatet fremgår bl.a. at reintelling vil bli mer presist og mindre ressurskrevende og at individmerking vil muliggjøre et mer rettet avlsarbeid.
Distrikt 23 S/N-Jalgon reinbeitedistrikt går imot forslaget. Grunnene for det er flere. Reinbeitedistriktet frykter for det første at forslaget med obligatorisk individmerking vil vanskeliggjøre det tradisjonelle merkesystemet, noe som har mange negative konsekvenser. I verste fall vil individmerkingen medføre at det tradisjonelle merkesystemet forsvinner.
Det eksisterende samiske merkesystemet, med snitt i reinens ører, er et nøye gjennomtenkt system. Det er blitt utviklet over svært lang tid, gjennom generasjoner og er godt innarbeidet i den samiske reindriften. Systemet innehar stor respekt blant reindriftsutøvere og utgjør en svært viktig grunnpilar i den samiske reindriften. Ikke bare taler et merke om hvem som eier reinen, men den opprettholder og viderefører også viktige aspekter av sosial, kulturell og identitetsskapende karakter. Merkesystemet gir også mulighet til å skille svært nærliggende merker fra hverandre. Id-klips, vil vanskeliggjøre dette, da deler av snitt vil kunne være skjult av klipset å gjøre identifiseringsarbeidet vanskelig.
Vi har ikke i behov for individmerking for å gjennomføre et målrettet avlsarbeid. Avlsarbeidet bygger på våres tradisjonskunnskaper om hensiktsmessige flokkstrukturer. Forslaget viser hvor lite kunnskap departementet innehar om omfanget i den tradisjonelle kunnskapen reindrifta har.
I høringsdokumentet fremkommer for øvrig ikke om forslaget med obligatorisk individmerking har blitt utredet nærmere om hvordan det påvirker vern av privat eiendom (og risikoen for misbruk av individmerker), hvilke teknologiske og økonomiske utfordringer som er knyttet til systemet, hvilket ekstraarbeid individmerking medfører for den enkelte reineieren og hvordan systemet vil påvirke dyrevelferden. F.eks. tradisjonelle merker med mange snitt vil sannsynligvis gjøre det vanskelig å påføre individmerker
(klips), uten at det kommer for nært ørestammen der hoved blodårene til øret går ut.
Det eneste som er vurdert av departementet er behovet for styrket kontroll og en forsvarlig forvaltning. Forslaget om obligatorisk individmerking av rein har kun som formål å stramme grepet og kontrollen over reindriftsnæringa. Distrikt 23 S/N-Jalgon reinbeitedistrikt opplever at forslaget bærer preg av en grunnleggende mistenkeliggjøring av reindriften og en holdning som hører historien og fornorskningstiden til.
For det andre er forslaget basert på en politisk vilje som ikke tar hensyn til den tradisjonelle samiske kunnskaper, men heller undergraver en hel næring om dette innføres.
At slakteriet har behov for enkel rapportering og slakteoppgjør for rein er merkelig, særs med tanke på at slakteflokkene på landsbasis er i underkant av 80 000 rein. Til opplysning er slakteflokken på sau og lam 1,3 mill. I det tilfellet kan det jo dermed være grunnlag for å argumentere slik departementet gjør. Slakte- og rapporteringsarbeidet, samt tilskuddsforvaltning og dokumentasjonsarbeid for forvaltningen, må kunne gjøres på en måte som ikke medfører at hele merkesystemet i reindriften omlegges og at grunnstrukturene i reindriften rokkes ved.
Slakte og rapporteringsarbeid, samt tilskuddsforvaltning og dokumentasjonsarbeid må være mulig å gjennomføre på en måte som ikke omlegger hele merkesystemet i reindriften, som rokker ved selve grunnstrukturen i næringa og som vil medføre et enorm kulturelt og kunnskapsmessig tap for den fremtidige reindriften
-Åpne opp for at opplysninger om enkelte utøvers reintall blir tilgjengelig for andre i næringen .
Begrunnelsen for å dette er at reineiere med kunnskap om hverandres reintall slipper usikkerhet, når du gjøre sine vurderinger, kalkulasjoner og handlingsvalg, det kan opplyses at reineiere innehar en høy merkekunnskap, som gjør dette forslaget overflødig. Reineiere innenfor et distrikt/siida har en svært god oversikt over hverandres reintall, og ut fra sin merkekjennskap og kunnskapen om reindrift kan gjøre rasjonelle valg i sin planlegging, vurdering, kalkulasjon og handlingsvalg. Dette endringsforslaget føyer seg atter inn i rekken av forslag hvor departementet avdekker sin egen mangel på kunnskap om næringen de forvalter. At departementet nylig har hatt erfaring med tilfeller hvor flere siidaandeler ikke visste om hverandres reintall, gir ikke grunn til å innføre offentliggjøring
av reintall. Det er paradoksalt at muligheten til å snoke i hverandres skatte lister de siste årene er begrenset i betydelig grad, med den begrunnelse at man ser behovet for personvern, dette vernet synes ikke ment for reindriftsutøvere.
- Reindriftslovens § 71, Reindriftsstyret
Det anføres at forvaltningen av reindriften vil stoppe opp, uten et reindriftsstyre. Sametinget har meddelt at de ikke oppnevner representanter til reindriftsstyret all den tid staten ikke er lydhør for at må tas grep for å sikre at man kommer nærmere målet om en reindriftspolitikk som holder folkerettslig standard og som reindriftsnæringen selv har en stor grad av tillit til.
All den tid Landbruks og matdepartementet ikke imøtekommer Sametingets henstilling om medbestemmelse og man ikke kan enes om hverken mål i reindriftspolitikken, og at det samiske samfunnet skal sikres en reell innflytelse, har ikke reindriftsstyret legitimitet i det sivile samiske samfunnet.
Å ikke imøtekomme kravet fra Sametinget om reell medbestemmelse, men heller endre reindriftsloven paragraf for paragraf, vitner om den arroganse departementet viser og har vist i forvaltninga av reindriftsnæringen. Dette viser samtidig at man ikke er villig til å gi reindriftsnæringa selvbestemmelse, slik b.la ILO konvensjonen stiller krav om, departementet stadfester denne holdningen, når de anfører at de “ikke ser det som hensiktsmessig med videre prosess med Sametinget, om de foreslåtte endringene i § 7 1”
- Økonomiske og administrative konsekvenser
Kravet om tvungen individmerking vil påføre næringen kostnader konstateres det i høringsnotatet, uten at man har utredet i hvilken størrelsesorden disse vil være på. Det er heller ikke gjort noen utredninger hva dette vil si for den infrastrukturen som finnes i dag, og hvordan dette skal gjennomføres i praksis. Å gjennomføre elektronisk skanning i -40 grader vil kunne bli svært utfordrende med dagens teknologiske løsninger, det samme vil gjelde i gjørmete slaktegjerde i september/oktober/november. Hvordan man praktisk skal identifisere enkelt rein i en reinflokk hvor det er rein fra flere siidaer/distrikt, er et spørsmål om heller ikke har vært gjenstand for utredning. Hele dette
forslaget bærer preg av at det er lite gjennomtenkt, og det viser atter en gang hvor lite kunnskap som finnes i departementet om tradisjonell praktisk reindrift. At man påfører reindriften slike ekstra belastninger både økonomisk og praktisk vitner om en kunnskapsløshet som mangler sidestykke.
Avslutningsvis konstaterer Distrikt 23 S/N-Jalgon Reinbeitedistrikt at foreliggende forslag har sitt utspring i et manisk ønske om å få kontroll på reindriftsnæringa, og forslagene som foreligge viser hvor lite kunnskap departementet har. Dette medfører i neste omgang at det som foreslås ikke vil treffe noe mål, da man i prosessen ikke har vært villig til å høre på næringa. Hadde departementet vært ydmyk og bedt næringa om råd og innspill, og vært villig til å høre på disse, er vi sikker på at man i fellesskap ville komme frem til gode løsninger, som hadde vært både treffsikre, og hatt legitimitet i næringa. I tillegg ville løsninger fremkommet i samarbeid med næringa vært praktisk mulig å gjennomføre, da de som kan og kjenner reindrifta best, er utøverne og politikerne som er nærmest næringa, disse kunne veiledet departementet om gjennomførbare tiltak.
For å ikke oppfattes arrogant, og gjennomføre tiltak som vil oppleves som strukturelle overgrep på lik linje med de som skjedde under fornorskningen, oppfordrer Distrikt 23 S/N-Jalgon reinbeitedistrikt Landbruks -og matdepartementet å ikke gjennomføre lovendringsarbeidet, før reindriftslovutvalget har gjort sitt helhetlige arbeid med å gjennomgå reindriftsloven.
For Distrikt 23 S/N-Jalgon reinbeitedistrikt
v/leder Iver Aslaksen Sara
HØRINGSVAR - FORSLAG TIL ENDRING I REINDRIFTSLOVEN
Vi viser til høringsbrev om forslag til endringer i reindriftsloven. Distrikt 23 S/N-Jalgon reinbeitedistrikt kommer med følgende merknader til forslaget.
Innledningsvis vil vi påpeke at høringsfristen på 1,5 mnd er altfor kort for et lovendringsforslag. Vi mener at det er grunn også å påpeke brister i prosessen med St.melding 32, hvor føringene for den fremtidige reindriftspolitikken ble lagt. Høringen om meldingen foregikk under en periode som er travel i reindriften med vårflytting og reinkalving. Det er også grunn til å kritisere at meldingen ble vedtatt, tross at det ikke ved konsultasjonene med Sametinget og NRL ble oppnådd enighet, og tross at meldingen møtte massiv motstand gjennom høringssvarene.
Videre er det bemerkelsesverdig å konstatere at departementet velger å foreta en lovendringsprosess samtidig som Sametinget og NRL arbeider med å gjennomgå hele reindriftsloven. Distrikt 23 S/N-Jalgon reinbeitedistrikt opplever at departementet, gjennom sin lovendringsprosess, ikke anerkjenner lovutvalget, reindriftens eget ekspertutvalg, men i stedet uttrykker en grunnleggende mistillit til næringa. Forslagene som departementet fremmer er på ingen måte ønsket av næringa og de lever ikke opp til vernet som reindrifta nyter etter internasjonal rett.
Regjeringens forslag på endringer i loven bærer også sterkt preg av et hastverksarbeid hvor man ikke har oversikt over de konsekvenser forslagene vil få for næringa, hva gjelder kostnader, utfordringer for å gjennomføre forslagene i praksis samt i forhold til dyrevelferd.
Forslaget om å gi økologisk bærekraft prioritet i formålsparagrafen
Regjeringen fremmer forslag om at endre formålsparagrafen i reindriftsloven så at økologisk bærekraft prioriteres. Det begrunnes bl.a.
med at forslaget har sin grunnlag i to tiltredelseserklæringer som regjeringspartene er blitt enige om. Regjeringen uttaler at endringen ikke vil svekke kulturell og økonomisk bærekraft.
Distrikt 23 S/N-Jalgon reinbeitedistrikt går imot forslaget å endre formålsparagrafen, av to hovedsakelige grunner. Forslaget innebærer for det første at kulturell og økonomisk bærekraft svekkes. Etter gjeldende lov skal alle tre bærekraftprinsippene legge føringer på lovens tolkning. Hvis regjeringens forslag går igjennom vil kun økologisk bærekraft legge føringer på tolkningen og det vil altså svekke kulturell og økonomisk bærekraft.
Fra samisk hold har man av tradisjon sett, og man ser fortsatt på, kulturell, økologisk og økonomisk bærekraft som like viktige prinsipper og målsetninger i reindriften. De henger sammen og utfyller hverandre.
Hvis man gir prioritet til økologisk bærekraft, frykter Distrikt 23 S/N-Jalgon reinbeitedistrikt at faren er stor for at man vil miste helhetssynet som alle tre prinsippene og målsettingene innebærer. Reinbeitedistriktet frykter at forslaget vil innebære et enda større fokus på reintall enn det allerede er; at fokuset blir liggende på at reintallet til enhver tid skal være tilpasset tilgjengelige arealer, og ikke f.eks. at omfanget av inngrep på beitearealer må tilpasses hva reindriften tåler.
Den andre grunnen til at Distrikt 23 S/N-Jalgon reinbeitedistrikt går imot forslaget er at det neppe er forenlig med internasjonal rett som på ulike måter forplikter Norge. I sammenhengen kan spesielt nevnes artikkel 27 i FNs konvensjon om sosiale og politiske rettigheter, artikkel 8 i ILO-konvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, artiklene 8 (j) og 10 (c) i FNs konvensjon om biologisk mangfold og ulike artikler i urfolkserklæringen.
Den samiske reindriften utgjør en vital del av den samiske kulturen. Den er rik på tradisjoner og sedvaner som er blitt utviklet over lang tid og som har sitt grunnlag i reindriftssamiske tradisjonskunnskaper.
Den tradisjonelle kunnskapen er en kunnskap som reindriftsfolk har tilegnet seg gjennom generasjoners bruk av naturen. Kunnskapen vises og overføres muntlig og gjennom praktisk utførelse av arbeid. Kunnskapen har bidratt til at reindriften har overlevd både harde naturgitte forhold og skiftende politiske vinder.
I nyere forskning påpeker flere forskere at forvaltningen tar utgangspunkt i en vestlig tankegang som ikke verdsetter tradisjonell kunnskap. Distrikt 23 S/N-Jalgon reinbeitedistrikt sine erfaringer er sammenfallende med forskningen. Vi opplever gang på gang at den statlige forvaltningen
ikke legger vekt på våres kunnskaper om beiteområdene og samspillet mellom rein, reinbeiteområder og mennesker. Dette er i seg en grunn til at kulturell bærekraft burde styrkes enda mer, i stedet for å svekkes.
Forslaget om obligatorisk individmerking av rein
Regjeringen fremmer forslag om obligatorisk individmerking av rein og begrunner det med at det trenges en styrket kontroll for at beiteressursene skal forvaltes på en forsvarlig måte. Av høringsnotatet fremgår bl.a. at reintelling vil bli mer presist og mindre ressurskrevende og at individmerking vil muliggjøre et mer rettet avlsarbeid.
Distrikt 23 S/N-Jalgon reinbeitedistrikt går imot forslaget. Grunnene for det er flere. Reinbeitedistriktet frykter for det første at forslaget med obligatorisk individmerking vil vanskeliggjøre det tradisjonelle merkesystemet, noe som har mange negative konsekvenser. I verste fall vil individmerkingen medføre at det tradisjonelle merkesystemet forsvinner.
Det eksisterende samiske merkesystemet, med snitt i reinens ører, er et nøye gjennomtenkt system. Det er blitt utviklet over svært lang tid, gjennom generasjoner og er godt innarbeidet i den samiske reindriften. Systemet innehar stor respekt blant reindriftsutøvere og utgjør en svært viktig grunnpilar i den samiske reindriften. Ikke bare taler et merke om hvem som eier reinen, men den opprettholder og viderefører også viktige aspekter av sosial, kulturell og identitetsskapende karakter. Merkesystemet gir også mulighet til å skille svært nærliggende merker fra hverandre. Id-klips, vil vanskeliggjøre dette, da deler av snitt vil kunne være skjult av klipset å gjøre identifiseringsarbeidet vanskelig.
Vi har ikke i behov for individmerking for å gjennomføre et målrettet avlsarbeid. Avlsarbeidet bygger på våres tradisjonskunnskaper om hensiktsmessige flokkstrukturer. Forslaget viser hvor lite kunnskap departementet innehar om omfanget i den tradisjonelle kunnskapen reindrifta har.
I høringsdokumentet fremkommer for øvrig ikke om forslaget med obligatorisk individmerking har blitt utredet nærmere om hvordan det påvirker vern av privat eiendom (og risikoen for misbruk av individmerker), hvilke teknologiske og økonomiske utfordringer som er knyttet til systemet, hvilket ekstraarbeid individmerking medfører for den enkelte reineieren og hvordan systemet vil påvirke dyrevelferden. F.eks. tradisjonelle merker med mange snitt vil sannsynligvis gjøre det vanskelig å påføre individmerker
(klips), uten at det kommer for nært ørestammen der hoved blodårene til øret går ut.
Det eneste som er vurdert av departementet er behovet for styrket kontroll og en forsvarlig forvaltning. Forslaget om obligatorisk individmerking av rein har kun som formål å stramme grepet og kontrollen over reindriftsnæringa. Distrikt 23 S/N-Jalgon reinbeitedistrikt opplever at forslaget bærer preg av en grunnleggende mistenkeliggjøring av reindriften og en holdning som hører historien og fornorskningstiden til.
For det andre er forslaget basert på en politisk vilje som ikke tar hensyn til den tradisjonelle samiske kunnskaper, men heller undergraver en hel næring om dette innføres.
At slakteriet har behov for enkel rapportering og slakteoppgjør for rein er merkelig, særs med tanke på at slakteflokkene på landsbasis er i underkant av 80 000 rein. Til opplysning er slakteflokken på sau og lam 1,3 mill. I det tilfellet kan det jo dermed være grunnlag for å argumentere slik departementet gjør. Slakte- og rapporteringsarbeidet, samt tilskuddsforvaltning og dokumentasjonsarbeid for forvaltningen, må kunne gjøres på en måte som ikke medfører at hele merkesystemet i reindriften omlegges og at grunnstrukturene i reindriften rokkes ved.
Slakte og rapporteringsarbeid, samt tilskuddsforvaltning og dokumentasjonsarbeid må være mulig å gjennomføre på en måte som ikke omlegger hele merkesystemet i reindriften, som rokker ved selve grunnstrukturen i næringa og som vil medføre et enorm kulturelt og kunnskapsmessig tap for den fremtidige reindriften
-Åpne opp for at opplysninger om enkelte utøvers reintall blir tilgjengelig for andre i næringen .
Begrunnelsen for å dette er at reineiere med kunnskap om hverandres reintall slipper usikkerhet, når du gjøre sine vurderinger, kalkulasjoner og handlingsvalg, det kan opplyses at reineiere innehar en høy merkekunnskap, som gjør dette forslaget overflødig. Reineiere innenfor et distrikt/siida har en svært god oversikt over hverandres reintall, og ut fra sin merkekjennskap og kunnskapen om reindrift kan gjøre rasjonelle valg i sin planlegging, vurdering, kalkulasjon og handlingsvalg. Dette endringsforslaget føyer seg atter inn i rekken av forslag hvor departementet avdekker sin egen mangel på kunnskap om næringen de forvalter. At departementet nylig har hatt erfaring med tilfeller hvor flere siidaandeler ikke visste om hverandres reintall, gir ikke grunn til å innføre offentliggjøring
av reintall. Det er paradoksalt at muligheten til å snoke i hverandres skatte lister de siste årene er begrenset i betydelig grad, med den begrunnelse at man ser behovet for personvern, dette vernet synes ikke ment for reindriftsutøvere.
- Reindriftslovens § 71, Reindriftsstyret
Det anføres at forvaltningen av reindriften vil stoppe opp, uten et reindriftsstyre. Sametinget har meddelt at de ikke oppnevner representanter til reindriftsstyret all den tid staten ikke er lydhør for at må tas grep for å sikre at man kommer nærmere målet om en reindriftspolitikk som holder folkerettslig standard og som reindriftsnæringen selv har en stor grad av tillit til.
All den tid Landbruks og matdepartementet ikke imøtekommer Sametingets henstilling om medbestemmelse og man ikke kan enes om hverken mål i reindriftspolitikken, og at det samiske samfunnet skal sikres en reell innflytelse, har ikke reindriftsstyret legitimitet i det sivile samiske samfunnet.
Å ikke imøtekomme kravet fra Sametinget om reell medbestemmelse, men heller endre reindriftsloven paragraf for paragraf, vitner om den arroganse departementet viser og har vist i forvaltninga av reindriftsnæringen. Dette viser samtidig at man ikke er villig til å gi reindriftsnæringa selvbestemmelse, slik b.la ILO konvensjonen stiller krav om, departementet stadfester denne holdningen, når de anfører at de “ikke ser det som hensiktsmessig med videre prosess med Sametinget, om de foreslåtte endringene i § 7 1”
- Økonomiske og administrative konsekvenser
Kravet om tvungen individmerking vil påføre næringen kostnader konstateres det i høringsnotatet, uten at man har utredet i hvilken størrelsesorden disse vil være på. Det er heller ikke gjort noen utredninger hva dette vil si for den infrastrukturen som finnes i dag, og hvordan dette skal gjennomføres i praksis. Å gjennomføre elektronisk skanning i -40 grader vil kunne bli svært utfordrende med dagens teknologiske løsninger, det samme vil gjelde i gjørmete slaktegjerde i september/oktober/november. Hvordan man praktisk skal identifisere enkelt rein i en reinflokk hvor det er rein fra flere siidaer/distrikt, er et spørsmål om heller ikke har vært gjenstand for utredning. Hele dette
forslaget bærer preg av at det er lite gjennomtenkt, og det viser atter en gang hvor lite kunnskap som finnes i departementet om tradisjonell praktisk reindrift. At man påfører reindriften slike ekstra belastninger både økonomisk og praktisk vitner om en kunnskapsløshet som mangler sidestykke.
Avslutningsvis konstaterer Distrikt 23 S/N-Jalgon Reinbeitedistrikt at foreliggende forslag har sitt utspring i et manisk ønske om å få kontroll på reindriftsnæringa, og forslagene som foreligge viser hvor lite kunnskap departementet har. Dette medfører i neste omgang at det som foreslås ikke vil treffe noe mål, da man i prosessen ikke har vært villig til å høre på næringa. Hadde departementet vært ydmyk og bedt næringa om råd og innspill, og vært villig til å høre på disse, er vi sikker på at man i fellesskap ville komme frem til gode løsninger, som hadde vært både treffsikre, og hatt legitimitet i næringa. I tillegg ville løsninger fremkommet i samarbeid med næringa vært praktisk mulig å gjennomføre, da de som kan og kjenner reindrifta best, er utøverne og politikerne som er nærmest næringa, disse kunne veiledet departementet om gjennomførbare tiltak.
For å ikke oppfattes arrogant, og gjennomføre tiltak som vil oppleves som strukturelle overgrep på lik linje med de som skjedde under fornorskningen, oppfordrer Distrikt 23 S/N-Jalgon reinbeitedistrikt Landbruks -og matdepartementet å ikke gjennomføre lovendringsarbeidet, før reindriftslovutvalget har gjort sitt helhetlige arbeid med å gjennomgå reindriftsloven.
For Distrikt 23 S/N-Jalgon reinbeitedistrikt