Reindrift har alltid vært en fleksibel og tilpasningsdyktig næring og levesett, der man gjennom tidene har drevet på en økologisk bærekraftig måte. Arealene er reindriftens viktigste ressursgrunnlag, og derfor har man alltid tatt hensyn til at dyrene skal kunne nyttiggjøre seg av beitemark som ingen andre beitedyr kan gjøre. Tap av reindriftens viktigste ressursgrunnlag – arealet - svekker reindriftens bærekraft.
R eindrift er viktig for hele S ápmi . Det er mange små arbeidsplasser i reindriften, i tillegg er det mange andre næringer som driver med salg av varer og tjenester som en følge av reindrifta. Reindrift skaper også industri gjennom slakt og videreforedling av reinprodukter.
Reindrift er en viktig arena for bruk og utvikling av samisk språk, den er viktig for bevaring av den samiske kulturen.
Formålsparagrafen I forslaget som er fremmet kommer det ikke frem en drøfting av hva som menes med økologisk bærekraftig reindrift. Kautokeino Venstre støtter at alle som skal nyttiggjøre seg av det naturen kan by på, skal foregå på en økologisk bærekraftig måte. I samisk tankegang er reindriften økologisk, men å fremheve den fremfor kultur når økologisk bærekraft ikke er drøftet, det blir feil.
I dagens forvaltning av reindrift er det så ensidig fokus på siidaandel, grenser og reintall, at dette går utover kulturell og økologisk bærekraftig reindrift. Hvis kulturen forsvinner i reindrifta, og det kun skal telles rein og produseres kjøtt, så har Norge tapt en viktig samesak.
Det er helt avgjørende viktig at det er den familiebaserte reindrifta som tradisjonelt har vært kjerneverdien i samisk reindrift, opprettholdes. Siida er et familieforetak, dette er småbedrifter som driver med kultur som næring og som ivaretar naturen, det samiske språket og kulturen gjennom aktiviteter året rundt.
Kautokeino Venstre er uenig at produksjon skal innlemmes i en formålsparagraf fordi det på den måten er lett å knyttet kun slaktevekter til begrepet økologisk bærekraft.
Kautokeino Venstre støtter ikke forslaget om at økologisk bærekraft skal prioriteres fremfor økonomisk og økologisk bærekraft.
Id-merking Kautokeino Venstre har ikke registrert noen reineiere som savner elektronisk merking av reinsdyr eller ser noen gevinst av det. Man stiller videre spørsmål ved hvem som skal bære investerings- og driftskostnadene med slike pålagte tiltak som næringen selv ikke ser behov for.
Reindrift har tatt i bruk nye tekniske hjelpemidler der man ser gevinstene/fordelene ved å modernisere drifta. I dag brukes f.eks. e-bjella og droner hyppig uten at det er satt inn noen virkemidler slik at disse skal tas i bruk. Reindriften ser en helhetlig gevinst i bruk av de nevnte nyvinningene ved at det blir mindre bruk av kjøretøy ved f.eks. samling og gjeting når man kan spore opp reinen med e-bjella og bruke drone til å samle rein.
Venstre bør heller stimulere til bruk av slike tekniske løsninger som er nyttige i en effektiviserings-sammenheng og der det er en miljøgevinst i tillegg (droner, e-bjella). Venstre ser per i dag ikke behov for å pålegge reindriftsutøvere individmerking og dermed mener vi at dette ikke skal tas med i Reindriftsloven. Dette vil medføre reindrifta mye ekstraarbeid, og en slik detaljstyring vil ikke medføre positiv utvikling i reindrifta.
Dette har også en økologisk side. Det vil bli behov for mye elektronikk til både chip og avlesere, og dette gjør at det blir behov for flere gruver i reinbeiteland. Dermed mister reindriften beiteareal for å «finansiere» en id-merking som næringen selv ikke har behov for.
Kautokeino Venstre støtter ikke forslaget om obligatorisk individmerking av rein.
Offentliggjøring av reintall Det er foreslått å endre reindriftsloven slik at reintallet skal offentliggjøres. I samisk tradisjon er det ikke vanlig å offentliggjøre reintall for uvedkommende. Alle som er i siidaen vet omtrent hvor mange dyr hver enkelt har. Denne kjennskapen har man gjennom at man drifter i lag, merker kalver, slakter og skiller reinflokken i mindre grupper.
Man kan også stille seg spørsmål om hvilke fordeler man oppnår med offentliggjøring av reintall og hva er målet? For de fleste reindriftssamer ansees deres eget reintall som en veldig sensitiv personinformasjon. Fra gammelt av har reintall vært et symbol på hvor godt de enkelte klarer seg i reindrifta. Hvorvidt det er lov å publisere slik sensitiv informasjon er usikkert.
Kautokeino Venstre ser ikke noe gevinst i det å offentliggjøre reintall. Det kan tvert imot bli reintallsdrivende. Konsekvensen kan også bli til at kvinner, barn og eldre vil bli skviset ut av reindriften, da følgene vil være at disse ikke skal få «lov» å eie rein.
Kautokeino Venstre støtter ikke forslaget om offentliggjøring av reintall.
Sametinget Kautokeino Venstre støtter Sametinget i at ikke bare de nevnte punktene av reindriftsloven skal endres hvis loven skal endres. Det må gå an å samarbeide med Sametinget om å fremheve det som er de viktigste bærebjelkene i samisk reindrift, og oppnevning av medlemmer til Reindriftsstyret. Sametinget har gjennomført mange dialogmøter og folkemøter med næringen, og har gjort en god jobb med å holde dialog med reindriften over hele landet .
Kautokeino Venstre kan ikke se at reindriftsmyndighetene med forvaltningsansvaret (Landbruksdirektoratet og fylkesmannen i Finnmark) har hatt dialog med reindriftsnæringen om hva som er utfordringene og hva som kan være løsningene.
Fremtidens forvaltning Reindriftsbefolkningen opplever i dag at reindrift detaljstyres gjennom reindriftslovens regler og forvaltningen. I reindriftsloven og reindriftsavtalen er det per i dag en del privatrettslige oppgaver som med fordel kunne ha vært skjøvet over på næringen selv.
Det er et stort behov for å sikre at reinbeitedistriktene har både faglige og økonomiske ressurser til å utarbeide gode og formålstjenlige arealplaner for sin drift. Etter en omorganisering av forvaltningen av reindrift i 2013, så ble områdestyrene lagt ned. Områdestyrene var viktige organer for reindriften og den offentlige arealplanleggingen på et overordnet nivå. Etter at områdestyrene forsvant, så er det nå et ledd mellom reinbeitedistriktene og fylkesmennene i reinbeitefylkene som mangler. Det er derfor viktig å få etablert et paraply- og serviceorgan for reinbeiteområdene, som skal være et bindeledd mellom næring og forvaltning, og som kan bistå reindriftsnæringen i veiledning og rådgivning både overfor kommunene så vel for reinbeitedistriktene som videreutvikler reindriftsnæringen til en fremtidsrettet og markedsorientert næring.
For at Norge i fremtiden skal ha en økologisk, økonomisk og kulturell bærekraftig reindriftsnæring, så foreslår Kautokeino Venstre at regjeringen heller jobber med å utvikle næringen, istedenfor å kneble den. Noen forslag til tiltak
- At kommunene og statlige myndigheter legger til rette for gode planprosesser med det målet at det sikrer reindriftens behov og rettigheter til arealene som reindriftens viktigste ressursgrunnlag.
- - At det sikres nødvendige økonomiske ressurser til reindriftsnæringen for å kunne delta i arealplanprosesser som en likeverdig part.
- - At det snarest foretas en utredning av hvordan et paraply- og serviceorgan for reindriften kan organiseres og finansieres, samt hvilket mandat et slikt organ skal ha. Henvisning til Landbruksdirektoratets selvstyrerapport fra 2016.
R eindrift er viktig for hele S ápmi . Det er mange små arbeidsplasser i reindriften, i tillegg er det mange andre næringer som driver med salg av varer og tjenester som en følge av reindrifta. Reindrift skaper også industri gjennom slakt og videreforedling av reinprodukter.
Reindrift er en viktig arena for bruk og utvikling av samisk språk, den er viktig for bevaring av den samiske kulturen.
Formålsparagrafen I forslaget som er fremmet kommer det ikke frem en drøfting av hva som menes med økologisk bærekraftig reindrift. Kautokeino Venstre støtter at alle som skal nyttiggjøre seg av det naturen kan by på, skal foregå på en økologisk bærekraftig måte. I samisk tankegang er reindriften økologisk, men å fremheve den fremfor kultur når økologisk bærekraft ikke er drøftet, det blir feil.
I dagens forvaltning av reindrift er det så ensidig fokus på siidaandel, grenser og reintall, at dette går utover kulturell og økologisk bærekraftig reindrift. Hvis kulturen forsvinner i reindrifta, og det kun skal telles rein og produseres kjøtt, så har Norge tapt en viktig samesak.
Det er helt avgjørende viktig at det er den familiebaserte reindrifta som tradisjonelt har vært kjerneverdien i samisk reindrift, opprettholdes. Siida er et familieforetak, dette er småbedrifter som driver med kultur som næring og som ivaretar naturen, det samiske språket og kulturen gjennom aktiviteter året rundt.
Kautokeino Venstre er uenig at produksjon skal innlemmes i en formålsparagraf fordi det på den måten er lett å knyttet kun slaktevekter til begrepet økologisk bærekraft.
Kautokeino Venstre støtter ikke forslaget om at økologisk bærekraft skal prioriteres fremfor økonomisk og økologisk bærekraft.
Id-merking Kautokeino Venstre har ikke registrert noen reineiere som savner elektronisk merking av reinsdyr eller ser noen gevinst av det. Man stiller videre spørsmål ved hvem som skal bære investerings- og driftskostnadene med slike pålagte tiltak som næringen selv ikke ser behov for.
Reindrift har tatt i bruk nye tekniske hjelpemidler der man ser gevinstene/fordelene ved å modernisere drifta. I dag brukes f.eks. e-bjella og droner hyppig uten at det er satt inn noen virkemidler slik at disse skal tas i bruk. Reindriften ser en helhetlig gevinst i bruk av de nevnte nyvinningene ved at det blir mindre bruk av kjøretøy ved f.eks. samling og gjeting når man kan spore opp reinen med e-bjella og bruke drone til å samle rein.
Venstre bør heller stimulere til bruk av slike tekniske løsninger som er nyttige i en effektiviserings-sammenheng og der det er en miljøgevinst i tillegg (droner, e-bjella). Venstre ser per i dag ikke behov for å pålegge reindriftsutøvere individmerking og dermed mener vi at dette ikke skal tas med i Reindriftsloven. Dette vil medføre reindrifta mye ekstraarbeid, og en slik detaljstyring vil ikke medføre positiv utvikling i reindrifta.
Dette har også en økologisk side. Det vil bli behov for mye elektronikk til både chip og avlesere, og dette gjør at det blir behov for flere gruver i reinbeiteland. Dermed mister reindriften beiteareal for å «finansiere» en id-merking som næringen selv ikke har behov for.
Kautokeino Venstre støtter ikke forslaget om obligatorisk individmerking av rein.
Offentliggjøring av reintall Det er foreslått å endre reindriftsloven slik at reintallet skal offentliggjøres. I samisk tradisjon er det ikke vanlig å offentliggjøre reintall for uvedkommende. Alle som er i siidaen vet omtrent hvor mange dyr hver enkelt har. Denne kjennskapen har man gjennom at man drifter i lag, merker kalver, slakter og skiller reinflokken i mindre grupper.
Man kan også stille seg spørsmål om hvilke fordeler man oppnår med offentliggjøring av reintall og hva er målet? For de fleste reindriftssamer ansees deres eget reintall som en veldig sensitiv personinformasjon. Fra gammelt av har reintall vært et symbol på hvor godt de enkelte klarer seg i reindrifta. Hvorvidt det er lov å publisere slik sensitiv informasjon er usikkert.
Kautokeino Venstre ser ikke noe gevinst i det å offentliggjøre reintall. Det kan tvert imot bli reintallsdrivende. Konsekvensen kan også bli til at kvinner, barn og eldre vil bli skviset ut av reindriften, da følgene vil være at disse ikke skal få «lov» å eie rein.
Kautokeino Venstre støtter ikke forslaget om offentliggjøring av reintall.
Sametinget Kautokeino Venstre støtter Sametinget i at ikke bare de nevnte punktene av reindriftsloven skal endres hvis loven skal endres. Det må gå an å samarbeide med Sametinget om å fremheve det som er de viktigste bærebjelkene i samisk reindrift, og oppnevning av medlemmer til Reindriftsstyret. Sametinget har gjennomført mange dialogmøter og folkemøter med næringen, og har gjort en god jobb med å holde dialog med reindriften over hele landet .
Kautokeino Venstre kan ikke se at reindriftsmyndighetene med forvaltningsansvaret (Landbruksdirektoratet og fylkesmannen i Finnmark) har hatt dialog med reindriftsnæringen om hva som er utfordringene og hva som kan være løsningene.
Fremtidens forvaltning Reindriftsbefolkningen opplever i dag at reindrift detaljstyres gjennom reindriftslovens regler og forvaltningen. I reindriftsloven og reindriftsavtalen er det per i dag en del privatrettslige oppgaver som med fordel kunne ha vært skjøvet over på næringen selv.
Det er et stort behov for å sikre at reinbeitedistriktene har både faglige og økonomiske ressurser til å utarbeide gode og formålstjenlige arealplaner for sin drift. Etter en omorganisering av forvaltningen av reindrift i 2013, så ble områdestyrene lagt ned. Områdestyrene var viktige organer for reindriften og den offentlige arealplanleggingen på et overordnet nivå. Etter at områdestyrene forsvant, så er det nå et ledd mellom reinbeitedistriktene og fylkesmennene i reinbeitefylkene som mangler. Det er derfor viktig å få etablert et paraply- og serviceorgan for reinbeiteområdene, som skal være et bindeledd mellom næring og forvaltning, og som kan bistå reindriftsnæringen i veiledning og rådgivning både overfor kommunene så vel for reinbeitedistriktene som videreutvikler reindriftsnæringen til en fremtidsrettet og markedsorientert næring.
For at Norge i fremtiden skal ha en økologisk, økonomisk og kulturell bærekraftig reindriftsnæring, så foreslår Kautokeino Venstre at regjeringen heller jobber med å utvikle næringen, istedenfor å kneble den. Noen forslag til tiltak
- At kommunene og statlige myndigheter legger til rette for gode planprosesser med det målet at det sikrer reindriftens behov og rettigheter til arealene som reindriftens viktigste ressursgrunnlag.
- - At det sikres nødvendige økonomiske ressurser til reindriftsnæringen for å kunne delta i arealplanprosesser som en likeverdig part.
- - At det snarest foretas en utredning av hvordan et paraply- og serviceorgan for reindriften kan organiseres og finansieres, samt hvilket mandat et slikt organ skal ha. Henvisning til Landbruksdirektoratets selvstyrerapport fra 2016.