Høringssvar - endringer i reindriftsloven
Veterinærinstituttet i Tromsø har arbeidet med helse og sykdom hos tamrein siden opprettelsen i 1997. Veterinærinstituttet i Oslo ønsket kun å fokusere på rent faglige problemstillinger i sitt høringssvar. Vi i Tromsø vil fokusere mere på samarbeid med menneskene i næringen fordi vi opplever at høringsbrevet beskriver et svært dårlig samarbeidsklima mellom staten og næring. Vi er redd de foreslåtte endringene vil forverre dette ytterligere. Dette høringssvaret er derfor fra oss personlig som veterinærer.
Endring av formålsparagrafene
Det er foreslått å prioritere økologisk bærekraft i formålsparagrafen. I følge forslaget er hensikten med endringen å tydeliggjøre at de naturgitte resursene er fundament for å drive reindrift.
Vi mener det er uheldig å prioritere økologisk bærekraft fremfor kulturell bærekraft av flere grunner.
Det kan være uklart hva som defineres som økologisk bærekraftig og dette bør presiseres. Videre er det uklart hvem som evt skal vurdere når næringa er økologisk bærekraftig eller ikke, og det kan dermed lett oppstå uenighet og konflikter.
Reindrifta representere en livstil og en kultur som er svært knyttet til naturgrunnlaget. Mye av både samisk språk, livstil og verdigrunnlag er knyttet til reindrift og kulturen er dermed bærebjelken og den viktigste drivkraft i næringen. Og nedprioritere kultur vil derfor være uheldig og spesielt dersom Sametinget er uenig i dette.
Obligatorisk individmerking av rein
Individmerking av rein vil gjøre det lettere å identifisere og følge enkeltindivider i forbindelse med sykdom og evt behandling med medikamenter. Aldersbestemmelse og avl spesielt i store flokker kan muligens også ha en fordel av individmerking.
Det anses likevel uheldig å pålegge dette på næringen dersom det ikke er et ønske.
Vi foreslår derfor at man inviterer aktører i næringen til å prøve dette ut noen år – som et pilotprosjekt. På den måten kan næringen selv og forvaltning/myndigheter vurdere fordeler og ulemper med en slik ordning. Dersom konklusjonen blir at dette er hensiktsmessig kan man vurdere et pålegg som da vil være mer forankret i næringen.
Åpne for at enkeltutøvers reintall blir tilgjengelig for andre i næringen
Det er uklart hva som er hensikten og eventuelle konsekvenser av en slik bestemmelse og vil dermed ikke kommenteres.
I følge reindriftsloven skal reindriftsstyre være faglig rådgiver for Landbruksdirektoratet (reindriftsforvaltningen), reinforskningen og rettledningstjenesten og behandle saker som følge av loven.
I høringsnotatet nevnes det at problemer med å få i gang et nytt reindriftsstyre skyldes uenighet mellom LMD og Sametinget. Sametinget og NRL har foreslått en revidering av loven med bakgrunn i ønske om økt samisk medbestemmelse. LMD ønsker ingen revidering av loven nå, uten at dette er begrunnet nærmere.
Det anses som sannsynlig at denne rådgivningen og saksbehandling Reindriftsstyre skal drive gjelder reindriftsfaglige saker. Når reindriften i tillegg er svært knyttet til samisk kultur virker et ønske om økt medbestemmelse fra Sametinget både rimelig og også hensiktsmessig.
Å løse uenighet med å utelukke den ene parten virker uklokt, er lite fremtidsrettet og sannsynlighet for ytterligere uenighet og økende konflikter er stor.
Vi er bekymret for mistillit og økende konfliktnivå mellom næringen og statelige aktører.
Reindriften er i dag er dessverre allerede preget av mye mistillit mellom næringen og offentlig forvaltning, myndigheter og også forskningen. Mange reindriftsutøvere gir uttrykk for frustrasjon da de opplever at reindriftsfaglige vurderinger ikke tas hensyn til samt at virkelighetsoppfatningen ofte er til dels svært ulik mellom de som utøver næringen og myndigheter som setter premisser for driften. Resultatet er stor grad av isolasjon og lukkede miljøer.
Veterinærinstituttet i Tromsø sitt anliggende i reindriften er først og fremst innenfor beredskap og overvåkning innen dyrehelse og dyrevelferd samt forskning. For å kunne ha kunnskap om helse, sykdom og dyrevelferd hos tamrein er vi helt avhengig av åpenhet fra næringens side.
Beredskap og bekjempelse av sykdommer i næringen vil også være helt avhengig av at veterinærmyndigheter og næringen har et funksjonelt samarbeid og at det er tillitt mellom de ulike aktørene. Uten at næringen tar kontakt enten med oss direkte eller via veterinærer eller Mattilsynet ved helseproblemer, utbrudd av sykdom eller uoppklart dødelighet kan vi ikke skaffe oss oversikt over aktuelle sykdommer, ikke oppdage sykdomsutbrudd eller andre faktorer som påvirker helse og dyrevelferd.
Vi oppfatter at de foreslåtte lovendringer indikerer et ønske om økt kontroll av reintall. Det foreslås å endre dette fokuset noe da det skaper mye splid og uenighet og ofte oppfattes som et rent kontrollbehov hos utøvere i næringen. Dersom man heller fokusere på helse og dyrevelferd som mål i næringen vil reintallet falle på plass av seg selv.
Vi foreslår at det utarbeides velferdsindikatorer som kan benyttes av Mattilsynet både i form av krav og et belønningssystem. Slike indikatorer kan benyttes på slakt (kjøttfylde, fettreserver, fravær av skade og sykdom) i form av et klassifiseringssystem. På levende dyr kan det utarbeides omforente velferdsindikatorer i et samarbeid mellom forskning og næring/tradisjonell kunnskap. Både forvaltning, myndigheter og næringen selv har felles mål om å ha gode og sunne dyr. Et slikt vurderingssystem vil dermed lettere kunne skape et tillitsbasert samarbeid mellom næring og myndigheter.
Torill Mørk Rebecca Davidson
Veterinær/forsker veterinær/forsker
Tamreinansvarlig ved Veterinærinstituttet Nato sivilekspert; dyrehelse og zoonoser
Joint Health Agriculture and food gro up
Veterinærinstituttet i Tromsø har arbeidet med helse og sykdom hos tamrein siden opprettelsen i 1997. Veterinærinstituttet i Oslo ønsket kun å fokusere på rent faglige problemstillinger i sitt høringssvar. Vi i Tromsø vil fokusere mere på samarbeid med menneskene i næringen fordi vi opplever at høringsbrevet beskriver et svært dårlig samarbeidsklima mellom staten og næring. Vi er redd de foreslåtte endringene vil forverre dette ytterligere. Dette høringssvaret er derfor fra oss personlig som veterinærer.
Endring av formålsparagrafene
Det er foreslått å prioritere økologisk bærekraft i formålsparagrafen. I følge forslaget er hensikten med endringen å tydeliggjøre at de naturgitte resursene er fundament for å drive reindrift.
Vi mener det er uheldig å prioritere økologisk bærekraft fremfor kulturell bærekraft av flere grunner.
Det kan være uklart hva som defineres som økologisk bærekraftig og dette bør presiseres. Videre er det uklart hvem som evt skal vurdere når næringa er økologisk bærekraftig eller ikke, og det kan dermed lett oppstå uenighet og konflikter.
Reindrifta representere en livstil og en kultur som er svært knyttet til naturgrunnlaget. Mye av både samisk språk, livstil og verdigrunnlag er knyttet til reindrift og kulturen er dermed bærebjelken og den viktigste drivkraft i næringen. Og nedprioritere kultur vil derfor være uheldig og spesielt dersom Sametinget er uenig i dette.
Obligatorisk individmerking av rein
Individmerking av rein vil gjøre det lettere å identifisere og følge enkeltindivider i forbindelse med sykdom og evt behandling med medikamenter. Aldersbestemmelse og avl spesielt i store flokker kan muligens også ha en fordel av individmerking.
Det anses likevel uheldig å pålegge dette på næringen dersom det ikke er et ønske.
Vi foreslår derfor at man inviterer aktører i næringen til å prøve dette ut noen år – som et pilotprosjekt. På den måten kan næringen selv og forvaltning/myndigheter vurdere fordeler og ulemper med en slik ordning. Dersom konklusjonen blir at dette er hensiktsmessig kan man vurdere et pålegg som da vil være mer forankret i næringen.
Åpne for at enkeltutøvers reintall blir tilgjengelig for andre i næringen
Det er uklart hva som er hensikten og eventuelle konsekvenser av en slik bestemmelse og vil dermed ikke kommenteres.
I følge reindriftsloven skal reindriftsstyre være faglig rådgiver for Landbruksdirektoratet (reindriftsforvaltningen), reinforskningen og rettledningstjenesten og behandle saker som følge av loven.
I høringsnotatet nevnes det at problemer med å få i gang et nytt reindriftsstyre skyldes uenighet mellom LMD og Sametinget. Sametinget og NRL har foreslått en revidering av loven med bakgrunn i ønske om økt samisk medbestemmelse. LMD ønsker ingen revidering av loven nå, uten at dette er begrunnet nærmere.
Det anses som sannsynlig at denne rådgivningen og saksbehandling Reindriftsstyre skal drive gjelder reindriftsfaglige saker. Når reindriften i tillegg er svært knyttet til samisk kultur virker et ønske om økt medbestemmelse fra Sametinget både rimelig og også hensiktsmessig.
Å løse uenighet med å utelukke den ene parten virker uklokt, er lite fremtidsrettet og sannsynlighet for ytterligere uenighet og økende konflikter er stor.
Vi er bekymret for mistillit og økende konfliktnivå mellom næringen og statelige aktører.
Reindriften er i dag er dessverre allerede preget av mye mistillit mellom næringen og offentlig forvaltning, myndigheter og også forskningen. Mange reindriftsutøvere gir uttrykk for frustrasjon da de opplever at reindriftsfaglige vurderinger ikke tas hensyn til samt at virkelighetsoppfatningen ofte er til dels svært ulik mellom de som utøver næringen og myndigheter som setter premisser for driften. Resultatet er stor grad av isolasjon og lukkede miljøer.
Veterinærinstituttet i Tromsø sitt anliggende i reindriften er først og fremst innenfor beredskap og overvåkning innen dyrehelse og dyrevelferd samt forskning. For å kunne ha kunnskap om helse, sykdom og dyrevelferd hos tamrein er vi helt avhengig av åpenhet fra næringens side.
Beredskap og bekjempelse av sykdommer i næringen vil også være helt avhengig av at veterinærmyndigheter og næringen har et funksjonelt samarbeid og at det er tillitt mellom de ulike aktørene. Uten at næringen tar kontakt enten med oss direkte eller via veterinærer eller Mattilsynet ved helseproblemer, utbrudd av sykdom eller uoppklart dødelighet kan vi ikke skaffe oss oversikt over aktuelle sykdommer, ikke oppdage sykdomsutbrudd eller andre faktorer som påvirker helse og dyrevelferd.
Vi oppfatter at de foreslåtte lovendringer indikerer et ønske om økt kontroll av reintall. Det foreslås å endre dette fokuset noe da det skaper mye splid og uenighet og ofte oppfattes som et rent kontrollbehov hos utøvere i næringen. Dersom man heller fokusere på helse og dyrevelferd som mål i næringen vil reintallet falle på plass av seg selv.
Vi foreslår at det utarbeides velferdsindikatorer som kan benyttes av Mattilsynet både i form av krav og et belønningssystem. Slike indikatorer kan benyttes på slakt (kjøttfylde, fettreserver, fravær av skade og sykdom) i form av et klassifiseringssystem. På levende dyr kan det utarbeides omforente velferdsindikatorer i et samarbeid mellom forskning og næring/tradisjonell kunnskap. Både forvaltning, myndigheter og næringen selv har felles mål om å ha gode og sunne dyr. Et slikt vurderingssystem vil dermed lettere kunne skape et tillitsbasert samarbeid mellom næring og myndigheter.
Torill Mørk Rebecca Davidson
Veterinær/forsker veterinær/forsker
Tamreinansvarlig ved Veterinærinstituttet Nato sivilekspert; dyrehelse og zoonoser
Joint Health Agriculture and food gro up