Svar fra Bergen Teknologioverføring på høring - utredning av insentiver for kommersialisering av forskningsresultater Dato: 12.03.2019 Svartype: Med merknad Høring - utredning av insentiver for kommersialisering av forskningsresultater i UH-sektoren Det vises til Nærings- og fiskeridepartementet sin høring, utredning av insentiver for kommersialisering av forskningsresultater i UH-sektoren, Menon-publikasjon nr. 9/2018. Formålet med utredningen er å få mer kunnskap om hvordan dagens insentiver for kommersialisering av forskningsresultater i UH-sektoren virker, og om det er behov for å gjøre endringer i dagens insentivstruktur (deres referanse 19/280-1). I høringsnotatet er det bedt om merknader/kommentarer til rapportens innhold generelt og til de syv forslagene spesielt. Det investeres betydelige summer i den offentlig finansierte forskningen, og selv om norske forskere, og forskningsinstitusjoner, i stadig økende grad har fokus på innovasjon og kommersialisering av forskningsresultater, ser VIS likevel et behov for at enda mer av forskningsresultatene kommer til anvendelse i samfunnet – men ikke bare gjennom kommersialiseringsprosesser. Rapporten peker på at dagens TTO system har blitt mer profesjonelt og at det er en klar positiv utvikling knyttet til våre resultat. En analyse over hvordan man i dag insentiverer og ikke minst bør insentivere forskerne og institusjonene for å delta i denne prosessen, ser vi som svært nyttig. Videre vil innsikt og innspill til endringer som kan bidra til at effektiviteten i arbeidet som disse aktørene bidrar være svært verdifulle for videreutvikling av vår virksomhet. Om VIS VIS er det nye navnet på Bergen Teknologioverføring (BTO), som ble etablert i 2004. VIS bidrar til at samfunnsutfordringer løses effektivt, og at kunnskap og ideer kommer raskt til nytte. Forskere, gründere og etablert næringsliv kommer til VIS med utfordringer og ideer som vi videreutvikler sammen. VIS eies av Universitetet i Bergen, Helse Bergen, Havforskningsinstituttet, Siva, Høgskulen på Vestlandet og NHH Norges Handelshøyskole. I tillegg har vi forskningssamarbeidspartnere: NORCE, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Helse Fonna, Kunnskapsparken Sogn og Fjordane, Nofima og Sjukehusapoteka Vest. Til sammen har disse institusjonene over 4000 forskningsårsverk og en forskningsbase på 6,5 milliarder kroner. Forskere, fakulteter og studenter fra disse institusjonene gir VIS over 100 innovative ideer hvert år – fra et bredt spekter av spennende fagområder. Generelle kommentarer Som sagt tar rapporten opp et svært viktig tema og har mange gode beskrivelser og betraktninger. Fra VIS sin side er det fire forhold vi mener bør spesielt kommenteres: 1) Rapporten fanger ikke opp det brede innovasjonsbegrepet som nå er på vei for fullt inn i akademia, næringsklyngene og i offentlig-privat samarbeid forøvrig, inkludert TTOene. Dette er en klar internasjonal trend, som etterhvert også er vel beskrevet innenfor faglitteraturen på temaet. De store utfordringene i samfunnet må i stadig større grad løses på basis av samarbeid og samhandling mellom flere parter, ikke av teknologi alene. Prosessene som brukes for å komme frem til løsningene er i økende grad en viktigere ingrediens enn selve utgangsideene/oppfinnelsene. Diskusjonen om insentivene i rapporten setter i stor grad likhetstegn med at kommersialisering av forskning er en idé som kan patenteres. Dette fremmer først og fremst teknologisk og produktorientert innovasjon innenfor medisin, teknologi og naturvitenskap. Med tanke på at kommersialisering kun utgjør en mindre del av forskernes bidrag til innovasjon i samarbeid med private og offentlige aktører, er dette etter vår mening en alt for snever inngang til t å fremme bedre insentiver for mer innovasjon og bedre anvendelse av forskning i samfunnet. Videre vil vi påpeke at studentaspektet belyses knapt i rapporten. Med tanke på at innovasjon og entreprenørskap blant studenter i en stadig økende grad står for tilveksten av nye og gode ideer til TTOene, er dette også en klar svakhet i rapporten. 2) Rapporten har en del faktiske feil om økosystemet som VIS er en del av. Nedenfor har vi påpekt noen av disse. a. I kapittel 5.1 under Fokus og Eierskap, andre avsnitt skrives det …»Eierne tar imidlertid en passiv rolle overfor BTO – det stilles ingen eksplisitte krav til inntjening, lønnsomhet eller liknende. De ansatte i BTO er ikke direkte insentivert ut fra et mål om kommersiell suksess.»…. Dette stemmer ikke. Selskapets eiere har gitt VIS et klart mandat om å drive lønnsomt og bygge opp egenkapitalen. Selskapets KPI’er som de ansatte kollektivt vurderes mot inneholder klare mål om kommersiell suksess. b. Samme kapittel under Tjenester, andre avsnitt skrives det at man har bygd opp egenkapitalen til ca. 40 mnok i et fond. Det stemmer ikke. Dette er selskapets egenkapital som forvaltes av styret i tråd med eiernes ønsker og aksjelovens bestemmelser . c. Samme kapittel under Resultat og Inntekter, andre avsnitt. Her omtales tjenestekjøpet fra VIS sine eiere som overføringer . Dette er betalinger for leverte tjenester og ikke overføringer. d. Samme kapitel under Insentiver, fjerde avsnitt – andre kulepunkt. Her er det oppgitt at Forsker og Forskningsmiljø får 50% mens universitetet får de resterende 50%. Dette medfører ikke riktighet. For de første NOK 100.00,- deles 50% til forskerne og de resterende 50% til forskningsgruppene. e. Samme kapittel og avsnitt, andre kulepunkt: Her skal det stå at for summer over nok 100.000,- så trekker man først fra kostnader VIS har hatt som ikke er dekket av andre eksterne kilder, deretter deles det med 1/3 hver på Forskerne, Forskergruppen og VIS. Dersom det betales ut som lønn til forskeren, dekkes arbeidsgiveravgiften fra forskergruppen og VIS sine andeler. f. Samme kapittel, siste avsnitt – nest siste setning. Her skrives det …»Den øvrige delen er «up for grabs» - her står forskeren fritt til å kjøpe aksjer til samme pris som BTO.»…. Dette er svært upresist og fremstår tilfeldig. VIS jobber sammen med forskerne og forskningsinstitusjonene og eksterne investorer og ressurser om å finne rett fordeling basert på fundamentet av IP og nødvendig fremtidig bidrag mtp infrastruktur, arbeidsinnsats, kapital og kompetanse. 3) Rapporten beskriver også de andre aktørene med varierende grad av presisjon - også knyttet til hvordan forskere ved de største universitetene insentiveres. Man har arbeidet med innhentingen over noe tid, og det bærer rapporten preg av. Vi er videre usikker på om man har kvalitetssikret svarene man har registrert underveis. Videre er det også vår oppfatning at sammenhengene i noen aspekt forenkles for mye. Dette er ett felt hvor man ikke uten videre kan sammenligne nasjonale systemer med systemer internasjonalt – i hvertfall ikke uten at det gjøres en bred analyse av andre virkemidler, og aktører, i de ulike økosystemene. Videre blander rapporten sammen en del viktige begreper og gjør en del antakelser som, etter vår oppfatning, ikke er korrekte. Dette dreier seg for eksempel om at rapporten i stor grad setter et likhetstegn mellom oppfinner og grunder og at man blander sammen lisensinntekter og gevinst fra aksjesalg. Vi vil derfor anbefale at man, før en eventuell oppfølging av rapporten, går gjennom og øker presisjonsnivået på de forslagene og beskrivelsene som skal behandles videre. 4) Det er noe krevende å se sammenhengen mellom utredningen og konklusjonene/anbefalingene. Det er bra at man ønsker å sette krav til institusjonene, insentivere flere forskere, samt legge bedre til rette for at disse lykkes med innovasjonsarbeidet. Men, vi vil advare mot at dette skal være ensbetydende at man skal bygge ned og redusere den økonomiske handlekraften til de verktøyene som har stått for sektorens profesjonalisering og betydelige fremgang de siste årene. Kommentarer til rapportens syv forslag: Forslag 1: Større andel av inntekter fra IPR kanaliseres til forskerne Vi anbefaler at man øker forskernes andel av inntekter fra IPR fra 33 til 49 prosent. Dette innebærer en markant økning av inntektsandelen, men signaliserer samtidig at eierskapet til IPR ligger hos universitetet. Dagens inntektsfordeling er nedfelt i universitetenes IPR-policy, og denne politikken råder de i dag selv over Kommentar: VIS mener dagens tredelings-modell fungerer greit (1/3 oppfinner, 1/3 fagmiljø, 1/3 institusjonen sentralt – som i en oppbyggingsfase av kapital i VIS tilfaller VIS). Denne modellen er også harmonisert med andre lands fordelingsprinsipper. Det er også viktig å presisere at overskudd fra aksjesalg og lisenser også går tilbake til institusjonene og bidrar til at nye ideer kan løftes frem. På denne måten er man med på å danne grunnlaget for et langsiktig og bærekraftig system, hvor hovedmotivasjonen ikke knyttes til den enkeltes eierandel, men samfunnsoppdraget. Under selve fordelingen er det mange aspekt som vurderes og dersom forskerne også ønsker å ta en rolle som gründere, så vil man totalt sitte med mer enn 1/3. Det er imidlertid behov for mer kunnskap om ordningen, både blant forskere og i institusjonene generelt, da det ofte oppstår misforståelser knyttet til denne fordelingsmodellen. Forslag 2: Større andel av inntekter fra IPR kanaliseres til institutt Minst 50 prosent av kommersialiseringsinntektene (lisens og salg av eierandeler) som tilfaller universitetet/TTOen bør gå tilbake til instituttene der forskerne arbeider. Det er behov for mer fastlagte rutiner knyttet til overføring av midler til institutt/forskergrupper, sett opp mot dagens praksis. Vi anser det som mest praktisk at endringer i universitetenes rutiner på dette feltet følges opp i styringsdialogen med departementet, og at universitetene gis en viss grad av frihet knyttet til dette spørsmålet. Kommentar Dette er allerede i stor grad implimentert for VIS og eierne. Likevel mener vi at det er viktig å ha fleksibiliteten for lokale og situasjonsbetingede løsninger. Forslag 3: Etablere fleksibel avtale for bruk av IPR i spinout-selskaper Ved en selskapsetablering (spinout) løfter man i prinsippet den kommersielle aktiviteten ut av universitetet, både organisatorisk og beslutningsmessig. Det innebærer med andre ord at forskeren i større grad inntar en klassisk gründerfunksjon med større driftsmessig ansvar og risiko. Da bør gründeren tildeles en helt sentral rolle i selskapet. Gründeren bør da tilbys en meny av mulige måter å kompensere UoH-institusjonen for dens bortfall av eierrettigheter. Gründeren bør kunne velge mellom å inngå en lisensavtale med TTOen, å kjøpe ut rettigheter eller å tilby en begrenset eierandel til UoH. Ved å tilby en slik meny av valg reduserer man sannsynligheten for eventuelle verdi-ødeleggende konflikter, og man flytter litt av forhandlingsmakten over til forskeren, ettersom universitetet ellers sitter på all forhandlingsmakt fordi de eier rettighetene til teknologien. Kommentar: I rapporten settes det i stor grad likhetstegn mellom oppfinner og gründer, og disse begrepene brukes om hverandre. Det legges til grunn at en oppfinner har et ønske om – og evner – å bli en gründer. Til tross for at stadig flere forskere innehar midlertidige roller i et spin-off selskap og også eierandeler i form av aksjer, hører det fremdeles sjeldenhetene til at de ønsker å ta det hele og fulle ansvaret og følge prosjektet hele veien ut i markedet og til resultatene kommer samfunnet til gode. VIS er enig i at det hadde vært interessant å se på ulik praksis for hvordan TTOene erverver seg eierskap i oppstartsselskaper. En harmonisering ville ha sørget for at forskere opplever å bli behandlet noenlunde likt. Samtidig er det viktig å understreke at TTOene er forskjellige og har ulike forutsetninger og at hver enkelt etablering har unike karakteristika som må hensyntas for at man skal ha best mulig odds for å lykkes. Hver TTO er selv best i stand til å vurdere hvilke mekanismer for eierskap som bør benyttes. Fleksibiliteten i dette systemet bør ivaretas for å sikre at man ikke oppnår motsatt effekt av det man ønsker. Forslag 4: Begrensninger mht. TTOenes eierandeler i spinout-selskaper I likhet med Startup guiden til Stanford University og IP-utvalget ved UiOs uttalelse i vinter, mener vi at TTOens eierandel i spinout-selskaper bør være lav. Vi tror at man bør operere med en maksgrense på 10 prosent eierskap. Kommentar: VIS støtter ikke dette forslaget. Norge har ikke et økosystem slik som det for eksempel er ved noen forskningsmiljøer i USA, hvor investorer og gründere i utstrakt grad involverer seg i ideer fra forskningsmiljøene. Denne "markedssvikten" forsøker TTOene å løse etter beste evne ved selv å bidra inn i tidligfase av selskaper. Selskapene som TTOene etablerer er langt fra investorklare i begynnelsen og det er behov for at de erfarne og profesjonelle TTO’ene bidrar til å utvikle selskapene på effektiv måte i disse tidlige fasene. Dersom Menon-rapportens forslag om å begrense TTOenes eierandeler i spinout-selskaper settes til maks 10 prosent, frykter VIS a suksessraten vil gå kraftig ned og på sikt redusere antall nye initiativ. Det er et stort spenn i eierfordelingen i selskaper og hvem som skal være driver i selskapene fremover. TTOene erfarer at forskerne verken har nok kompetanse, tid eller vilje til å involvere seg tilstrekkelig i den prosessen som ligger foran dem. Generelt er det de selskapene med lav TTO-eierandel og deltakelse som har størst utfordringer med å utvikle seg videre. Etter hvert som TTOene har blitt mer profesjonelle med mer ansvar har de fått svært god innsikt i hva som kreves og hvordan man legger til rette for at det kommer på plass – rapporten peker også på at dette har gitt økonomiske resultater. Denne utviklingen bør stimuleres ytterligere, gjennom å gi TTO’ene enda mer ansvar og utvidet mandat mtp eierskap. Forslag 5: Inkludere kommersialiseringsmål som BOA-indikator En måte å få kommersialisering av forskning tydeligere opp på agendaen i administrasjonen ved universitetene er å inkludere kommersialiseringsmål som indikatorer under BOA-feltet. Gjennom utviklingsavtalene mellom UoH-institusjonen og eierdepartementet vil man også kunne styrke fokuset på kommersielt rettet arbeid. Kommentar: Dette forslaget støttes. Men, med referanse til vår generelle kommentar over (punkt 1), vil vi advare mot å innføre indikatorer som kun reflekterer den type kommersialiseringsprosjekter som høringsrapporten her legger vekt på. Det vil kunne gi en, på sikt, uønsket vridning av institusjonenes samarbeidsprofil med eksterne aktører innenfor innovasjon og kommersialisering. Forslag 6: Innføre sentrale regler for kommersialiseringspermisjon Det er mulig å tilby vitenskapelig ansatte en såkalt kommersialiseringspermisjon som gjør det mulig for dem å være borte fra sin ordinære stilling i eksempelvis tre år. Når dette kombineres med at en stor andel av inntektene kan tilfalle instituttet, får man en konsistent modell som motiverer eventuell innvilgelse av permisjon. Kommentar: Denne type permisjoner har, i noen tilfeller, vært utprøvd ved noen av VIS sine eierinstitusjoner for forskere med kommersialiseringsprosjekter. Vi har sett gode effekter av dette og vil støtte et slikt forslag. Forslag 7: Endre UoH-institusjonenes styring av og relasjon til TTOene Vi anbefaler at eierdepartementet raskest mulig stiller krav til at universitetene utformer konkrete overordnede styringsmål som er det er mulig å bli målt på. Dette bør være inntektsmål. Vi tror også det er på tide med en revurdering av organiseringen av TTOene, og at det er behov for i noe større grad å rendyrke eiermodellen – enten i form av at TTOene integreres fullt inn i universitetet eller i form av at TTOene omdannes til organisasjoner der UoH-institusjonenes eierskap og styring tones kraftig ned. I sistnevnte løsning vil UoH-institusjonene stå friere til å kjøpe tjenester fra TTOene ved behov, og TTO-ene vil kunne tilby sine tjenester til flere UoH-aktører i konkurranse med andre tilbydere. Kommentar: VIS støtter forslaget om en bedre målstyring av TTOene fra universitetene. Vi ønsker også velkommen en konstruktiv gjennomgang av roller og ansvarsfordeling mellom eierne og TTOene med tanke på organisering. Men, vi håper dette vil bli gjort basert på et litt bedre grunnlag enn de sammenligningene som er gjort i høringsrapporten. Det er og etter vår oppfatning helt nødvendig å gå gjennom TTOenes finansieringsmodell, så dette forslaget støttes også. Men, vi vil advare mot å legge for tung vekt på rene inntektsmål. Grunnen til dette er todelt: 1) For det første tar det lang tid å bygge opp en bærekraftig TTO, minst 15-20 år. 2) For det andre vises det til at TTO virksomheten i stadig større grad tar inn over seg det brede innovasjonsbegrepet, samt innovasjonsprosjekter innen tjenesteinnovasjon og innovasjon i offentlig sektor. Dette innbefatter prosjekter som kan ha minst like stor samfunnsytte som mer klassisk teknologiske kommersialiseringsprojekter, men potensialet for ren inntjening hos hver enkelt investor, eier eller bidragsyter vil ofte være en del mindre. Å innføre inntjeningskrav basert på en noe utdatert forståelse av av TTOenes virkomhet vil kunne bety at Norge kan risikere å bli liggende bakpå den øvrige utviklingen som skjer innen området internasjonalt. Forslagene om å enten trekke TTO’ene inn i institusjonene eller tone ned institusjonenes eierskap støttes ikke. Forslagene representerer en over forenkling av sentrale problemstillinger. Hvordan en TTO skal eies må sees i sammenheng med regionale forhold, og det offentliges ønske om å bidra til innovasjon, nyskaping og vekst. Ulike offentlige aktører må kunne samarbeide om å utøve god eierstyring på felles effektivt selskap – om det er den beste løsningen for innovasjonstakten – noe vi i VIS mener er tilfelle for vår region. Vi håper dere finner våre kommentarer nyttige og vi ser frem til videre behandling av rapporten. Med hilsen Anders Haugland Daglig leder VIS Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
