Forslag 1: Større andel av inntekter fra IPR kanaliseres til forskere
I rapporten anbefales det å øke forskernes inntekter fra 33 % til 49%. UH-institusjonene er i dag underlagt arbeidstakeroppfinnelsesloven som innebærer at universiteter og høyskoler har rettigheter til oppfinnelser gjort av de ansatte, men at de ansatte “har krav på rimelig godtgjøring”.
BIs vurdering er at man ikke bør innføre prinsipielle forskjeller mellom forskeres rettigheter basert på om de er ansatt i UH eller institutt når det gjelder inntekter fra IPR. Man bør opprettholde dagens regel om at det er opp til den enkelte arbeidsgiver hvordan forskeren eller forskerne skal honoreres snarere enn å la dette reguleres fra myndighetenes side.
I lys av forventningene om/mulige krav til benyttelse av CC-lisensen som åpner for videreutvikling i kommersiell sammenheng, er det lite hensiktsfult myndighetsregulering.
BIs vurdering er at man ikke bør innføre prinsipielle forskjeller mellom forskeres rettigheter basert på om de er ansatt i UH eller institutt når det gjelder inntekter fra IPR. Man bør opprettholde dagens regel om at det er opp til den enkelte arbeidsgiver hvordan forskeren eller forskerne skal honoreres snarere enn å la dette reguleres fra myndighetenes side.
I lys av forventningene om/mulige krav til benyttelse av CC-lisensen som åpner for videreutvikling i kommersiell sammenheng, er det lite hensiktsfult myndighetsregulering.
Forslag 2: Større andel av inntekter fra IPR kanaliseres til institutt
Rapporten anbefaler at minst 50 % av kommersialiseringsinntektene bør gå til instituttene eller forskningsgruppen fremfor til universitetet sentralt og at dette skal følges opp i styringsdialogen med departementet.
BI vil ikke anbefale en nasjonal regulering, men å heller la institusjonenes ledelse ivareta dette. Bakgrunnen er at forskere kan oppleve det som svært motiverende å skaffe økte inntekter til egen forskergruppe og at dette kan fungere som et godt incentiv til økt kommersialisering.
I lys av forventningene om/mulige krav til benyttelse av CC-lisensen som åpner for videreutvikling i kommersiell sammenheng, er det lite hensiktsfult myndighetsregulering.
BI vil ikke anbefale en nasjonal regulering, men å heller la institusjonenes ledelse ivareta dette. Bakgrunnen er at forskere kan oppleve det som svært motiverende å skaffe økte inntekter til egen forskergruppe og at dette kan fungere som et godt incentiv til økt kommersialisering.
I lys av forventningene om/mulige krav til benyttelse av CC-lisensen som åpner for videreutvikling i kommersiell sammenheng, er det lite hensiktsfult myndighetsregulering.
Forslag 3: Etablere fleksibel avtale for bruk av IPR i spinout-selskaper
Rapporten anbefaler å etablere en avtale for bruk av IPR når kommersiell aktivitet skal løftes ut av universitetet. Det foreslås videre at forskeren ved en selskapsetablering (spinout) skal tilbys “ en meny av mulige måter å kompensere UoH-sektoren for dens bortfall av eierrettigheter ”.
BI har Ingen synspunkter
BI har Ingen synspunkter
Forslag 4: Begrensninger mht. TTOenes eierandeler i spinout-selskaper
BI har Ingen synspunkter
Forslag 5: Inkludere kommersialiseringsmål som BOA-indikator
Rapporten foreslår å inkludere kommersialiseringsmål som BOA-indikator og argumenterer for at dette kan få kommersialisering av forskning tydeligere opp på agendaen i administrasjonen ved universitetene.
BI mener at kommersialisering kan være en del av utviklingsavtalene mellom eierdepartementet og UoH-insitusjonen. Men vi er kritiske til å inkludere kommersialiseringsmål som BOA-indikator all den tid kommersialisering i seg selv vil gi økte inntekter til universiteter og høyskoler. Videre mener BI dette er problematisk for samfunnsvitenskapelige universitet og høyskoler som ikke vanligvis har patenter og lisenser, og dermed heller ikke TTO. Dersom man ikke har en TTO, har man heller ikke en BOA-inntekt.
I lys av avklaringer åpen forskning mener vi også at problemstillingen er prematur.
BI mener at kommersialisering kan være en del av utviklingsavtalene mellom eierdepartementet og UoH-insitusjonen. Men vi er kritiske til å inkludere kommersialiseringsmål som BOA-indikator all den tid kommersialisering i seg selv vil gi økte inntekter til universiteter og høyskoler. Videre mener BI dette er problematisk for samfunnsvitenskapelige universitet og høyskoler som ikke vanligvis har patenter og lisenser, og dermed heller ikke TTO. Dersom man ikke har en TTO, har man heller ikke en BOA-inntekt.
I lys av avklaringer åpen forskning mener vi også at problemstillingen er prematur.
Forslag 6: Innføre sentrale regler for kommersialiseringspermisjon
Rapporten anbefaler å gi vitenskapelige ansatte mulighet til å ta en såkalt kommersialiseringspermisjon som gir den enkelte mulighet til å være borte fra sin ordinære stilling i eksempelvis tre år.
BI kan ikke se at det er behov for noen regulering av dette, da denne muligheten ligger til arbeidsgivers styringsrett i dag.
Forslag 7: Endre UoH-institusjonenes styring av og relasjon til TTOene
Rapporten anbefaler at modellen for TTO’enes eierskap, finansiering og organisering skal rendyrkes. Det fremheves to alternativer, hvor det ene er at TTOene integreres inn i universitetet eller i form av at TTOene omdannes til institusjoner hvor UoH-institusjonenes styring og eierskap tones kraftig ned.
BI har ingen synspunkter
Handelshøyskolen BI vil takke for muligheten til å komme med innspill. Dersom departementet har ytterligere spørsmål eller kommentarer til våre innspill, bidrar vi svært gjerne. Vi ønsker Nærings- og fiskeridepartementet lykke til i det videre arbeidet.
På vegne av Handelshøyskolen BI,
Inge Jan Henjesand Hilde C. Bjørnland
Rektor Prorektor forskning og fagressurser
BI kan ikke se at det er behov for noen regulering av dette, da denne muligheten ligger til arbeidsgivers styringsrett i dag.
Forslag 7: Endre UoH-institusjonenes styring av og relasjon til TTOene
Rapporten anbefaler at modellen for TTO’enes eierskap, finansiering og organisering skal rendyrkes. Det fremheves to alternativer, hvor det ene er at TTOene integreres inn i universitetet eller i form av at TTOene omdannes til institusjoner hvor UoH-institusjonenes styring og eierskap tones kraftig ned.
BI har ingen synspunkter
Handelshøyskolen BI vil takke for muligheten til å komme med innspill. Dersom departementet har ytterligere spørsmål eller kommentarer til våre innspill, bidrar vi svært gjerne. Vi ønsker Nærings- og fiskeridepartementet lykke til i det videre arbeidet.
På vegne av Handelshøyskolen BI,
Inge Jan Henjesand Hilde C. Bjørnland
Rektor Prorektor forskning og fagressurser