Kommentar
Norges Tannteknikerforbund (NTTF) har med stor interesse fulgt og bidratt underveis i prosessen med utarbeidelse av retningslinjen. NTTFs høringssvar er delt inn i tre deler første del omhandler merknader til utvalgte områder i retningslinjen, andre del er kommentarer til de felles læringsutbyttebeskrivelsene (LUB) og tredje del er omtale av en mangel i retningslinjen.
Aller først vil Norges Tannteknikerforbund gi ros til programgruppen for utkastet til nasjonal faglig retningslinje. Vi synes at gruppen har fremmet et svært bra forslag til retningslinje. Gruppen har vært villig til å lytte og justere utkastet i tråd med NTTFs innspill og det er positivt.
De tre områdene NTTF spesielt vil fokusere på er Klinisk, praksis og samhandling mellom tanntekniker, tannlege og tannpleier.
Forbundet er fornøyd med at det kliniske arbeidet har fått en tydeligere plass i retningslinjen. I de første utkastene som vi fikk kjennskap til, var dette aspektet lite synlig. For 20 år siden var det et fåtall tannteknikere som hadde pasientkontakt, mens i dag er det stort sett alle tannteknikere som har det. Det er derfor svært viktig at studentene får kompetanse og opparbeider seg praksis på dette området og blir i stand til å samhandle med pasientene.
Praktiske ferdigheter er helt essensielt for en tanntekniker. Den unisone tilbakemeldingen Norges Tannteknikerforbund får fra de tanntekniske laboratoriene er at det skorter på praktisk erfaring – erfaringsbasert handlingskompetanse - hos de nyutdannede tannteknikere.
I følge utkast til retningslinje skal ferdighetstrening og praksisstudier utgjøre om lag halvparten av studiets omfang. Videre at ekstern praksis skal omfatte minimum åtte uker i en tannteknisk bedrift og at det anbefales at praksisstudiene har et omfang på opptil 20 uker i løpet av studiet. NTTF vil poengtere at åtte uker er et alt for lite omfang for at studentene kan oppnå brukbare ferdigheter. Forbundet støtter helhjertet anbefalingen om 20 ukers praksisstudier i løpet av studiet.
I denne forbindelsen ønsker Norges Tannteknikerforbund å kommentere veiledningskompetansen hos praksisveilederne. NTTF er positive til at det har blitt utarbeidet veiledende retningslinjer på dette feltet. Vi vil spesielt fremheve et vedtak fra UHR-HS som sier at «utdanningstilbud innen praksisveiledning tilpasses nivå og omfang etter målgruppe, herunder privat sektor.»
Mange yrkesaktive tannteknikere, og potensielle praksisveiledere, har ikke en bachelorutdanning ettersom tannteknikerutdanningen fortsatt er relativ ny. Forbundet mener at det kan være direkte hemmende for rekrutteringen som praksisveileder hvis fremtidig nivå på utdanningstilbudet skal være masternivå.
En tanntekniker arbeider ikke i et vakuum. Vi er en del av tannhelseteamet og arbeider på oppdrag fra tannlege. Kjennskap og kunnskap om samhandling innad i tannhelseteamet er derfor viktig for en tanntekniker. Dette er viten/erfaring som stadig utvikles gjennom yrkeskarrieren, men den basale kunnskapen må læres i løpet av studietiden. Norges Tannteknikerforbund er derfor fornøyd med at dette aspektet er vektlagt i retningslinjen.
Det er angitt 12 felles læringsutbyttebeskrivelser i forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanningen § 2, som skal inkluderes i retningslinjen. Det er bra at det er noe som alle skal kunne, men vektlegningen av og nivået på den enkelte felles LUBen bør kunne tilpasses den aktuelle retningslinjen.
Norges Tannteknikerforbund mener at følgende felles LUBer
* har kunnskap om barn og unge, og er en utøver som ivaretar deres rettigheter og behov for tjenester og medvirkningsmuligheter ved tannbehandling som inkluderer tanntekniske produkter,
* kjenner og forholder seg til helse- og sosialpolitikk og kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse, herunder kjennskap til samers rettigheter, og kunnskap om og forståelse for deres status som urfolk
* kjenner til sosiale og helsemessige problemstillinger inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, samt rus- og sosioøkonomiske utfordringer i samfunnet. Kandidaten skal kunne henvise videre ved behov
er for detaljerte og ligger på et for høyt nivå når det gjelder tannteknikerutdanningen.
Av naturlige grunner behandler en tanntekniker ekstremt få barn. Den felles LUBen virker derfor overveldende og kunne med fordel nedskaleres for tannteknikerutdanningen.
Den felles LUB om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering burde være tilstrekkelig til å få kjennskap til å sikre samenes rettigheter, og ovenstående felles LUB kan derfor tones kraftig ned. Det gjelder hele LUBen.
LUB som omhandler sosial og helsemessige problemstillinger er viktig, men igjen, så synes vi at omfanget og nivået virker til å være ute av proporsjon i forhold til hva en tanntekniker bør kunne.
Avslutningsvis, vil Norges Tannteknikerforbund påpeke fraværet av den eldre delen av befolkningen i LUBene, både de spesifikke for tannteknikerutdanningen og de felles LUBene. Det synes vi er betenkelig. Norge står overfor en eldrebølge, noe som blir fremhevet innen de fleste politikkområdene. Det var en grunnene til pensjonsreformen og det blir gjentatt og gjentatt i den nylig fremlagte eldremeldingen. Regjeringen har en egen post som Eldre- og folkehelseminister og det er vedtatt at det skal opprettes et nasjonalt eldreombud. Det er altså stor politisk oppmerksom rundt den eldre delen av befolkningen. Hvorfor skal studentene ikke lære om mangfoldet i denne gruppen og deres behov?
Aller først vil Norges Tannteknikerforbund gi ros til programgruppen for utkastet til nasjonal faglig retningslinje. Vi synes at gruppen har fremmet et svært bra forslag til retningslinje. Gruppen har vært villig til å lytte og justere utkastet i tråd med NTTFs innspill og det er positivt.
De tre områdene NTTF spesielt vil fokusere på er Klinisk, praksis og samhandling mellom tanntekniker, tannlege og tannpleier.
Forbundet er fornøyd med at det kliniske arbeidet har fått en tydeligere plass i retningslinjen. I de første utkastene som vi fikk kjennskap til, var dette aspektet lite synlig. For 20 år siden var det et fåtall tannteknikere som hadde pasientkontakt, mens i dag er det stort sett alle tannteknikere som har det. Det er derfor svært viktig at studentene får kompetanse og opparbeider seg praksis på dette området og blir i stand til å samhandle med pasientene.
Praktiske ferdigheter er helt essensielt for en tanntekniker. Den unisone tilbakemeldingen Norges Tannteknikerforbund får fra de tanntekniske laboratoriene er at det skorter på praktisk erfaring – erfaringsbasert handlingskompetanse - hos de nyutdannede tannteknikere.
I følge utkast til retningslinje skal ferdighetstrening og praksisstudier utgjøre om lag halvparten av studiets omfang. Videre at ekstern praksis skal omfatte minimum åtte uker i en tannteknisk bedrift og at det anbefales at praksisstudiene har et omfang på opptil 20 uker i løpet av studiet. NTTF vil poengtere at åtte uker er et alt for lite omfang for at studentene kan oppnå brukbare ferdigheter. Forbundet støtter helhjertet anbefalingen om 20 ukers praksisstudier i løpet av studiet.
I denne forbindelsen ønsker Norges Tannteknikerforbund å kommentere veiledningskompetansen hos praksisveilederne. NTTF er positive til at det har blitt utarbeidet veiledende retningslinjer på dette feltet. Vi vil spesielt fremheve et vedtak fra UHR-HS som sier at «utdanningstilbud innen praksisveiledning tilpasses nivå og omfang etter målgruppe, herunder privat sektor.»
Mange yrkesaktive tannteknikere, og potensielle praksisveiledere, har ikke en bachelorutdanning ettersom tannteknikerutdanningen fortsatt er relativ ny. Forbundet mener at det kan være direkte hemmende for rekrutteringen som praksisveileder hvis fremtidig nivå på utdanningstilbudet skal være masternivå.
En tanntekniker arbeider ikke i et vakuum. Vi er en del av tannhelseteamet og arbeider på oppdrag fra tannlege. Kjennskap og kunnskap om samhandling innad i tannhelseteamet er derfor viktig for en tanntekniker. Dette er viten/erfaring som stadig utvikles gjennom yrkeskarrieren, men den basale kunnskapen må læres i løpet av studietiden. Norges Tannteknikerforbund er derfor fornøyd med at dette aspektet er vektlagt i retningslinjen.
Det er angitt 12 felles læringsutbyttebeskrivelser i forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanningen § 2, som skal inkluderes i retningslinjen. Det er bra at det er noe som alle skal kunne, men vektlegningen av og nivået på den enkelte felles LUBen bør kunne tilpasses den aktuelle retningslinjen.
Norges Tannteknikerforbund mener at følgende felles LUBer
* har kunnskap om barn og unge, og er en utøver som ivaretar deres rettigheter og behov for tjenester og medvirkningsmuligheter ved tannbehandling som inkluderer tanntekniske produkter,
* kjenner og forholder seg til helse- og sosialpolitikk og kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse, herunder kjennskap til samers rettigheter, og kunnskap om og forståelse for deres status som urfolk
* kjenner til sosiale og helsemessige problemstillinger inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, samt rus- og sosioøkonomiske utfordringer i samfunnet. Kandidaten skal kunne henvise videre ved behov
er for detaljerte og ligger på et for høyt nivå når det gjelder tannteknikerutdanningen.
Av naturlige grunner behandler en tanntekniker ekstremt få barn. Den felles LUBen virker derfor overveldende og kunne med fordel nedskaleres for tannteknikerutdanningen.
Den felles LUB om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering burde være tilstrekkelig til å få kjennskap til å sikre samenes rettigheter, og ovenstående felles LUB kan derfor tones kraftig ned. Det gjelder hele LUBen.
LUB som omhandler sosial og helsemessige problemstillinger er viktig, men igjen, så synes vi at omfanget og nivået virker til å være ute av proporsjon i forhold til hva en tanntekniker bør kunne.
Avslutningsvis, vil Norges Tannteknikerforbund påpeke fraværet av den eldre delen av befolkningen i LUBene, både de spesifikke for tannteknikerutdanningen og de felles LUBene. Det synes vi er betenkelig. Norge står overfor en eldrebølge, noe som blir fremhevet innen de fleste politikkområdene. Det var en grunnene til pensjonsreformen og det blir gjentatt og gjentatt i den nylig fremlagte eldremeldingen. Regjeringen har en egen post som Eldre- og folkehelseminister og det er vedtatt at det skal opprettes et nasjonalt eldreombud. Det er altså stor politisk oppmerksom rundt den eldre delen av befolkningen. Hvorfor skal studentene ikke lære om mangfoldet i denne gruppen og deres behov?