Abelia

Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologivirksomheter og ideell sektor i NHO. Vi organiserer 2.800 virksomheter med rundt 67.000 årsverk. Abelia har medlemmer innen blant annet IKT, rådgivning, utdanning, forskning, samt ideelle og frivillige organisasjoner.

Vi viser til høring datert 11. november 2024 og takker for muligheten til å komme med høringssvar til NOU 2024:20 fra Skjermbrukutvalget. Vi vil i dette høringssvaret legge hovedvekten på den delen av utvalgets rapport som handler om bruk av digitale læremidler i skolen.

Innledningsvis vil vi gi honnør til regjeringen for å styrke kunnskapsgrunnlaget på dette området. Utvalgets rapport er et viktig bidrag til en mer kunnskapsbasert debatt om spørsmål som er viktige for både elever, foreldre og lærere.

Utviklingen i norske Pisa-resultater de siste årene gir grunn til bekymring for læringsutbyttet i norske skoler. Både innen lesing, matematikk og naturvitenskap er norske 15-åringers resultater fallende og under OECD-snittet. ICILS-resultatene viser at fire av ti norske niendeklassinger scorer på de laveste nivåene i digital kompetanse. Det er derfor viktig å diskutere hvordan undervisningen i skolen kan og bør innrettes for å øke læringsutbyttet og forberede elevene på å ta del i fremtidens kunnskapssamfunn.

Vi er imidlertid bekymret for at mye av samfunnsdebatten om digitale hjelpemidler i skoleverket i for stor grad blir preget av en unyansert svartmaling av «skjermbruk i skolen», heller enn en kunnskapsbasert diskusjon om reelle muligheter og utfordringer ved bruk av slike hjelpemidler. Abelia mener for eksempel, i likhet med Skjermbrukutvalget, at det ikke er konstruktivt at bruk av digitale pedagogiske verktøy i skolen blandes sammen med debatten om barnas skjermtid resten av døgnet.

Skjermbrukutvalgets drøftinger og anbefalinger om bruk av digitale teknologier i skole og barnehage fremstår som både balanserte og forskningsbaserte, i en debatt som ofte ikke oppleves slik. Både når det gjelder situasjonsbeskrivelse og foreslåtte tiltak på dette området, stiller vi oss bak hovedtrekkene i rapporten. Ikke minst mener vi, i likhet med utvalget, at det er viktig at skoleledere og lærere får anledning til å velge de ulike pedagogiske verktøyene som rent faktisk gir elevene best undervisning i ulike læringssituasjoner. Politikerne skal sette de overordnede målene for skolen, men ikke detaljstyre det faglige opplegget i undervisningen ved å love mindre eller mer «skjerm i skolen».

Det er ikke vanskelig å finne enkelteksempler på unødvendig og mangelfullt tilrettelagt bruk av skjerm i norske skoler. Blant annet har elever i for stor grad fått med seg digitale enheter hjem uten at disse har hatt gode nok løsninger for foreldrekontroll. Dette er et eksempel på viktigheten av digital kompetanse også blant skoleeiere, ledere og lærere, som vist i kunnskapsoversikter som GrunnDig-rapporten. Der slås det også fast at det i liten grad foreligger konkrete planer knyttet til utvikling av lærere og elevers digitale kompetanse, både på kommune- eller skolenivå. Dette til tross for at studien konkluderer med at integrering av digitale verktøy, ressurser eller læremidler kan ha potensiale for elevers læring og utvikling av forskjellige kompetanser, i ulike fag og på ulike trinn. Det må være et mål for utdanningspolitikken at skolene har både ressurser og kompetanse til å velge når og hvordan de skal bruke digitale hjelpemidler og når andre pedagogiske verktøy og metoder fungerer bedre.

I spørsmålet om bruk av digitale hjelpemidler i skolen, er det viktig å også se dette i lys av de bredere målene for digitalisering av samfunnet og digital kompetanse i befolkningen. Regjeringen har nylig lagt frem sin digitaliseringsstrategi, med mål om at Norge skal bli verdens mest digitaliserte samfunn. Den nasjonale strategien for økt digital deltakelse og kompetanse i befolkningen slår fast at digitale ferdigheter «er i dag en forutsetning for å kunne delta i arbeid, utdanning, samfunnsliv og i ulike sosiale sammenhenger».

I læreplanverket for skolen er digitale ferdigheter definert som én av fem grunnleggende ferdigheter som elevene skal lære, sammen med lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter. Regjeringen kom med en egen strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole i 2023, hvor det blant annet står:

"Når samfunnet er gjennomdigitalisert, blir alle digitale medborgere, og må ha et grunnleggende nivå av digital kompetanse for å kunne delta aktivt i utdanning, samfunns- og arbeidsliv, og unngå å bli skjøvet ut av fellesskapet. Alle barn og unge må ha kompetanse både til å kunne kritisk håndtere og bidra til å forme den digitale utviklingen. Barnehagens og skolens rolle i å utvikle barnas og elevenes digitale ferdigheter, digitale dømmekraft og forståelse av hva medborgerskap i det digitale samfunnet skal være, er helt sentral. Barnehage og skole skal være arenaer som fremmer god bruk av digitale løsninger og medier, som lærer barn og unge å navigere i og mestre det digitale landskapet."

Disse beskrivelsene av viktigheten av digital kompetanse i skole og samfunn – hentet fra regjeringens egne strategidokumenter – er gode, og peker mot et viktig og grunnleggende faktum: Mangel på digitale ferdigheter og digital dømmekraft er en oppskrift på utenforskap i det digitaliserte Norge. Undervisningen i norske skoler må ta hensyn til dette. Som utvalget skriver (s. 15): «Barn og unge må få mulighet til å utvikle den digitale kompetansen de trenger, og reell mulighet til deltagelse og medvirkning, samtidig som de får nødvendig beskyttelse og hjelp på digitale plattformer.»

Det er et stort og viktig samfunnsoppdrag for skolene å være med på å skape digitale medborgere med kompetanse til å kunne kritisk håndtere og bidra til å forme samfunnsutviklingen. Det bør være opp til skolene å ta kunnskaps- og forskningsbaserte avgjørelser om når digitale læremidler gjør undervisningen bedre og når man heller vil bruke andre læremidler. Abelia mener at det er avgjørende at skolene får den faglige friheten og tilliten til å løse dette oppdraget på den måten som er best tilpasset deres elever. Det er gledelig at anbefalingene i Skjermbrukutvalgets rapport peker tydelig i samme retning.