Kommentar
Høringssvar fra Psykologistudenter Uten Grenser – Oslo, Bergen og Trondheim – 2.03.2019
Psykologistudenter Uten Grenser – Oslo, Bergen og Trondheim, ble grunnlagt som en reaksjon på manglende fokus på kultur- og samfunnspsykologi i utdanningsinstitusjonene. Dette speiler et stort ønske i studentmassen om økt kunnskap i samfunns- og kulturpsykologi. Som psykologistudenter vil vår fremtidige arbeidshverdag bli preget av at vi lever i et globalisert og multikulturelt samfunn. Kulturforståelse vil være svært viktig for å kunne gjøre en god jobb, både i Norge og internasjonalt. Denne forståelsen mener vi imidlertid ikke blir tilstrekkelig vektlagt i studieløpet. Ett av hovedmålene til PUG er derfor å øke den kulturelle kompetansen blant psykologistudenter, og vår forening ser det derfor som avgjørende at kulturpsykologi er en del av basaldisiplinene.
Et annet hovedmål for Psykologistudenter Uten Grenser er å fremheve hvordan psykologisk kunnskap medfører et samfunnsansvar. Vi ønsker en utdanning som i større grad legger vekt på individet i kontekst, samt tydeliggjør hvordan psykologi kan brukes i møte med ulike samfunnsutfordringer. Her er basalemner som samfunnspsykologi, kulturpsykologi og kritisk psykologi nødvendige.
1. Første spørsmål i høringsbrevet.
Vi mener at innholdet er godt ivaretatt, men at teksten som ligger til grunn trenger noen presiseringer og tillegg.
Begrepsavklaringer
Ettersom evidensbasert psykologisk praksis er definert ut ifra et klinisk perspektiv, mener vi at det ikke ivaretar de bredere arbeidsoppgaver psykologer nå kan gå inn i. Disse oppgavene er ikke utelukkende i møte med pasienter, men gjør seg gjeldende på system- og samfunnsnivå som forebyggende arbeid uten direkte kontakt med pasienter. Vi foreslår dermed å endre definisjonen på evidensbasert psykologisk praksis til "Evidensbasert psykologisk praksis defineres her som integrasjonen av den beste tilgjengelige forskning med erfaringsbasert kunnskap. Begrepet kan brukes på både individ, system- og samfunnsnivå. Praksis med brukere må ivareta hensyn til brukernes egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål".
I. Vitenskapsteori og psykologiens historie
Ferdigheter 1.
Som praktiserende psykolog er det viktig å være seg bevisst psykologiens potensielle konsekvenser for individ og samfunn, både negative og positive. Derfor mener vi at det under ferdigheter 1., burde skrives om til "kan analysere og forholde seg kritisk til samtidens psykologiske teorier, diskurser og praksis, samt disses konsekvenser, og plassere disse i en historisk og vitenskapsteoretisk kontekst".
II. Psykologisk forskningsmetode og akademisk formidling
Ferdigheter 2.
Som studenter på profesjonsutdanningen i psykologi mener vi at ferdigheter innenfor kvalitativ metode ikke blir tilstrekkelig vektlagt, og dette er et relevant metodisk verktøy i senere arbeid.
Den vitenskapelige metode psykologien benytter er ikke utelukkende kvantitativ/statistisk. Kvalitativ forskning har også en viktig plass i psykologien, og er ikke tilstrekkelig vektlagt i studieforløpet. Derfor foreslår vi en endring under Ferdigheter 2 til "kan bruke relevante metodiske verktøy og utføre statistiske og kvalitative analyser og begrunne valg på en selvstendig måte på bakgrunn av dette".
III. Psykologiske basaldisipliner og deres anvendelsesområder
Kunnskap
1.
Ut ifra den gjentatte begrunnelsen om kritisk refleksjon og nytenkning i psykologien ser vi det som nødvendig at både kulturpsykologi og kritisk psykologi innlemmes som basaldisipliner i rammeverket. Kritisk psykologi som disiplin gir et viktig skråblikk på den tradisjonelle psykologien som det blir undervist i, og åpner opp for en større forståelse av individet i kontekst. Dette gjelder også for kulturpsykologien med dens blikk på kultur, både som noe som er skapt av mennesker, og som mennesker trekker veksler på og tar i bruk i utformingen av seg selv og hverandre. Derfor foreslår vi følgende endring
"har avansert teoretisk, empirisk og anvendt kunnskap innenfor biologisk psykologi,
utviklingspsykologi, personlighetspsykologi, kognitiv psykologi, kritisk psykologi og kultur- og sosialpsykologi".
Psykologistudenter Uten Grenser – Oslo, Bergen og Trondheim, ble grunnlagt som en reaksjon på manglende fokus på kultur- og samfunnspsykologi i utdanningsinstitusjonene. Dette speiler et stort ønske i studentmassen om økt kunnskap i samfunns- og kulturpsykologi. Som psykologistudenter vil vår fremtidige arbeidshverdag bli preget av at vi lever i et globalisert og multikulturelt samfunn. Kulturforståelse vil være svært viktig for å kunne gjøre en god jobb, både i Norge og internasjonalt. Denne forståelsen mener vi imidlertid ikke blir tilstrekkelig vektlagt i studieløpet. Ett av hovedmålene til PUG er derfor å øke den kulturelle kompetansen blant psykologistudenter, og vår forening ser det derfor som avgjørende at kulturpsykologi er en del av basaldisiplinene.
Et annet hovedmål for Psykologistudenter Uten Grenser er å fremheve hvordan psykologisk kunnskap medfører et samfunnsansvar. Vi ønsker en utdanning som i større grad legger vekt på individet i kontekst, samt tydeliggjør hvordan psykologi kan brukes i møte med ulike samfunnsutfordringer. Her er basalemner som samfunnspsykologi, kulturpsykologi og kritisk psykologi nødvendige.
1. Første spørsmål i høringsbrevet.
Vi mener at innholdet er godt ivaretatt, men at teksten som ligger til grunn trenger noen presiseringer og tillegg.
Begrepsavklaringer
Ettersom evidensbasert psykologisk praksis er definert ut ifra et klinisk perspektiv, mener vi at det ikke ivaretar de bredere arbeidsoppgaver psykologer nå kan gå inn i. Disse oppgavene er ikke utelukkende i møte med pasienter, men gjør seg gjeldende på system- og samfunnsnivå som forebyggende arbeid uten direkte kontakt med pasienter. Vi foreslår dermed å endre definisjonen på evidensbasert psykologisk praksis til "Evidensbasert psykologisk praksis defineres her som integrasjonen av den beste tilgjengelige forskning med erfaringsbasert kunnskap. Begrepet kan brukes på både individ, system- og samfunnsnivå. Praksis med brukere må ivareta hensyn til brukernes egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål".
I. Vitenskapsteori og psykologiens historie
Ferdigheter 1.
Som praktiserende psykolog er det viktig å være seg bevisst psykologiens potensielle konsekvenser for individ og samfunn, både negative og positive. Derfor mener vi at det under ferdigheter 1., burde skrives om til "kan analysere og forholde seg kritisk til samtidens psykologiske teorier, diskurser og praksis, samt disses konsekvenser, og plassere disse i en historisk og vitenskapsteoretisk kontekst".
II. Psykologisk forskningsmetode og akademisk formidling
Ferdigheter 2.
Som studenter på profesjonsutdanningen i psykologi mener vi at ferdigheter innenfor kvalitativ metode ikke blir tilstrekkelig vektlagt, og dette er et relevant metodisk verktøy i senere arbeid.
Den vitenskapelige metode psykologien benytter er ikke utelukkende kvantitativ/statistisk. Kvalitativ forskning har også en viktig plass i psykologien, og er ikke tilstrekkelig vektlagt i studieforløpet. Derfor foreslår vi en endring under Ferdigheter 2 til "kan bruke relevante metodiske verktøy og utføre statistiske og kvalitative analyser og begrunne valg på en selvstendig måte på bakgrunn av dette".
III. Psykologiske basaldisipliner og deres anvendelsesområder
Kunnskap
1.
Ut ifra den gjentatte begrunnelsen om kritisk refleksjon og nytenkning i psykologien ser vi det som nødvendig at både kulturpsykologi og kritisk psykologi innlemmes som basaldisipliner i rammeverket. Kritisk psykologi som disiplin gir et viktig skråblikk på den tradisjonelle psykologien som det blir undervist i, og åpner opp for en større forståelse av individet i kontekst. Dette gjelder også for kulturpsykologien med dens blikk på kultur, både som noe som er skapt av mennesker, og som mennesker trekker veksler på og tar i bruk i utformingen av seg selv og hverandre. Derfor foreslår vi følgende endring
"har avansert teoretisk, empirisk og anvendt kunnskap innenfor biologisk psykologi,
utviklingspsykologi, personlighetspsykologi, kognitiv psykologi, kritisk psykologi og kultur- og sosialpsykologi".