Kommentar
Trodde det var mulig å laste opp vedlegg, så sender innholdet i vedlegget tekst her
Høringssvar - forslag til nasjonal retningslinje for medisinutdanningen
Retningslinjer må nødvendigvis være generelle. «Utkast til nasjonal faglig
retningslinje for medisinutdanningen» synes balansert og dekkende.
Den rettsmedisinske kommisjon har fokusert og utdypet hva kommisjonen anser er
sentralt med henblikk på sakkyndig kompetanse og vil trekke fram følgende.
Under I. Medisinsk ekspertise - generell kompetanse trekkes fram punkt 4
«Har innsikt i sine oppgaver som behandler, sakkyndig og forvalter av samfunnets
ressurser, og gjenkjenner og håndterer interessemotsetninger».
Dette fremstår tilstrekkelig.
Under ll. Kommunikasjon – ferdigheter trekkes fram pkt. 7
«Kan anvende faglig kunnskap til å utforme henvisninger, epikriser og
sakkyndighetserklæringer.»
Etter kommisjonens oppfatning kunne dette punktet vært noe utdypet. «Kan
anvende faglig kunnskap til å utforme henvisninger, epikriser samt å kommunisere
medisinsk kunnskap på forståelig norsk til barnevernet og rettsvesenet, både muntlig
og skriftlig gjennom sakkyndighetserklæringer».
Under V. Folkehelse og samfunnsmedisin – ferdigheter trekkes fram pkt. 5
«*kan identifisere og følge opp mennesker med sosiale og helsemessige
problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske
problemer, samt kunne sette inn nødvendig tiltak og/eller behandling eller henvise
ved videre behov.»
Etter kommisjonens oppfatning kunne dette punktet vært noe utdypet. «*kan
identifisere og følge opp mennesker med sosiale og helsemessige
problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske
problemer, samt kunne sette inn nødvendig tiltak og/eller behandling eller henvise
ved videre behov, samt kunne vurdere når det foreligger opplysningsplikt til helse- og
omsorgstjeneste, barnevernstjeneste eller meldeplikt til politimyndighet.»
Etter kommisjonens oppfatning er dette sentrale temaer knyttet til sakkyndighet som
kommisjonen møter i sin funksjon som sosialpediatrisk sakkyndighet spesielt men
også klinisk rettsmedisin generelt. Det burde være dekkende generelt for
nyutdannede leger.
Tilføyelsen om opplysningsplikt og meldeplikter under «V. Folkehelse og
samfunnsmedisin», er relevant for levende pasienter presisert gjennom straffeloven
av 2005, der det nå åpnes for rett for behandlende lege å melde mishandling av
myndig person til politiet uten samtykke fra pasienten. Meldeplikt er også viktig ved
unaturlig død.
Kommisjonen er av den oppfatning at lovgiver ønsker en lavere terskel for å melde
fra om mistanke om mishandling og omsorgssvikt. Det vises også til
barnevoldsutvalgets forslag at det skulle innføres en «opplysningsrett» til Helse- og
omsorgstjenesten når det er mistanke om at barnet kan skades når gravid kvinne
bruker rusmidler, og at «barnets beste» skulle tas inn alle relevante lover. Det er
også relevant for medisinerutdanningen.
For Den rettsmedisinske kommisjon
Karl Heinrik Melle
Leder
Høringssvar - forslag til nasjonal retningslinje for medisinutdanningen
Retningslinjer må nødvendigvis være generelle. «Utkast til nasjonal faglig
retningslinje for medisinutdanningen» synes balansert og dekkende.
Den rettsmedisinske kommisjon har fokusert og utdypet hva kommisjonen anser er
sentralt med henblikk på sakkyndig kompetanse og vil trekke fram følgende.
Under I. Medisinsk ekspertise - generell kompetanse trekkes fram punkt 4
«Har innsikt i sine oppgaver som behandler, sakkyndig og forvalter av samfunnets
ressurser, og gjenkjenner og håndterer interessemotsetninger».
Dette fremstår tilstrekkelig.
Under ll. Kommunikasjon – ferdigheter trekkes fram pkt. 7
«Kan anvende faglig kunnskap til å utforme henvisninger, epikriser og
sakkyndighetserklæringer.»
Etter kommisjonens oppfatning kunne dette punktet vært noe utdypet. «Kan
anvende faglig kunnskap til å utforme henvisninger, epikriser samt å kommunisere
medisinsk kunnskap på forståelig norsk til barnevernet og rettsvesenet, både muntlig
og skriftlig gjennom sakkyndighetserklæringer».
Under V. Folkehelse og samfunnsmedisin – ferdigheter trekkes fram pkt. 5
«*kan identifisere og følge opp mennesker med sosiale og helsemessige
problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske
problemer, samt kunne sette inn nødvendig tiltak og/eller behandling eller henvise
ved videre behov.»
Etter kommisjonens oppfatning kunne dette punktet vært noe utdypet. «*kan
identifisere og følge opp mennesker med sosiale og helsemessige
problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske
problemer, samt kunne sette inn nødvendig tiltak og/eller behandling eller henvise
ved videre behov, samt kunne vurdere når det foreligger opplysningsplikt til helse- og
omsorgstjeneste, barnevernstjeneste eller meldeplikt til politimyndighet.»
Etter kommisjonens oppfatning er dette sentrale temaer knyttet til sakkyndighet som
kommisjonen møter i sin funksjon som sosialpediatrisk sakkyndighet spesielt men
også klinisk rettsmedisin generelt. Det burde være dekkende generelt for
nyutdannede leger.
Tilføyelsen om opplysningsplikt og meldeplikter under «V. Folkehelse og
samfunnsmedisin», er relevant for levende pasienter presisert gjennom straffeloven
av 2005, der det nå åpnes for rett for behandlende lege å melde mishandling av
myndig person til politiet uten samtykke fra pasienten. Meldeplikt er også viktig ved
unaturlig død.
Kommisjonen er av den oppfatning at lovgiver ønsker en lavere terskel for å melde
fra om mistanke om mishandling og omsorgssvikt. Det vises også til
barnevoldsutvalgets forslag at det skulle innføres en «opplysningsrett» til Helse- og
omsorgstjenesten når det er mistanke om at barnet kan skades når gravid kvinne
bruker rusmidler, og at «barnets beste» skulle tas inn alle relevante lover. Det er
også relevant for medisinerutdanningen.
For Den rettsmedisinske kommisjon
Karl Heinrik Melle
Leder