Kommentar
Nasjonalt senter for distriktsmedisin er positiv til at retningslinjene vektlegger ledelse, kommunikasjon, samarbeid og utvikling av mer mellommenneskelige ferdigheter, parallelt med utvikling av omfattende medisinsk ekspertise. Retningslinjene er tydelig på at legers kjernekompetanse er medisinsk ekspertise. Det synes imidlertid vel ambisiøst å forvente kunnskap «i kunnskapsfronten innen alle vanlige sykdommer og symptomer, deres forekomst og årsaker, og utredning, prognose og behandling». Deskriptoren «i kunnskapsfronten» er i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk forbeholdt beskrivelse av læringsmål på nivå 8 (phd-nivå). Når det gjelder de øvrige seks kompetanseområdene, står det (under overskriften Formål, 4. avsnitt) at det kreves «inngående kompetanse». Det er noe utydelig hva dette innebærer. I læringsutbyttebeskrivelsene for disse seks kompetanseområdene brukes begrepene «inngående kunnskap», «bred kunnskap» og «kunnskap». Dette tyder på at de ulike kompetanseområdene i realiteten vektes ulikt.
Slik vi ser det, bør siste setning i 3. avsnitt under overskriften Formål, lyde slik «Legen sikrer kvalitet i helsetjenesten gjennom forskningsbasert praksis, en kritisk og vitenskapelig tilnærming, og en høy etisk bevissthet.» Det er ikke nok å være forskningsbasert, kritisk og vitenskapelig. Opplæringen må gjennomsyres av etisk refleksjon for å sikre kvalitet.
Når det gjelder studiets oppbygging, er vår holdning at det med fordel kan fremgå av retningslinjene at studiet skal bidra til rekruttering av leger til hele landet og at deler av studiet kan organiseres desentralisert (slik det allerede gjøres ved UiT og NTNU).
Når det gjelder praksisstudier, er vi fornøyd med presiseringen av at det skal være minst 24 ukers klinisk praksis og at minst 10 av disse ukene skal være praksis i primærhelsetjenesten.
Slik vi ser det, bør siste setning i 3. avsnitt under overskriften Formål, lyde slik «Legen sikrer kvalitet i helsetjenesten gjennom forskningsbasert praksis, en kritisk og vitenskapelig tilnærming, og en høy etisk bevissthet.» Det er ikke nok å være forskningsbasert, kritisk og vitenskapelig. Opplæringen må gjennomsyres av etisk refleksjon for å sikre kvalitet.
Når det gjelder studiets oppbygging, er vår holdning at det med fordel kan fremgå av retningslinjene at studiet skal bidra til rekruttering av leger til hele landet og at deler av studiet kan organiseres desentralisert (slik det allerede gjøres ved UiT og NTNU).
Når det gjelder praksisstudier, er vi fornøyd med presiseringen av at det skal være minst 24 ukers klinisk praksis og at minst 10 av disse ukene skal være praksis i primærhelsetjenesten.