Den norske dataforening

Utvalget påpeker at god søvn er en viktig forutsetning for læring og god psykisk og fysisk helse, og at skjermbruk om kvelden og natten har sammenheng med forsinket innsovning og dårligere søvnkvalitet for barn og unge. Slik skjembruk på fritiden må reguleres av blant annet foreldre, men vi ønsker samtidig å påpeke at tiltak for økt fysisk aktivitet i skolen også er et tiltak som bør på plass for å bidra til bedre søvn for barn og unge. Selv om økt fysisk aktivitet ikke er omtalt i denne høringen, hører den likevel hjemme som et anbefalt tiltak for bedre konsentrasjon på skolen.

Utvalget beskriver indikasjoner på at sosiale medier kan være en av flere mulige relevante faktorer for å forstå økningen i psykiske plager hos ungdom. Regjeringens innstramminger i mobilbruk på videregående skoler er et bra tiltak, som ikke bare bidrar til mindre bruk av sosiale medier i skoletiden, men også til økt konsentrasjon på skolen. Dette tiltaket støtter vi, og også fordi vi trenger økt fokus på psykisk helse hos våre barn og unge.

Vi er også enige i at tiltak må på plass for å øke barns konsentrasjon og læring.

Digital teknologi som brukes med et pedagogisk formål kan støtte læring, gi muligheter for å tilpasse undervisningen til elevens faglige nivå og inkludere flere elever i undervisningen. Samtidig har digital teknologi flere egenskaper som kan påvirke elevens læring og motivasjon negativt, slik barn og elever beskriver det til utvalget: utfordringer med konsentrasjonsevnen og vanskeligheter med å legge fra seg skjermen! Dette må tas på alvor. Derfor støtter vi hovedanbefalingene som utvalget fremmer:

Dataforeningen påpekte også i våre innspill til digitaliseringsstrategien at dette regelverket er viktig for å beskytte barn og unge i Norge. Digital Services Act-forordningen vil bidra til at de globale medie- og teknologiaktørene viser åpenhet om bruk av data. DSA vil regulere tek-selskaper og internettbaserte plattformer som det er vanskelig for en enkel stat å regulere. Ved å regulere dette gjennom EU og EØS dannes for det første et betydelig kommersielt marked med sterk markedsmakt, og for det andre et stort geografisk nedslagsfelt (stor samlet jurisdiksjon). Rettsakten er for tiden til vurdering i EØS EFTA-landene, og vi mener arbeidet bør prioriteres høyt og forseres om mulig. Dataforeningen kan bidra med innspill til dette arbeidet.

Dataforeningen støtter også utvalgets forslag om at Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole skal følges opp fremover: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/strategi-for-digital-kompetanse-og-infrastruktur-i-barnehage-og-skole/id2972254/?ch=5#id0059

Det totale tilskuddet til læremidler i skolen bør økes. Vi er også glade for Leselyststrategien, og forslagene om styrking av leseopplæringen i skolen, ytterligere styrking av skolebibliotek og en bedre balanse mellom skjerm og trykte bøker i skolen. Fysiske lærebøker koster mer enn digitale, men barn og unge har godt av å ha et like godt tilbud på fysiske læremidler som digitale.

Det blir viktig for skoleeiere å begrense digitale distraksjoner i skoletiden, og de må hjelpe elevene til å regulere skjermbruk!

Utvalget understreker at myndighetene bør kreve at studentene skal utvikle profesjonsfaglig digital kompetanse i alle lærerutdanningene. Dette støtter Dataforeningen, og det bør utarbeides et rammeverk for profesjonsfaglig digital kompetanse også i barnehagen. For oss i Dataforeningen er det viktig at vi hever den generelle digital kompetansen– både hos barn og unge selv, foreldre, lærere og IKT-ansvarlige på skolene, og hos myndighetene.

Digitale ferdigheter er en av fem grunnleggende ferdigheter i skolen, sammen med regning, lesing, skriving og muntlige ferdigheter. Men digitale ferdigheter beskrives ikke like godt og utførlig som de andre grunnleggende ferdighetene, og måles heller ikke i nasjonale prøver.

Lærere i barnehagen og skolen må få utvikle og vedlikeholde sin egen digitale kompetanse og støtte barn og unge i å utvikle digital kompetanse, slik at de blir trygge og ansvarlige teknologibrukere, skriver utvalget. Dette er vi enige i, og vi trekker spesielt frem følgende tiltak som kan styrke lærernes digitale kompetanse:

For å ivareta foreldres behov for økt digital kompetanse, må skoleeier og skolene også ta et ansvar.

Foreldrene trenger nok kunnskap til å bruke enhetene og forstå programvaren som skolen bruker. Foreldrene må kjenne til hvilke muligheter for foreldrekontroll av enhetene, og det er behov for et tettere samarbeid med foreldregruppene og lærerne. Skolene bør bidra til at foreldremøtene blir en arena for foreldresamarbeid om skjermregler, også på fritiden. Gode skjermrammer på fritiden også kunne ha god innvirkning på skolen, og foreldrene bør sette seg inn i og engasjere seg i elevens digitale skolehverdag og for eksempel bruke FAU-arenaen til foreldresamarbeid om skjermvett og skjermbruk.

Dataforeningen støtter også utvalgets gode råd om skjermbruk til barn og unge. Disse rådene kan skolene benytte både ovenfor elevene og ovenfor foreldrene, for å gi god veiledning. [1]

Dataforeningens forslag til ytterligere tiltak:

Dataforeningen vil gjenta behovet for en etter- og videreutdanningsreform, for å sikre at vi har tilstrekkelig kompetanse til den digitale transformasjonen vi står i. Dette vil også være gunstig for hele skolesektoren. Vi har også tatt til orde for en Nasjonal kartlegging av digitale basisferdigheter blant befolkningen. Som på andre områder, vil en analyse av nåsituasjonen også hjelpe oss med å finne riktige tiltak for å bli bedre, og etablere et hensiktsmessig målbilde. Vi viser for øvrig til våre innspill til Digitaliseringsstrategien for ytterligere tiltak for økt digital modenhet både i befolkningen og i norske virksomheter.[3] Samtidig som vi vet at behovet for kompetanse øker, har deltakelse i etter- og videreutdanning gått ned. Selv om kompetanseutvikling i arbeidslivet og livslang læring har vært et politisk satsningsområde over tid, har det likevel ikke vært noen signifikant økning i befolkningens deltagelse. [4]Dette må Norge gripe fatt i, for å kunne bygge nok digital kompetanse og norsk konkurransekraft.

Kompetansebehovsutvalget har mange gode forslag til tiltak som også bør ivaretas i Det digitale livet. Tema for utvalgets arbeid i 2024 og 2025 er også digital teknologi, og her kan det være gode tiltak som kan identifiseres.

Dataforeningen støtter tiltaket med å utarbeide en strategi for kompetanse for digital omstilling i offentlig sektor, i samarbeid med KS. Vi etterlyser samme tiltak for næringslivet, og ekstra fokus rettes mot små og mellomstore bedrifter. Her kan Dataforeningen også bidra med konkrete tiltak og en koordinerende rolle. Norges konkurransekraft er avhengig av at norske virksomheter har en god digital modenhet, og tiltak for å styrke digital kompetanse hos barn og unge, lærere og arbeidstakere er en viktig del av dette arbeidet.

Dataforeningen har flere fagnettverk som kan bidra med gode innspill til arbeidet fremover, og stiller gjerne opp dersom myndighetene har behov for detaljeringer av høringsinnspillet.