Kommentar
HØRINGSUTTALELSE VEDRØRENDE UTKAST TIL FAGLIG RETNINGSLINJE FOR AUDIOGRAFUTDANNINGEN. Utarbeidet av Høresentralen, St.Olavs hosp v/ledende audiograf Wenche Fredagsvik og medisinsk fagansvarlig, overlege Haakon Arnesen
I brevet «Høring – forslag til nasjonal retningslinje for audiografutdanningen» datert 29.11.18 fra Det Kongelige Kunnskapsdepartementet og fra Arbeids – og sosialdepartementet er vedlagt oversikt over hvilke høringsinstanser brevet er sendt til. Vi vil påpeke at kun 2 av de 4 profesjonene som jobber mest med hørsel, er med på listen over høringsinstanser. Det gjelder Audiografforbundet og Den norske legeforening. Norsk forening for Otorhinolaryngologi, hode og hals kreft, som er underforening under Den norske legeforening og innbefatter ØNH-legene, står ikke på listen, men har forhåpentligvis fått brevet fra Den norske legeforening. I den anledning nevnes at 2 andre foreninger under Den norske legeforening, dvs. Norsk barnelegeforening og Norsk ortopedisk forening, står på listen over høringsinstanser. NTAF (Norsk teknisk audiologisk forening) og Norsk audiopedagogforening står ikke på listen over høringsinstanser.
Som generell kommentar bemerkes at utkastet til faglig retningslinje for audiografutdanningen er mer teoretisk enn praktisk, hvilket sikkert har vært meningen. I tillegg til noen nyanseringer i teksten for å gjøre den mer forståelig, har vi supplert med noen praktiske momenter som vi mener er viktige for å gjøre den ferdig utdannete audiograf best mulig rustet til å møte pasienter med hørselsproblemer.
.
Læringsutbyttebeskrivelser
I. Profesjon, identitet og etikk
Ingen kommentarer
II. Individ, omgivelser, funksjon og helse
Kunnskap
Kandidaten
3. Endringer har kunnskap om psykososiale forhold samt om kroppens anatomi, funksjon og utvikling som forutsetning for helse, aktivitet og deltagelse
III. Kunnskapsbasert yrkesutøvelse
Kunnskap
Kandidaten
7. Endringer kjenner til viktigheten av bruker- og pårørendekunnskap i audiologi.
IV. Lyd og signaler
Kunnskap
Kandidaten
2. har bred kunnskap om signalers oppbygging, beskrivelse, dB-skalering og
Overføringssystemet.
Dette punktet skjønte vi lite av. Teksten bør forklare mer hva som menes.
3. Endringer har bred kunnskap om talens akustiske oppbygging som innbefatter produksjon,overføring og persepsjon (mottak og tolkning) av talelyder
Ferdighet
Kandidaten
1. kan anvende faglig kunnskap om sammenhengen mellom lydens egenskaper og
oppfattelse, for å forstå bakgrunnen for målinger av ulike nivå i hørselssystemet og
konsekvenser av hørselstap
Kommentar Mangler, dvs. forslag til nytt pkt.2 kan anvende faglig kunnskap for å forstå hvordan nedsatt talediskriminasjon vil påvirke evnen til å oppfatte tale og hvilke begrensninger høreapparat har for å avhjelpe dette.
Mangler, dvs. forslag til nytt pkt.3 kan anvende faglig kunnskap for å forstå hvordan redusert kognitiv funksjon kan påvirke evnen til å oppfatte tale og hvilke begrensninger høreapparat har for å avhjelpe dette.
Mangler, dvs. forslag til nytt pkt.4 kan anvende faglig kunnskap for å forstå hvordan nedsatt kognitiv funksjon kan vanskeliggjøre tilvenning til/innlæring av høreapparat.
V. Folkehelse og kulturforståelse
Kunnskap
Kandidaten
1. Endringer har bred kunnskap om folkehelse og forebyggende virksomhet innen audiologi. Det inkluderer forebyggelse av støyskader samt å forstå hvordan hørseltap kan medføre reduksjon av kognitive funksjoner.
VI. Samhandling og rettigheter
Kunnskap
Kandidaten
2. *har kunnskap om barn, unge og voksne og er en utøver som ivaretar deres behov for
behandling og/eller tjenester og kan sikre deres medvirkning og rettigheter
VII. Forskning, innovasjon og ledelse
Ingen kommentarer
I brevet «Høring – forslag til nasjonal retningslinje for audiografutdanningen» datert 29.11.18 fra Det Kongelige Kunnskapsdepartementet og fra Arbeids – og sosialdepartementet er vedlagt oversikt over hvilke høringsinstanser brevet er sendt til. Vi vil påpeke at kun 2 av de 4 profesjonene som jobber mest med hørsel, er med på listen over høringsinstanser. Det gjelder Audiografforbundet og Den norske legeforening. Norsk forening for Otorhinolaryngologi, hode og hals kreft, som er underforening under Den norske legeforening og innbefatter ØNH-legene, står ikke på listen, men har forhåpentligvis fått brevet fra Den norske legeforening. I den anledning nevnes at 2 andre foreninger under Den norske legeforening, dvs. Norsk barnelegeforening og Norsk ortopedisk forening, står på listen over høringsinstanser. NTAF (Norsk teknisk audiologisk forening) og Norsk audiopedagogforening står ikke på listen over høringsinstanser.
Som generell kommentar bemerkes at utkastet til faglig retningslinje for audiografutdanningen er mer teoretisk enn praktisk, hvilket sikkert har vært meningen. I tillegg til noen nyanseringer i teksten for å gjøre den mer forståelig, har vi supplert med noen praktiske momenter som vi mener er viktige for å gjøre den ferdig utdannete audiograf best mulig rustet til å møte pasienter med hørselsproblemer.
.
Læringsutbyttebeskrivelser
I. Profesjon, identitet og etikk
Ingen kommentarer
II. Individ, omgivelser, funksjon og helse
Kunnskap
Kandidaten
3. Endringer har kunnskap om psykososiale forhold samt om kroppens anatomi, funksjon og utvikling som forutsetning for helse, aktivitet og deltagelse
III. Kunnskapsbasert yrkesutøvelse
Kunnskap
Kandidaten
7. Endringer kjenner til viktigheten av bruker- og pårørendekunnskap i audiologi.
IV. Lyd og signaler
Kunnskap
Kandidaten
2. har bred kunnskap om signalers oppbygging, beskrivelse, dB-skalering og
Overføringssystemet.
Dette punktet skjønte vi lite av. Teksten bør forklare mer hva som menes.
3. Endringer har bred kunnskap om talens akustiske oppbygging som innbefatter produksjon,overføring og persepsjon (mottak og tolkning) av talelyder
Ferdighet
Kandidaten
1. kan anvende faglig kunnskap om sammenhengen mellom lydens egenskaper og
oppfattelse, for å forstå bakgrunnen for målinger av ulike nivå i hørselssystemet og
konsekvenser av hørselstap
Kommentar Mangler, dvs. forslag til nytt pkt.2 kan anvende faglig kunnskap for å forstå hvordan nedsatt talediskriminasjon vil påvirke evnen til å oppfatte tale og hvilke begrensninger høreapparat har for å avhjelpe dette.
Mangler, dvs. forslag til nytt pkt.3 kan anvende faglig kunnskap for å forstå hvordan redusert kognitiv funksjon kan påvirke evnen til å oppfatte tale og hvilke begrensninger høreapparat har for å avhjelpe dette.
Mangler, dvs. forslag til nytt pkt.4 kan anvende faglig kunnskap for å forstå hvordan nedsatt kognitiv funksjon kan vanskeliggjøre tilvenning til/innlæring av høreapparat.
V. Folkehelse og kulturforståelse
Kunnskap
Kandidaten
1. Endringer har bred kunnskap om folkehelse og forebyggende virksomhet innen audiologi. Det inkluderer forebyggelse av støyskader samt å forstå hvordan hørseltap kan medføre reduksjon av kognitive funksjoner.
VI. Samhandling og rettigheter
Kunnskap
Kandidaten
2. *har kunnskap om barn, unge og voksne og er en utøver som ivaretar deres behov for
behandling og/eller tjenester og kan sikre deres medvirkning og rettigheter
VII. Forskning, innovasjon og ledelse
Ingen kommentarer