Dato: 14.01.2025 Svartype: Med merknad Høringsinnspill «Skjermutvalget» - NOU 2024: 20 Det digitale (i) livet Regjeringen satte ned skjermbrukutvalget for å styrke kunnskapsgrunnlaget om barn og unges skjermbruk i barnehage, skole og fritid. Denne kunnskapen skal gi mer innsikt i hvordan skjermbruken påvirker helse, livskvalitet, læring og oppvekst. Der utvalget har avdekket særlige utfordringer som er godt dokumentert, har det gitt innspill til politikkutvikling og forslag til konkrete tiltak. Utvalget slår fast at alle voksne, og særlig foreldre, må engasjere seg mer i det digitale i livet til barn og unge. De må etterspørre og ta imot kunnskap slik at de kan regulere barnas skjermbruk, veilede ungdommene, og være gode rollemodeller. Fellesforbundet vil kommentere på de forslagene vi mener er de viktigste. Aller først har vi noen generelle kommentarer. Det er viktig og nødvendig med mer utredning og forskning knyttet til digitaliseringen og den omfattende skjermbruken den medfører. Samtidig bør ikke mangel på forskningsresultater føre til beslutningsvegring. Vi vet en del allerede, sannsynligvis nok til å ta fornuftige valg, så kan vi justere kursen underveis. Vi stusser over at utvalget avgrenses til kun å gjelde barn og unge. Hvorfor gjelder ikke utvalget også de voksne? Voksne skal være rollemodeller for barn og unge. Mange av problemstillingene knyttet til for eksempel overforbruk av skjerm, manglende evne til å kvalitetssikre og selektere informasjonsstrømmen, bruk av sosiale medier mv., gjelder jo voksne i vel så stor grad som barn og unge. Videre er det mange voksne som føler seg utestengt fra det digitale samfunnet på grunn av manglende digitale ferdigheter. Vi finner det også problematisk at meldingen noe ukritisk sammenfatter både barnehagen og skolen. Her er det en vesensforskjell. Etter vårt syn bør digitale plattformer og skjermer i liten grad spille noen rolle i barnehagen. Fellesforbundet er enig med utvalget i at hele laget rundt barn og unge trenger et digitalt kompetanseløft. Det gjelder særlig de ulike ansvarlige myndighetene, skoleeiere og barnehageeiere. Det må legges til rette for at alle ansatte i barnehage og skole har god nok profesjonsfaglig digital kompetanse. Skolen og barnehagen må ha en enda bedre kommunikasjon med foreldre om de digitale valgene. Det forutsetter at foreldrene har tilstrekkelig digital kompetanse til å følge opp barns digitale skolehverdag. I skole og barnehage bør IKT-kompetansen styrkes. Dette kan gjøres gjennom å ansette IKT-eksperter til forvaltning av utvikling av både hardware- og software-programvare. Det trenger ikke være ingeniører, men for eksempel IKT-operatører med fagbrev. Fellesforbundet vil særlig poengtere viktigheten av trygg bruk av digitale plattformer. De digitale plattformene har kommet for å bli. Vi må se på det digitale samfunnet med en offensiv og konstruktiv holdning. Ved god og riktig bruk er det et stort potensial for læring og positiv sosialisering i digitale plattformer. KI, herunder Chat GPT, kan hjelpe mange med skolearbeidet. Samtidig er vi opptatt av at bruken av digitale plattformer ikke må ta overhånd og gå på bekostning av andre tradisjonelle læringsarenaer, både i og utenfor klasserommet, fysisk lek, fysisk sosialisering og menneskelige relasjoner. Det vil kreve modning, disiplin og bevissthet hos den enkelte å utvikle gode holdninger til skjermbruk. Dette må læres tidlig og her må de voksne fremstå som gode rollemodeller. Regulering alene kan ikke løse negative konsekvenser av skjermbruk fordi holdninger ikke kan reguleres. Reguleringer kan imidlertid bidra til å begrense forbrukerkapitalismen, reklamen og informasjonsstrømmen som plattformenes eiere og andre aktører kan misbruke gjennom sosiale medier, forsterket av KI og algoritmer. Mer internasjonal regulering må på plass selv om vi kan utnytte nasjonal lovgivning bedre, herunder straffelovens bestemmelser om for eksempel trakassering, svindel, personvern, hatefulle ytringer mv. Så til de konkrete anbefalingene i utvalget. Vi har delt dem inn i fire hovedkategorier. For det første er utvalget opptatt av å trygge bruken av sosiale medier og dataspill. Her vises det til EUs forordning om digitale tjenester (DSA) og implementeringen av denne i norsk rett. Denne forordningen skal beskytte barn og unge mot skadelig innhold og design. Videre mener utvalget at Norge skal være en pådriver for å følge opp internasjonale reguleringer knyttet til avhengighetsskapende egenskaper ved sosiale medier og dataspill. Fellesforbundet er enig i at denne typen reguleringer er viktige. Videre støtter vi utvalget i at en generell aldersgrense for skjermbruk ikke er hensiktsmessig, men at de ulike plattformene må ha aldersgrenser (eks. Facebook, Instagram, Snapchat, Tik Tok mv.). Gjennom enda bedre funksjoner for foreldrekontroll kan man også hindre at barn og unge blir eksponert for uheldig innhold. Eierne av plattformene må ha et mye bedre samspill med myndigheter og brukerne, og de må vise åpenhet knyttet til bruk av data. Det er viktig at vi tilnærmer oss plattformene uten naivitet. Det er store og mektige aktører som står bak. De har gjerne både kommersielle og politiske interesser som berører hver enkelt i det informasjonssamfunnet vi er en del av. Innholdet må kunne reguleres, og det må lages noen kjøreregler for hvordan plattformene kan brukes på en god måte. Det er positivt at regjeringen har inngått en dialog med de store tech-selskapene. Utvalget legger opp til en mer aktiv håndheving av reguleringer som blant annet går på å gjøre det vanskeligere å omgå plattformenes aldersgrenser. Det er også viktig at disse settes høyt nok. Sosiale medier bør ha en absolutt nedre grense på 12 år, mens noen plattformer må settes høyere. Særlig voldelige dataspill må settes til en aldersgrense som er forsvarlig. Det er positivt at regjeringen ønsker dette nærmere utredet. For det andre er utvalget opptatt av en bedre balanse i skjermbruken samt sikre tryggere digitale miljøer i barnehage og skole. Utvalget viser her til regjeringens Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole . Utvalget mener at strategien bør følges opp så raskt som mulig, og det bør gis nok ressurser til å følge opp tiltakspunktene. Fellesforbundet er ikke uenig i intensjonen i denne strategien, men synes den er litt lite konkret. Digitalisering er noe som går inn på alle samfunnsområder. Det gir mange fordeler fordi informasjon spres og behandles mer effektivt og brukervennlig for den som behersker det. Samtidig er det klart at det finnes uheldige sider av den digitale informasjonsstrømmen. Utvalget er også opptatt av å finne en god balanse mellom bruk av digitale og fysiske læremidler, blant annet lærebøker i papir. Det er fint at utvalget følger opp regjeringens politikk på dette området hvor det vises til leselyststrategien Sammen om lesing . I dette ligger blant annet en styrking av skolebibliotekene. Strategien skal bidra til en god balanse mellom digitale teknologier og trykte bøker i skole og barnehage. Vi tror ikke barna leser på papir dersom det ikke legges aktivt til rette for det på skolene. Det er positivt at utvalget er opptatt av å begrense skjermtiden også av hensyn til ergonomi, behov for gode og analoge spisepauser, samt at man ønsker større inkludering av foreldre i det digitale skolearbeidet gjennom veiledning. Det er også bra at regjeringen har gitt strengere føringer på bruk av smarttelefoner på skolene, der de som hovedregel ikke skal benyttes i det hele tatt. For det tredje ønsker utvalget å forbedre den digitale kompetansen i samfunnet generelt. Dette skal oppnås blant annet gjennom at studentene skal utvikle profesjonsfaglig digital kompetanse i alle lærerutdanningene. Videre skal lærerutdanningene legge vekt på profesjonsfaglig digital kompetanse, fremfor bruk av spesifikke digitale verktøy. Fellesforbundet er enige i at den digitale kompetansen må styrkes, men er usikker på om det er riktig å legge mer opplæring inn i lærerutdanningene som allerede er omfattende. En god del digital kompetanse ligger allerede inne i studiene. Gjennom tilbud om etter- og videreutdanning kan lærere tilbys kurs i digitalisering, både av generell karakter og spesifikt knyttet til enkelte plattformer og programmer. Dessuten kan skolen og pedagogene få støtte fra andre yrkesgrupper med IKT-faglig kunnskap og kompetanse. Dermed kan læreren i større grad konsentrere seg om det pedagogiske og den menneskelige relasjonen til elevene. Videre ønsker utvalget utarbeidet et rammeverk for profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen. Vi er litt usikre på hva som legges i dette. Det må i så fall konkretiseres. Igjen er det en fare for at man legger for mye i digitaliseringen, særlig i barnehagen der fysisk lek og aktiviteter uten skjerm bør være kjernen i barnas hverdag. Utvalget mener at Norge bør fortsette å delta i internasjonale undersøkelser som måler digitale ferdigheter, og vil vurdere digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet i læreplanene. Dette for å tydeliggjøre hva som inngår i den digitale kompetansen elevene skal utvikle. Fellesforbundet er ikke helt overbevist om at dette er nødvendig. Digitaliseringen er et verktøy for formidling av informasjon og ulike uttrykk gjennom bilde, tekst og design. Det har en generisk karakter og går inn i alle fag. Det må også sees i sammenheng med et bredere teknologibegrep. Igjen mener vi at det er en fare for at vi som samfunn vidløftiggjør digitaliseringen unødig. Det virker heller mot sin hensikt i en allerede kompleks og utfordrende skolehverdag. De aller fleste skoleelever har tilegnet seg gode digitale ferdigheter og forutsetninger uten at det trenger å knyttes til noen spesielle læringsmål eller kunnskaper og ferdigheter. Utvalget viser også til enkelte satsinger og prosjekter for å styrke digitale ferdigheter i skolen både for ansatte, elever og foreldre, blant annet DigiUng-samarbeidet og regjeringens satsing på ung.no og foreldrehverdag.no . Slike satsinger kan være verdifulle bidrag som en verktøykasse for den enkelte skole. For det fjerde ønsker utvalget en mer nyansert kunnskap og helhetlig politikkutvikling.Utvalget anbefaler at tiltak som innebærer større endringer i regulering eller rammer for barn og unges skjermbruk, for eksempel mobilrestriksjoner i skolen. For å gi denne en retning etterlyses mer kontinuerlig og nyansert metodisk forskning på skjermbruk blant barn og unge. Fellesforbundet er ikke uenig i at vi kan trenge enda mer forskning på området, særlig knyttet til plattformenes påvirkningskraft på barn og unge gjennom algoritmer, men igjen ser vi på det som et uttrykk for usikkerhet og beslutningsvegring. Vi tror at en mindre målstyrt skole, med større frihet, fleksibilitet og mer ressurser, vil være i stand til å finne gode lokale løsninger tilpasset egne forutsetninger, kompetansen og elevgruppen. For å styrke fellesskolen er det viktig at digitaliseringen særlig tar hensyn til at skjermbruken er inkluderende og at man bekjemper hets og mobbing. Dette bør hver enkelt skole ta tak i og lage egne lokale tiltak og prosjekter, så kan heller nasjonale myndigheter og forskere gi råd og eventuelt bidra til å spre gode eksempler og ideer. Dette må skje på skolens egne premisser; ikke på de nasjonale utdanningsmyndighetenes premisser. Vi opplever at skolen i stor grad er styrt ovenfra og ned fra det nasjonale byråkratiet. Vi trenger ikke mer av det. Det samme gjelder skoleforskningen som generelt er ganske mettet på analyser, surveyer og spørreundersøkelser. Det er i så måte positivt at utvalget trekker frem viktigheten av elevmedvirkning i forbindelse med innsamling av kunnskap, analyse og implementering av konstruktive tiltak. Avslutningsvis vil vi igjen trekke frem viktigheten av å utvikle gode holdninger til digital bruk blant hele befolkningen. Her må alle bidra. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
