Fleksibel utdanning Norge

Disse anbefalingene utdypes nedenfor.

Vi vil i det videre si noe om lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse, og deres nettundervisningskompetanse. Undervisning på nett er ikke noe utvalget har tatt opp, men vi vil argumentere for at dette er viktig både for beredskap og tilpasset opplæring, og dermed er skjerm i skolen et nødvendig verktøy.

Utvalget skriver om at elevene skal utvikle digitale ferdigheter. De fem digitale ferdighetsområdene elevene skal utvikle gjennom skoleløpet er: bruke og forstå, finne og behandle, produsere og bearbeide, kommunisere og samhandle, og utøve digital dømmekraft (s 191-192). Men hvordan vi forstår innholdet i disse ferdighetsområdene, utvikler seg stadig. Før var det Words og Excel, så multimedietekster, og nå handler det om å forstå store strukturer, KI, hvordan algoritmer eleven ikke har kontroll over påvirker deres digitale tilstedeværelse, om digital sikkerhet, bærekraft og energibruk, og selvregulering. Dette stiller svært store krav til lærerne.

I rapporten skriver utvalget at lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK) handler om å forstå hvordan den digitale utviklingen påvirker innholdet i fagene, og hvordan digital teknologi kan støtte lærerens undervisning og elevenes læring. Det innebærer at læreren skal kjenne til ulike digitale teknologier og hvordan de kan påvirke og utfordre læring og undervisning. Det står også at den innebærer å kjenne til det gjeldende regelverket og relevante etiske problemstillinger, og å bidra til å skape et digitalt læringsmiljø som er trygt og godt for alle. (s 196). Nettundervisning må være en del av PfDK. På side 197 henviser utvalget til en undersøkelse om koronahåndteringen som viser at omtrent halvparten av lærerne i videregående skoler opplevde at de hadde for dårlig digital kompetanse til å håndtere overgangen til hjemmeskole. På samme side kommer det også fram at over halvparten av skoleeiere i grunnskolen svarer at kommunen ikke har en plan for systematisk kompetanseheving i profesjonsfaglig digital kompetanse, og at flere studier har vist at arbeidet med å utvikle PfDK ikke er prioritert høyt nok i norsk lærerutdanning.

Lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse må i tillegg innebære at de kan undervise på nett i tilfeller der elever og lærere ikke kan være i samme rom, enten det nå skyldes stengte skoler, stengte skoleveier, karantener og portforbud eller individuelle behov hos elevene. Det siste kan også medføre behov for fleksibilitet i når læringen skal skje, spesielt dersom elevene er syke, men også om de driver politikk, idrett eller kunstnerisk utvikling på et nivå som kolliderer med vanlig skolegang. Det trengs også dedikerte nettlærere til undervisning som utelukkende skjer nettbasert. I dag er det vanligst for å kunne gi tilbud om små fag i videregående skole, som realfagsmatematikk og språkfag, men også yrkesfag, samisk og kvensk på grunnskolen samt tilbud til voksne. Slik undervisning krever at lærerne har kompetanse i å designe læringsprosesser der lærer og elev ikke trenger å møtes i sanntid.

Nettundervisning krever en egen kompetanse. Slik opplæringsloven er utformet i dag er det verken rom eller behov for et stort antall lærere med slik kompetanse så lenge vi ikke opplever omfattende skolestenginger, men det må være nok lærere som kan undervise godt på nett til at det dekker behovet under normale forhold. Det bør også kunne undervises godt på nett ved mindre kriser som stengte skoler/skoleveier og lignende. Ønsker og behov for alternative undervisningsmodeller er i tillegg økende. Vi trenger derfor flere lærere med nettundervisningskompetanse enn det vi har i dag.

Også hybrid undervisning der elever deltar i felles undervisningsøkter via skjerm og i klasserom er aktuelt, og prøves i dag ut med voksne eller eldre ungdom. Det trengs både forskning på, og lærere med kompetanse i, hvordan dette kan gjøres på en måte som ivaretar både læring, dannelse og velbefinnende hos de som deltar.

Hvis elever skal være sikret et like godt tilbud over hele landet må det tas grep for læreres kompetanseutvikling på nasjonalt nivå. Vi anbefaler også at hvert fylke bygger videre på kompetansen som finnes i de fylkeskommunale nettskolene. Disse har erfaring og samarbeider om kvalitet og utvikling.

Når det skal utvikles planer og opplæring for lærerne, må nettundervisningskompetansen med i betraktning fordi etterspørsel/behov er, og vil være, stigende.

Nettbasert og digitalt støttet undervisning skal ikke bare være en nødløsning der krisesituasjoner hindrer lærer og elev å komme sammen. Det kan også dreie seg om en kvalitetsheving. Noen eksempler kan være:

-sanntidsundervisning på nett foregår i små grupper, slik at lærer får flere muligheter til å følge opp hver enkelt elev direkte.

-skolefaglig, pedagogisk og spesialpedagogisk ekspertise som ikke finnes på hver enkelt skole blir tilgjengelig for elever som trenger det der de er.

-blandingen av sanntidsmøter og asynkron læring og veiledning gir bedre tilpasning for noen elever enn bare stedbasert undervisning i store grupper. Det kan være at de trenger bedre tid til å bearbeide informasjon, øve på oppgaver eller formulere seg i faglige diskusjoner.

Pål Simen Hem, leder av Nettskolen i Vestfold, har formulert følgende erklæring, som har fått bred tilslutning fra andre tilbydere av nettbasert og digitalt støttet undervisning for ungdom: «Nettundervisning bør hele tiden vurderes som en adekvat undervisningsform for å løse deler av utdanningstilbudet. Kvalitet i undervisning er i all hovedsak avhengig av lærers undervisningskvalitet – faglig, kommunikativt, og relasjonelt. Og i mindre grad av om det er nettundervisning eller fysisk klasserom.»

Vi stiller oss gjerne til disposisjon for dialog og utdyping av våre innspill.