Skjermbruk og mulige konsekvenser for hjerneutvikling, motorikk og kognisjon hos små barn (0-5 år)
Audrey van der Meer, Institutt for psykologi, NTNU i Trondheim
Som hjerneforsker og professor i nevropsykologi ved NTNU i Trondheim har jeg de siste 30 årene forsket på utvikling, læring og kognitiv aldring fra et livsløpsperspektiv. I NOU 2024: 20 etterlyser jeg evidensbasert (hjerne)forskning som belyser både de positive og negative konsekvensene av digitale teknologier for læring, konsentrasjon og kreativitet.
I spedbarnsalderen blir hjernens infrastruktur dannet. I løpet av det første leveåret fordobler hjernen seg i både størrelse og vekt. Det er snakk om opptil 1000 nye koblinger mellom hjerneceller i sekundet. Den voksende hjernen er åpen og formbar – den har evne til å endre seg under påvirkning av forholdene som omgir den, og hjernen til små barn viser størst plastisitet. Nevrale nettverk i babyhjernen starter som kronglete og utydelige «skogsstier», og variert og utstrakt input fra omgivelsene gjør at de blir forvandlet til «motorveier» som raskt og effektivt kan transportere store mengder informasjon og kunnskap mellom A og B. Hjernen følger prinsippet «Use it or lose it», som betyr at eksisterende nettverk må vedlikeholdes fordi nettverk som ikke blir brukt vil forsvinne til fordel av nettverk som blir brukt. Hvis hjernen ikke blir stimulert som den skal, ved å aktivt bruke kroppen og alle sansene samt dyrke språk og medmenneskelige forhold, vil den i verste fall skrumpe (Van der Meer, 2022 Motor Development: Biological Aspects of Brain and Behavior | Oxford Research Encyclopedia of Psychology).
Hjernen trenger å jobbe aktivt i den ekte verdenen istedenfor å bli passivt underholdt bak en skjerm. Mange tror at vi ER hjernen vår, og at vi bruker hjernen til å «tenke og føle». Fra et «Embodied and enactive cognition»-perspektiv, foretrekker jeg å si at vi er KROPPEN vår, og at bevegelse er hjernen sitt språk. Menneskehjernen har evolvert over millioner av år for å styre kroppen og lage hensiktsmessig atferd. Når vi setter oss passivt bak en skjerm, blir ikke hjernen stimulert i like stor grad som når vi bruker hele kroppen og alle sansene våre i den ekte omverdenen. Skjermer passiviserer og er fattige 2D replika av de rike omgivelser vi lever i. Skjermer er uten smak, lukt, kroppskontakt og et aktivt språk.
Særlig små barn er nødt til å bruke hjernen aktivt for å utforske den store omverdenen både inne og ute og i all slags vær og sammen med andre barn og voksne. For å sikre god hjerneutvikling og hjernehelse må de få lov til å oppleve det ekte livet gjennom sansene, kroppen, språket og sosiale relasjoner. Problemet er ikke hva små barn gjør mens de sitter stille bak en skjerm, det er alt de går glipp av . De minste har så mye å lære om det ekte livet at de rett og slett ikke har råd til å bruke sin verdifulle tid på å få levert opplevelser på en skjerm (Teknologien som forandrer oss - NRK TV, 2016, 3. Er det håp for hjernen? & Podkast Foreldrerådet, 2025, 658: Hva gjør skjerm med hjernen?).
Som hjerneforsker og professor i nevropsykologi ved NTNU i Trondheim har jeg de siste 30 årene forsket på utvikling, læring og kognitiv aldring fra et livsløpsperspektiv. I NOU 2024: 20 etterlyser jeg evidensbasert (hjerne)forskning som belyser både de positive og negative konsekvensene av digitale teknologier for læring, konsentrasjon og kreativitet.
I spedbarnsalderen blir hjernens infrastruktur dannet. I løpet av det første leveåret fordobler hjernen seg i både størrelse og vekt. Det er snakk om opptil 1000 nye koblinger mellom hjerneceller i sekundet. Den voksende hjernen er åpen og formbar – den har evne til å endre seg under påvirkning av forholdene som omgir den, og hjernen til små barn viser størst plastisitet. Nevrale nettverk i babyhjernen starter som kronglete og utydelige «skogsstier», og variert og utstrakt input fra omgivelsene gjør at de blir forvandlet til «motorveier» som raskt og effektivt kan transportere store mengder informasjon og kunnskap mellom A og B. Hjernen følger prinsippet «Use it or lose it», som betyr at eksisterende nettverk må vedlikeholdes fordi nettverk som ikke blir brukt vil forsvinne til fordel av nettverk som blir brukt. Hvis hjernen ikke blir stimulert som den skal, ved å aktivt bruke kroppen og alle sansene samt dyrke språk og medmenneskelige forhold, vil den i verste fall skrumpe (Van der Meer, 2022 Motor Development: Biological Aspects of Brain and Behavior | Oxford Research Encyclopedia of Psychology).
Hjernen trenger å jobbe aktivt i den ekte verdenen istedenfor å bli passivt underholdt bak en skjerm. Mange tror at vi ER hjernen vår, og at vi bruker hjernen til å «tenke og føle». Fra et «Embodied and enactive cognition»-perspektiv, foretrekker jeg å si at vi er KROPPEN vår, og at bevegelse er hjernen sitt språk. Menneskehjernen har evolvert over millioner av år for å styre kroppen og lage hensiktsmessig atferd. Når vi setter oss passivt bak en skjerm, blir ikke hjernen stimulert i like stor grad som når vi bruker hele kroppen og alle sansene våre i den ekte omverdenen. Skjermer passiviserer og er fattige 2D replika av de rike omgivelser vi lever i. Skjermer er uten smak, lukt, kroppskontakt og et aktivt språk.
Særlig små barn er nødt til å bruke hjernen aktivt for å utforske den store omverdenen både inne og ute og i all slags vær og sammen med andre barn og voksne. For å sikre god hjerneutvikling og hjernehelse må de få lov til å oppleve det ekte livet gjennom sansene, kroppen, språket og sosiale relasjoner. Problemet er ikke hva små barn gjør mens de sitter stille bak en skjerm, det er alt de går glipp av . De minste har så mye å lære om det ekte livet at de rett og slett ikke har råd til å bruke sin verdifulle tid på å få levert opplevelser på en skjerm (Teknologien som forandrer oss - NRK TV, 2016, 3. Er det håp for hjernen? & Podkast Foreldrerådet, 2025, 658: Hva gjør skjerm med hjernen?).
17.3.1 Balansert og begrenset skjermbruk i barnehagen
Bruk av skjerm som avlastning skal ikke forekomme i barnehagen. Det er viktig å huske at barnehagens digitale praksis skal bidra til barns lek, kreativitet og læring. Forskning fra Sverige og England (2022) viser at lek i barnehagen blir mindre kreativ når barna bruker touchscreen. Og en stor studie fra 2023 hvor 7097 japanske mor/barn dyader ble undersøkt over fire år, viser at tungt skjermbruk som ettåring er forbundet med dårligere kommunikasjonsevner og finmotorikk både ved 2 og 4 års alder. Forsinkelser i problemløsning og personlige/sosiale ferdigheter ble funnet ved 1 og 2 års alder, men ikke lenger ved 4 års alder.