Arbeids- og sosialdepartementet
Høring - forslag om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover med tilhørende forskrifter
Det vises til Arbeids- og sosialdepartements brev av 20. desember 2018 hvor det bes om merknader til det vedlagte høringsnotatet vedrørende endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover med tilhørende forskrifter.
KLP har kommentarer til følgende forslag:
· Punkt 2.4 – forslag til endring i samordningsloven
· Punkt 2.5 – forslag til endring i sykepleierpensjonsloven
· Punkt 3.1 – forslag til endring i forskrift 5. september 1978 nr. 4
· Punkt 3.2 – forslag om opphevelse av forskrift av 9. desember 1983 nr. 1805
Nedenfor følger KLPs kommentarer til høringsnotatet.
Høringen kapittel 2 - Lovendringsforslag
2.4 Lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser (samordningsloven)
KLP støtter departementets forslag til å endre samordningsloven § 3 slik at det fremgår direkte av loven i nytt femte ledd at det ved samordning legges til grunn en uredusert ytelse fra folketrygden eller personskadetrygd ved opphold i institusjon, under straffegjennomføring eller som følge av formuen er satt under forvaltning etter straffeprosessloven § 220.
Bestemmelsen blir lettere tilgjengelig for de den gjelder ved å ta den i samordningsloven.
2.5 Lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere
KLP støtter departementets forslag om å innføre tilsvarende krav om samtidig medlemskap i folketrygden i lov om pensjonsordning for sykepleiere som i lov om Statens pensjonskasse og lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet.
Styret for pensjonsordningen for sykepleiere spilte inn forslaget i 2004. Krav om folketrygdtilknytning ble da foreslått tatt inn i § 3 nytt punkt c. KLP ser at det kan være hensiktsmessig å innta bestemmelsen i § 1 nytt fjerde ledd. Dette fordi lovens § 1 er selve omfangsbestemmelsen for hvorvidt den enkelte sykepleier har rett og plikt til medlemskap i pensjonsordningen. Bestemmelsen i § 3 oppstiller unntak for medlemskap i visse tilfeller til tross for at vilkårene i § 1 er oppfylt.
KLP er enig i departementets begrunnelse for forslaget, da folketrygden er ment å skulle utbetale største delen av pensjonen når pensjonene utbetales samtidig og skal samordnes etter samordningslovens regler. Departementet viser til at dersom det ikke kommer pensjon fra folketrygden til utbetaling, vil tjenestepensjonsordningen dekke pensjonen alene. Det vises til at dette er ikke hensikten slik ordningen er i dag, da det heller ikke er tatt hensyn til i premieberegningen. Det er KLP enig i. Samtidig påpeker departementet til at forslaget er en tydeliggjøring av gjeldende rett og viser til § 30, 6. ledd. I bestemmelsen fremkommer det at styret kan fastsette særskilt premie når vedkommende ikke er ikke trygdet etter folketrygdloven.
KLP mener bestemmelsen i sykepleierpensjonsloven § 30, 6. ledd gjelder fastsettelsen av premie ved frivillig medlemskap. Det vil si i tilfeller hvor man har vært innmeldt i pensjonsordningen, men senere blir utmeldt som følge av at man ikke lenger fyller vilkårene for medlemskap. Bestemmelsen har derfor ikke direkte betydning for forslaget, men den kan vise at det for dagens premieberegning er en forutsetning at medlemmene i pensjonsordningen også er medlemmer i folketrygden.
KLP kan ikke se at forslaget vil frata enkelte sykepleiere rett til medlemskap i pensjonsordningen for sykepleiere. Etter folketrygdloven § 2-1 er personer som er bosatt i Norge, pliktige medlemmer. En person som ikke er medlem i trygden etter folketrygdloven § 2-1, er likevel pliktig medlem i trygden dersom vedkommende er arbeidstaker i Norge, jf. folketrygdloven § 2-2.
Sykepleiere fra EØS-land er omfattet av Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 883/2004 av 29. april 2004 om koordinering av trygdeordninger (trygdekoordineringsforordningen). Det fremkommer av forordningens artikkel 3 at den får anvendelse på all lovgivning av trygdesystemet som blant annet gjelder ytelser ved uførhet, ytelser ved alder og ytelser til etterlatte. For Norges del omfatter den blant annet ytelser etter folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og lov om pensjonsordningen for sykepleiere.
Det fremkommer av forordningens artikkel 11 nr. 1 at personer som omfattes av forordningen, skal være undergitt lovgivningen i bare èn medlemsstat. Hovedregelen i forordningen er at personer som utfører arbeid i ett land, skal være underlagt lovgivningen i dette landet. Dette betyr at vedkommende er også omfattet av folketrygdloven og er således medlem i norsk folketrygd.
På bakgrunn av dette mener KLP at forslaget er en tydeliggjøring av gjeldende rett og følger opp styrets tidligere forslag.
Høringen kapittel 3 – Forslag til endringer i forskrifter
3.1 Forskrift 5. september 1978 nr. 4 om fastsetting av arbeidsinntekt for enker (enkemenn) i tjenestepensjonsordninger
Departementet foreslår en del endringer i forskriften, som ikke er ment å medføre realitetsendring. KLP har ingen innvendinger mot forslagene, og stiller seg positiv til disse.
Departementet ber også om innspill fra høringsinstansene på hvordan regelverket bør være i tilfeller der AAP ytes i tillegg til en ektefellepensjon og uførepensjon fra tjenestepensjonsordning. KLP bemerker at denne pensjonskombinasjonen vil gjelde et lite antall pensjonister.
Spørsmålet er hvordan man skal fastsette en inntekt i form av AAP, når vedkommende har en uførepensjon med lav sats (netto) fra tjenestepensjonsordningen.
En enkel metode for å beregne hvor stor andel av AAP en skal legge til grunn for inntektsreduksjon av ektefellepensjon, kan være å beregne et samordningsfradrag for AAP, i uførepensjonen, som om uførepensjonen var en bruttopensjon.
Selv om en uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen er innvilget med lav sats (netto uførepensjon), så vil pensjonsleverandørene uansett inneha nok opplysninger til å beregne et samordningsfradrag i uførepensjonen, som om den var en bruttopensjon. Dette gjelder opplysninger om stillingsstørrelse, avkortingsfaktor (medlemstid), og uføregrad.
Når samordningsfradragene er fastsatt, trekkes dette fradraget/beløpet fra utbetalt AAP. Restbeløpet benyttes så til en eventuell inntektsreduksjon i ektefellepensjonen.
Departementet ber også om høringsinstansens syn på om det fortsatt er behov for dagens regler i forskriftens §§ 4, 6 og 7.
Selv om bestemmelsene ikke er mye brukt, mener KLP de bør beholdes. Begrunnelsen for dette er at det fortsatt vil være tilfeller hvor folketrygden ikke har fastsatt eller vil fastsatte arbeidsinntekt. Dette gjelder særlig i saker om fraskilt pensjon fra tjenestepensjonsordning, hvor vedkommende ikke har rett til etterlattepensjon i folketrygden.
3.2 9. desember 1983 nr. 1805 Pensjonsordningen for sykepleiere. Pensjonsalder
KLP støtter departementets forslag om å oppheve forskriften, da innholdet dekkes av forskrift 5. januar 2000 nr. 4 om aldersgrenser for sykepleiere.
For Kommunal Landspensjonskasse
Avdelingsleder Anita Kongsten
Høring - forslag om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover med tilhørende forskrifter
Det vises til Arbeids- og sosialdepartements brev av 20. desember 2018 hvor det bes om merknader til det vedlagte høringsnotatet vedrørende endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover med tilhørende forskrifter.
KLP har kommentarer til følgende forslag:
· Punkt 2.4 – forslag til endring i samordningsloven
· Punkt 2.5 – forslag til endring i sykepleierpensjonsloven
· Punkt 3.1 – forslag til endring i forskrift 5. september 1978 nr. 4
· Punkt 3.2 – forslag om opphevelse av forskrift av 9. desember 1983 nr. 1805
Nedenfor følger KLPs kommentarer til høringsnotatet.
Høringen kapittel 2 - Lovendringsforslag
2.4 Lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser (samordningsloven)
KLP støtter departementets forslag til å endre samordningsloven § 3 slik at det fremgår direkte av loven i nytt femte ledd at det ved samordning legges til grunn en uredusert ytelse fra folketrygden eller personskadetrygd ved opphold i institusjon, under straffegjennomføring eller som følge av formuen er satt under forvaltning etter straffeprosessloven § 220.
Bestemmelsen blir lettere tilgjengelig for de den gjelder ved å ta den i samordningsloven.
2.5 Lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere
KLP støtter departementets forslag om å innføre tilsvarende krav om samtidig medlemskap i folketrygden i lov om pensjonsordning for sykepleiere som i lov om Statens pensjonskasse og lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet.
Styret for pensjonsordningen for sykepleiere spilte inn forslaget i 2004. Krav om folketrygdtilknytning ble da foreslått tatt inn i § 3 nytt punkt c. KLP ser at det kan være hensiktsmessig å innta bestemmelsen i § 1 nytt fjerde ledd. Dette fordi lovens § 1 er selve omfangsbestemmelsen for hvorvidt den enkelte sykepleier har rett og plikt til medlemskap i pensjonsordningen. Bestemmelsen i § 3 oppstiller unntak for medlemskap i visse tilfeller til tross for at vilkårene i § 1 er oppfylt.
KLP er enig i departementets begrunnelse for forslaget, da folketrygden er ment å skulle utbetale største delen av pensjonen når pensjonene utbetales samtidig og skal samordnes etter samordningslovens regler. Departementet viser til at dersom det ikke kommer pensjon fra folketrygden til utbetaling, vil tjenestepensjonsordningen dekke pensjonen alene. Det vises til at dette er ikke hensikten slik ordningen er i dag, da det heller ikke er tatt hensyn til i premieberegningen. Det er KLP enig i. Samtidig påpeker departementet til at forslaget er en tydeliggjøring av gjeldende rett og viser til § 30, 6. ledd. I bestemmelsen fremkommer det at styret kan fastsette særskilt premie når vedkommende ikke er ikke trygdet etter folketrygdloven.
KLP mener bestemmelsen i sykepleierpensjonsloven § 30, 6. ledd gjelder fastsettelsen av premie ved frivillig medlemskap. Det vil si i tilfeller hvor man har vært innmeldt i pensjonsordningen, men senere blir utmeldt som følge av at man ikke lenger fyller vilkårene for medlemskap. Bestemmelsen har derfor ikke direkte betydning for forslaget, men den kan vise at det for dagens premieberegning er en forutsetning at medlemmene i pensjonsordningen også er medlemmer i folketrygden.
KLP kan ikke se at forslaget vil frata enkelte sykepleiere rett til medlemskap i pensjonsordningen for sykepleiere. Etter folketrygdloven § 2-1 er personer som er bosatt i Norge, pliktige medlemmer. En person som ikke er medlem i trygden etter folketrygdloven § 2-1, er likevel pliktig medlem i trygden dersom vedkommende er arbeidstaker i Norge, jf. folketrygdloven § 2-2.
Sykepleiere fra EØS-land er omfattet av Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 883/2004 av 29. april 2004 om koordinering av trygdeordninger (trygdekoordineringsforordningen). Det fremkommer av forordningens artikkel 3 at den får anvendelse på all lovgivning av trygdesystemet som blant annet gjelder ytelser ved uførhet, ytelser ved alder og ytelser til etterlatte. For Norges del omfatter den blant annet ytelser etter folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og lov om pensjonsordningen for sykepleiere.
Det fremkommer av forordningens artikkel 11 nr. 1 at personer som omfattes av forordningen, skal være undergitt lovgivningen i bare èn medlemsstat. Hovedregelen i forordningen er at personer som utfører arbeid i ett land, skal være underlagt lovgivningen i dette landet. Dette betyr at vedkommende er også omfattet av folketrygdloven og er således medlem i norsk folketrygd.
På bakgrunn av dette mener KLP at forslaget er en tydeliggjøring av gjeldende rett og følger opp styrets tidligere forslag.
Høringen kapittel 3 – Forslag til endringer i forskrifter
3.1 Forskrift 5. september 1978 nr. 4 om fastsetting av arbeidsinntekt for enker (enkemenn) i tjenestepensjonsordninger
Departementet foreslår en del endringer i forskriften, som ikke er ment å medføre realitetsendring. KLP har ingen innvendinger mot forslagene, og stiller seg positiv til disse.
Departementet ber også om innspill fra høringsinstansene på hvordan regelverket bør være i tilfeller der AAP ytes i tillegg til en ektefellepensjon og uførepensjon fra tjenestepensjonsordning. KLP bemerker at denne pensjonskombinasjonen vil gjelde et lite antall pensjonister.
Spørsmålet er hvordan man skal fastsette en inntekt i form av AAP, når vedkommende har en uførepensjon med lav sats (netto) fra tjenestepensjonsordningen.
En enkel metode for å beregne hvor stor andel av AAP en skal legge til grunn for inntektsreduksjon av ektefellepensjon, kan være å beregne et samordningsfradrag for AAP, i uførepensjonen, som om uførepensjonen var en bruttopensjon.
Selv om en uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen er innvilget med lav sats (netto uførepensjon), så vil pensjonsleverandørene uansett inneha nok opplysninger til å beregne et samordningsfradrag i uførepensjonen, som om den var en bruttopensjon. Dette gjelder opplysninger om stillingsstørrelse, avkortingsfaktor (medlemstid), og uføregrad.
Når samordningsfradragene er fastsatt, trekkes dette fradraget/beløpet fra utbetalt AAP. Restbeløpet benyttes så til en eventuell inntektsreduksjon i ektefellepensjonen.
Departementet ber også om høringsinstansens syn på om det fortsatt er behov for dagens regler i forskriftens §§ 4, 6 og 7.
Selv om bestemmelsene ikke er mye brukt, mener KLP de bør beholdes. Begrunnelsen for dette er at det fortsatt vil være tilfeller hvor folketrygden ikke har fastsatt eller vil fastsatte arbeidsinntekt. Dette gjelder særlig i saker om fraskilt pensjon fra tjenestepensjonsordning, hvor vedkommende ikke har rett til etterlattepensjon i folketrygden.
3.2 9. desember 1983 nr. 1805 Pensjonsordningen for sykepleiere. Pensjonsalder
KLP støtter departementets forslag om å oppheve forskriften, da innholdet dekkes av forskrift 5. januar 2000 nr. 4 om aldersgrenser for sykepleiere.
For Kommunal Landspensjonskasse
Avdelingsleder Anita Kongsten
Med vennlig hilsen
For Kommunal Landspensjonskasse
For Kommunal Landspensjonskasse