Kulturrådet avgir med dette høringssvar på «Forslag til endringer i forskrift om unntak fra konkurranseloven § 10 for samarbeid ved omsetning av bøker».
Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet, er en pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter, driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål. Innenfor litteraturområdet skal Kulturrådet bidra til at litteratur på norsk gis rammevilkår som sørger for at en grunnleggende ytringsfrihet er sikret, og stimulere til at en sammensatt norsk litteratur av høy kvalitet fortsatt blir skrevet og når ut til publikum over hele landet. Innkjøpsordningene for litteratur er Kulturrådets viktigste virkemiddel for å oppnå disse målene.
I den nylig framlagte stortingsmeldingen «Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida» foreslås det at Stortinget vedtar nasjonale kulturpolitiske mål. Blant disse målene er å arbeide for et fritt og uavhengig kulturliv som skaper kunst- og kulturuttrykk av ypperste kvalitet, fremmer dannelse og kritisk refleksjon og styrker norsk språk. Sammen med Kulturrådets innkjøpsordninger, utgjør unntaket fra konkurranselovgivningen som tillater faste bokpriser og standardkontrakter mellom forfattere og utgivere, statens kunstnerstipend, bibliotekvederlaget og momsfritaket grunnpilarene i norsk litteraturpolitikk. Selv om disse virker hver for seg, er det det samlede virkemiddelapparatet som gjennom årtier har bidratt til høy kvalitet og stor bredde i norsk samtidslitteratur. Flere analyser og utredninger (som for eksempel Rønning, Slaatta m fl: Til bokas pris (2012), Foros og Kind: Fastpris på bøker; Bransjeomfattende eller frivillig? (2012) og Herve Gaymard : Situation du livre , 2009) viser at fastprissystemet fungerer etter intensjonen: Det tilrettelegger for bredde og mangfold. V alg av friprissystem fører på sin side til økt bestselgerfokus og lavere priser på et utvalg av disse, mens gjennomsnittsprisen på den øvrige bokbredden stiger.
Kulturrådet støtter fortsatt faste bokpriser med begrunnelsen at de bidrar til å gjøre en stor bokbredde, og ikke bare et lite antall bestselgere, synlig og tilgjengelige for et mangfold av lesere. Vi stiller oss altså bak begrunnelsen for unntak som gis i høringsnotatet, men opplever den som noe mangelfull. Under avsnitt 3.2.1 heter det ganske riktig at « dersom det settes fastpris fratas bokhandlerne muligheten til å konkurrere med hverandre om pris i en nærmere angitt periode.» Det blir imidlertid ikke trukket fram hvilke muligheter dette gir for bokhandlerne til å konkurrere på andre områder, som for eksempel bredde i sortimentet og kompetanse hos de ansatte. Slike begrunnelser er vesentlige for å forstå hvorfor fastprisen er et viktig virkemiddel, både kulturpolitisk og næringspolitisk.
I forslaget til forskrift § 2 foreslår departementet å innføre to nye definisjoner, for henholdsvis «førsteutgivelser» og «nye formater». Kulturrådet anerkjenner behovet for definisjoner, men ser at presisering er nødvendig. Definisjonen av «førsteutgivelser» foreslås til «første gang en tittel utgis av en norsk leverandør». Det ville være mer presist å skrive «første gang et litterært åndsverk utgis». «Leverandør» bør byttes ut med utgiver, som er det ordet som brukes i det litterære feltet. Definisjonen av «nye formater» framstår også som problematisk. Forslaget lyder: «Formater en tittel lanseres på etter første utgivelse». Det redegjøres imidlertid ikke nærmere for hva som må til for å kalle en utgivelse et nytt format. En forbedret definisjon kunne for eksempel tatt utgangspunkt i hvilke krav som gjelder for at en utgivelse skal få eget ISBN-nummer. ISBN står for «International Standard Book Number» og er et internasjonalt system for identifisering av bøker. I Norge administreres ISBN av Nasjonalbiblioteket.
Under avsnitt 3.2 presenteres to modeller for hvordan unntaket skal utformes og hvor lenge det skal vare. Kulturrådet er positive til forslaget i modell 1, som argumenterer for en fastprisperiode på 12 måneder fra den enkelte utgivelsesdato, selv om den med fordel kunne vært utvidet til for eksempel 18 måneder. Imidlertid burde den samme 12-månedersregelen gjelde for førsteutgaven av alle formater, og ikke differensieres, slik forslaget legger opp til. Hvis en bok kommer ut som trykt bok, e-bok og lydbok 1. januar, burde fastprisen for alle formater gjelde til 1. januar året etter. Men dersom den trykte boken kommer 1. januar, e-boken 1. februar og lydboken 1. mars, burde fastprisen for de tre formatene gå ut henholdsvis 1. januar, 1. februar og 1. mars. Hovedhensikten med faste bokpriser er tilretteleggelse for at en stor og mangfoldig bokbredde kan nå ut til et lesende publikum. Bakgrunnen for at Kulturrådet anbefaler modell 1, og samme fastprisperiode for alle formater, er todelt. Nye formater av en bok gir nye lesere mulighet til å skaffe seg en utgivelse (som regel til en sterkt redusert pris i forhold til førsteutgivelsen). Det er imidlertid viktig å sørge for at det ikke innføres en fastprismodell som gjør at de nye formatene, enten ikke får noen fastprisperiode (dersom de gis ut 12 måneder etter førsteutgaven) eller blir utsatt for en svært rask prisnedsettelse, slik som modell 2 åpner for. Det er rimelig å anta at hovedtyngden av prisnedsettelsen på samme måte som i en friprissituasjon i første rekke vil omfatte bestselgerne, og man vil få samme effekt som i en friprissituasjon med et stort fokus på noen få titler. I tillegg er dette en modell som best ivaretar forfatternes muligheter for forutsigbare inntekter på et visst nivå, for eksempel i lydbokmarkedet.
Under avsnitt 3.3 foreslår departementet en varighet av unntaksforskriften på fire år. Kulturrådet er enig i at en fireårsperiode vil bidra til å bedre forutsigbarheten i bransjen, og stiller seg bak forslaget. I utgangspunktet ønsker rådet likevel å presisere at innføring av en boklov ville vært en bedre løsning, slik at man får en fast bestemmelse som gjør at man ikke må behandle unntaksbestemmelsen regelmessig. Stabile rammevilkår er vesentlig for at litteratur på norsk fortsatt skal bli skrevet og oversatt og nå ut til den norske befolkningen.
Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet, er en pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter, driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål. Innenfor litteraturområdet skal Kulturrådet bidra til at litteratur på norsk gis rammevilkår som sørger for at en grunnleggende ytringsfrihet er sikret, og stimulere til at en sammensatt norsk litteratur av høy kvalitet fortsatt blir skrevet og når ut til publikum over hele landet. Innkjøpsordningene for litteratur er Kulturrådets viktigste virkemiddel for å oppnå disse målene.
I den nylig framlagte stortingsmeldingen «Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida» foreslås det at Stortinget vedtar nasjonale kulturpolitiske mål. Blant disse målene er å arbeide for et fritt og uavhengig kulturliv som skaper kunst- og kulturuttrykk av ypperste kvalitet, fremmer dannelse og kritisk refleksjon og styrker norsk språk. Sammen med Kulturrådets innkjøpsordninger, utgjør unntaket fra konkurranselovgivningen som tillater faste bokpriser og standardkontrakter mellom forfattere og utgivere, statens kunstnerstipend, bibliotekvederlaget og momsfritaket grunnpilarene i norsk litteraturpolitikk. Selv om disse virker hver for seg, er det det samlede virkemiddelapparatet som gjennom årtier har bidratt til høy kvalitet og stor bredde i norsk samtidslitteratur. Flere analyser og utredninger (som for eksempel Rønning, Slaatta m fl: Til bokas pris (2012), Foros og Kind: Fastpris på bøker; Bransjeomfattende eller frivillig? (2012) og Herve Gaymard : Situation du livre , 2009) viser at fastprissystemet fungerer etter intensjonen: Det tilrettelegger for bredde og mangfold. V alg av friprissystem fører på sin side til økt bestselgerfokus og lavere priser på et utvalg av disse, mens gjennomsnittsprisen på den øvrige bokbredden stiger.
Kulturrådet støtter fortsatt faste bokpriser med begrunnelsen at de bidrar til å gjøre en stor bokbredde, og ikke bare et lite antall bestselgere, synlig og tilgjengelige for et mangfold av lesere. Vi stiller oss altså bak begrunnelsen for unntak som gis i høringsnotatet, men opplever den som noe mangelfull. Under avsnitt 3.2.1 heter det ganske riktig at « dersom det settes fastpris fratas bokhandlerne muligheten til å konkurrere med hverandre om pris i en nærmere angitt periode.» Det blir imidlertid ikke trukket fram hvilke muligheter dette gir for bokhandlerne til å konkurrere på andre områder, som for eksempel bredde i sortimentet og kompetanse hos de ansatte. Slike begrunnelser er vesentlige for å forstå hvorfor fastprisen er et viktig virkemiddel, både kulturpolitisk og næringspolitisk.
I forslaget til forskrift § 2 foreslår departementet å innføre to nye definisjoner, for henholdsvis «førsteutgivelser» og «nye formater». Kulturrådet anerkjenner behovet for definisjoner, men ser at presisering er nødvendig. Definisjonen av «førsteutgivelser» foreslås til «første gang en tittel utgis av en norsk leverandør». Det ville være mer presist å skrive «første gang et litterært åndsverk utgis». «Leverandør» bør byttes ut med utgiver, som er det ordet som brukes i det litterære feltet. Definisjonen av «nye formater» framstår også som problematisk. Forslaget lyder: «Formater en tittel lanseres på etter første utgivelse». Det redegjøres imidlertid ikke nærmere for hva som må til for å kalle en utgivelse et nytt format. En forbedret definisjon kunne for eksempel tatt utgangspunkt i hvilke krav som gjelder for at en utgivelse skal få eget ISBN-nummer. ISBN står for «International Standard Book Number» og er et internasjonalt system for identifisering av bøker. I Norge administreres ISBN av Nasjonalbiblioteket.
Under avsnitt 3.2 presenteres to modeller for hvordan unntaket skal utformes og hvor lenge det skal vare. Kulturrådet er positive til forslaget i modell 1, som argumenterer for en fastprisperiode på 12 måneder fra den enkelte utgivelsesdato, selv om den med fordel kunne vært utvidet til for eksempel 18 måneder. Imidlertid burde den samme 12-månedersregelen gjelde for førsteutgaven av alle formater, og ikke differensieres, slik forslaget legger opp til. Hvis en bok kommer ut som trykt bok, e-bok og lydbok 1. januar, burde fastprisen for alle formater gjelde til 1. januar året etter. Men dersom den trykte boken kommer 1. januar, e-boken 1. februar og lydboken 1. mars, burde fastprisen for de tre formatene gå ut henholdsvis 1. januar, 1. februar og 1. mars. Hovedhensikten med faste bokpriser er tilretteleggelse for at en stor og mangfoldig bokbredde kan nå ut til et lesende publikum. Bakgrunnen for at Kulturrådet anbefaler modell 1, og samme fastprisperiode for alle formater, er todelt. Nye formater av en bok gir nye lesere mulighet til å skaffe seg en utgivelse (som regel til en sterkt redusert pris i forhold til førsteutgivelsen). Det er imidlertid viktig å sørge for at det ikke innføres en fastprismodell som gjør at de nye formatene, enten ikke får noen fastprisperiode (dersom de gis ut 12 måneder etter førsteutgaven) eller blir utsatt for en svært rask prisnedsettelse, slik som modell 2 åpner for. Det er rimelig å anta at hovedtyngden av prisnedsettelsen på samme måte som i en friprissituasjon i første rekke vil omfatte bestselgerne, og man vil få samme effekt som i en friprissituasjon med et stort fokus på noen få titler. I tillegg er dette en modell som best ivaretar forfatternes muligheter for forutsigbare inntekter på et visst nivå, for eksempel i lydbokmarkedet.
Under avsnitt 3.3 foreslår departementet en varighet av unntaksforskriften på fire år. Kulturrådet er enig i at en fireårsperiode vil bidra til å bedre forutsigbarheten i bransjen, og stiller seg bak forslaget. I utgangspunktet ønsker rådet likevel å presisere at innføring av en boklov ville vært en bedre løsning, slik at man får en fast bestemmelse som gjør at man ikke må behandle unntaksbestemmelsen regelmessig. Stabile rammevilkår er vesentlig for at litteratur på norsk fortsatt skal bli skrevet og oversatt og nå ut til den norske befolkningen.