Høringssvar til høringsnotat om krav til opphold i Norge for rett til ektefelle- og barnetillegg
Vi viser til høringsnotat fra Arbeids- og sosialdepartementet om endringer i reglene for rett til barne- og ektefelletillegg, med høringsfrist 8. februar 2019.
Arbeids- og velferdsdirektoratets kommentarer til de enkelte punktene i høringsnotatet følger nedenfor.
Det fremgår av andre kulepunkt i punkt 4.5 at vilkåret om at barnetillegg bortfaller når barnet oppholder seg i utlandet utover tre måneder i løpet av en periode på tolv måneder, ikke skal omfatte opphold i avtaleland, og at dette skal gjelde for barnetillegg til både dagpenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og alderspensjon. Når det gjelder barnetillegg til uføretrygd og alderspensjon fremgår dette tydelig av punkt 3.2 om trygdeavtaler. I omtalen under notatets del 3 er det imidlertid ikke like tydelig hvordan dette forslås endret for dagpenger og arbeidsavklaringspenger, da avsnittene om disse ytelsene kun ser ut til å beskrive gjeldende rett.
4.1 Krav om opphold i Norge for rett til barnetillegg – forsørgede barn
I andre avsnitt under overskrift 4.1 på side 14, omtales barnetillegg som en sosial ytelse. Tilsvarende omtales barnetillegg og barnetrygd som sosiale ytelser i tredje avsnitt på side 17. Begrepet sosiale ytelser er sterkt knyttet til de kommunale ytelsene som NAV forvalter. Det kan slik skape uklarhet, dersom begrepet benyttes også om statlige ytelser.
4.3 Unntak fra vilkår om opphold i Norge
Det bør komme klart fram av regler eller forarbeider hvordan de foreslåtte unntakene for fravær som ikke utgjør mer enn tre måneder i løpet av en periode på tolv måneder skal forstås. For eksempel om en periode på tolv måneder skal regnes fra dato til dato eller om det skal forstås som kalenderår.
Det må også avklares om tilleggene skal stanses fra måneden etter utreise eller om det skal stanses når barn eller ektefelle ikke har oppholdt seg i Norge på tre måneder. Hvis tilleggene skal stanses fra måneden etter utreise må NAV innhente opplysninger om hvor lenge oppholdet er ment å vare.
Et annet spørsmål er om det skal legges til grunn en objektiv eller subjektiv forståelse ved vurderingen av om barnet/ektefellen har oppholdt seg i utlandet mer enn tre måneder. Skal for eksempel forsørgingstillegget opphøre dersom utenlandsoppholdet utilsiktet blir lenger enn tre måneder, for eksempel på grunn av sykdom.
Det må også tas stilling til om det må søkes om tilleggene på nytt hvis barnet eller ektefellen igjen blir bosatt i Norge.
For øvrig anser vi det som positivt at det for barnetillegg til arbeidsavklaringspenger foreslås et særlig unntak når barnetillegget gis til en mottaker som får medisinsk behandling eller deltar på et arbeidsrettet tiltak i utlandet, i samsvar med aktivitetsplanen.
Når det gjelder kvalifiseringsstønad er vi usikre på hvordan kommunen/kommunal del av NAV skal klare å følge opp, og eventuelt stanse, barnetillegg i de tilfeller barna har utenlandsopphold utover tre måneder. Vi tenker da på de tilfellene hvor barna fortsatt er registrert som bosatt i Norge, jf. folkeregisteret.
Pålegget om at grunnskoler skal melde fra ved fravær som kan skyldes utenlandsopphold (jf. folketrygdloven § 21-4 femte ledd) gjelder ovenfor Arbeids- og velferdsetaten og ikke ovenfor Arbeids- og velferdsforvaltningen. Ut fra gjeldende regelverk er det, så vidt vi kjenner til, ikke noe tilsvarende pålegg eller plikt for skolemyndighetene til å gi rutinemessige meldinger til kommunen/kommunal del av NAV. Arbeids- og velferdsetaten kan motta opplysningene (folketrygdloven § 21-4) og videresende dem til den kommunale delen av NAV-kontoret (NAV-loven §§ 7 og 8). Likevel kan det se ut som at gjeldende regelverk om informasjonsdeling vil gi utfordringer med å følge opp endringen i praksis.
5 Økonomiske og administrative konsekvenser
Arbeids- og velferdsforvaltningen får informasjon om utenlandsopphold fra folkeregisteret, grunnskolene, kommunene og stønadsmottakeren selv. Arbeids- og velferdsetaten har ikke noe register eller ytterligere informasjon om hvor forsørgede barn eller ektefelle oppholder seg. Det vil derfor være tilfeller der forvaltningen vil avhenge av at mottakerne selv informerer om relevante utenlandsopphold.
Om rapportering per meldekort
I høringsnotatet del 5 om økonomiske og administrative konsekvenser, beskrives det at meldekortet som mottakere av dagpenger, arbeidsavklaringspenger og tiltakspenger må sende, må endres i henhold til lov- og forskriftsendringene. Dette vil i så fall innebære at bruker gjennom meldekortet skal melde fra til NAV om barnet oppholder seg i et land Norge ikke har trygdeavtale med eller ei.
Vi stiller oss svært kritiske til en slik tilpasning av meldekortet. Meldekortet er utformet med tanke på at en stor gruppe personer skal benytte dette hver fjortende dag. Kortet inneholder kun fem spørsmål. Dette er spørsmål nøye utformet ut ifra hva NAV har behov for at alle som sender inn meldekort besvarer. Det vil være svært lite heldig å innføre et slikt spørsmål som kun vil være relevant for en mindre andel av personene som sender meldekort.
Alle spørsmålene på meldekortet er utformet slik at alle som sender meldekort kan svare «ja» eller «nei» på alle spørsmålene. Ingen av spørsmålene har oppfølgingsspørsmål ut ifra hva bruker svarer, foruten at konkrete dager for arbeid, aktivitet, sykdom og ferie/fravær må angis. Ettersom alle som sender inn meldekort må besvare alle spørsmålene, vil det bryte med gjeldende oppbygning av meldekortet om innsender må svare «nei», både dersom spørsmålet ikke er relevant fordi bruker ikke har ytelse eller ikke mottar barnetillegg, og dersom innsender mottar barnetillegg uten at barnet har vært i utlandet.
Dersom det kun er opphold i land som Norge ikke har trygdeavtale med som skal føres på meldekortet, vil bruker måtte ha kunnskap om trygdeavtalene for å være sikker på å besvare spørsmålet korrekt. Det elektroniske meldekortet vil kunne gi bruker støtte i form av en oversikt over avtaleland. For brukere av papirmeldekort vil vi ikke klare å gi tilsvarende støtte.
Elektronisk meldekort har ikke opplysning om bruker mottar barnetillegg. Behov for endring i informasjon fra Arena til meldekortet, fra meldekortet til Arena, samt i beregningene som gjøres i Arena. Erfaringsmessig vil en slik tilpasning med sannsynlighet være en stor endring. Endringen vil sannsynligvis medføre at det må gjøres større endringer i Ditt NAV (utfylling av meldekort), A-melding (kontroll av meldekort) og Arena (blant annet beregning av meldekort, lagring av meldekort, manuell registrering av meldekort, og muligens feilutbetaling). Det er en endring med stor risiko, spesielt på grunn av at det sannsynligvis vil medføre endringer i beregning av meldekort i Arena. I dag er rundt 5 % av meldekortene som mottas av NAV papirmeldekort som bruker sender per post. I tillegg til systemendringene som er nevnt over vil det også sannsynligvis kreve endringer på papirmeldekort, blant annet endring av malen for papirmeldekort, som også gjør endringen komplisert ettersom det ikke er plass til mer tekst i malen.
6 Merknader til de enkelte bestemmelsene i forslaget
6.3 Til forskrift 4. november 2013 nr. 1286 om tiltakspenger mv.
Det mangler ett ord i første setning i forslag til ny bestemmelse i tiltakspengeforskriften § 3. Det antas at setningen skal være slik: «Det er et vilkår for rett til barnetillegg at barnet er bosatt og oppholder seg i Norge, herunder Svalbard.»
Lovforslaget inneholder ikke noen ikrafttredelsesbestemmelse. Arbeids- og velferdsetaten har ikke registerdata på hvor ektefelle og barn som det mottas forsørgingstillegg for er bosatt, eller oppholder seg. Det skyldes at oppholdslandet for disse i hovedsak ikke er relevant etter dagens regler, kravet er at de faktisk blir forsørget. Vi foreslår derfor at endringene som gjelder vilkår om at barn/ektefelle må ha opphold i Norge kun skal gjelde for nye tilfeller av eksport.
Satser for pensjonister og uføretrygdede som forsørger ektefelle over 60 år
Etter folketrygdloven § 3-3 sjette ledd har en pensjonist som fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg for forsørget ektefelle over 60 år utgjør særtillegget to ganger ordinær sats. I henhold til § 19-8 sjette ledd bokstav b) er det fastsatt en særskilt sats for minste pensjonsnivå for personer som fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg for forsørget ektefelle over 60 år.
Videre følger det av § 9 i forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd av 3. juli 2014 nr. 947 at minstepensjonister med uførepensjon som 31. desember 2014 hadde rett til å få utbetalt ektefelletillegg for ektefelle som hadde fylt 60 år har rett til uføretrygd fastsatt til minimum 3,76 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Retten til minste uføretrygd etter denne satsen faller kun bort dersom ekteparet skilles, den forsørgede ektefellen dør eller uføretrygden opphører. Retten faller også bort hvis ektefellen har inntekt, inkludert kapitalinntekt, større enn grunnbeløpet, mottar uføretrygd, mottar alderspensjon eller mottar avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for.
Det bør avklares om, og eventuelt hvilke konsekvenser de foreslåtte endringene i reglene for ektefelletillegg skal få for særtillegg og minste pensjonsnivå for ektefeller som forsørger ektefelle over 60 år.
Vi viser til høringsnotat fra Arbeids- og sosialdepartementet om endringer i reglene for rett til barne- og ektefelletillegg, med høringsfrist 8. februar 2019.
Arbeids- og velferdsdirektoratets kommentarer til de enkelte punktene i høringsnotatet følger nedenfor.
Det fremgår av andre kulepunkt i punkt 4.5 at vilkåret om at barnetillegg bortfaller når barnet oppholder seg i utlandet utover tre måneder i løpet av en periode på tolv måneder, ikke skal omfatte opphold i avtaleland, og at dette skal gjelde for barnetillegg til både dagpenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og alderspensjon. Når det gjelder barnetillegg til uføretrygd og alderspensjon fremgår dette tydelig av punkt 3.2 om trygdeavtaler. I omtalen under notatets del 3 er det imidlertid ikke like tydelig hvordan dette forslås endret for dagpenger og arbeidsavklaringspenger, da avsnittene om disse ytelsene kun ser ut til å beskrive gjeldende rett.
4.1 Krav om opphold i Norge for rett til barnetillegg – forsørgede barn
I andre avsnitt under overskrift 4.1 på side 14, omtales barnetillegg som en sosial ytelse. Tilsvarende omtales barnetillegg og barnetrygd som sosiale ytelser i tredje avsnitt på side 17. Begrepet sosiale ytelser er sterkt knyttet til de kommunale ytelsene som NAV forvalter. Det kan slik skape uklarhet, dersom begrepet benyttes også om statlige ytelser.
4.3 Unntak fra vilkår om opphold i Norge
Det bør komme klart fram av regler eller forarbeider hvordan de foreslåtte unntakene for fravær som ikke utgjør mer enn tre måneder i løpet av en periode på tolv måneder skal forstås. For eksempel om en periode på tolv måneder skal regnes fra dato til dato eller om det skal forstås som kalenderår.
Det må også avklares om tilleggene skal stanses fra måneden etter utreise eller om det skal stanses når barn eller ektefelle ikke har oppholdt seg i Norge på tre måneder. Hvis tilleggene skal stanses fra måneden etter utreise må NAV innhente opplysninger om hvor lenge oppholdet er ment å vare.
Et annet spørsmål er om det skal legges til grunn en objektiv eller subjektiv forståelse ved vurderingen av om barnet/ektefellen har oppholdt seg i utlandet mer enn tre måneder. Skal for eksempel forsørgingstillegget opphøre dersom utenlandsoppholdet utilsiktet blir lenger enn tre måneder, for eksempel på grunn av sykdom.
Det må også tas stilling til om det må søkes om tilleggene på nytt hvis barnet eller ektefellen igjen blir bosatt i Norge.
For øvrig anser vi det som positivt at det for barnetillegg til arbeidsavklaringspenger foreslås et særlig unntak når barnetillegget gis til en mottaker som får medisinsk behandling eller deltar på et arbeidsrettet tiltak i utlandet, i samsvar med aktivitetsplanen.
Når det gjelder kvalifiseringsstønad er vi usikre på hvordan kommunen/kommunal del av NAV skal klare å følge opp, og eventuelt stanse, barnetillegg i de tilfeller barna har utenlandsopphold utover tre måneder. Vi tenker da på de tilfellene hvor barna fortsatt er registrert som bosatt i Norge, jf. folkeregisteret.
Pålegget om at grunnskoler skal melde fra ved fravær som kan skyldes utenlandsopphold (jf. folketrygdloven § 21-4 femte ledd) gjelder ovenfor Arbeids- og velferdsetaten og ikke ovenfor Arbeids- og velferdsforvaltningen. Ut fra gjeldende regelverk er det, så vidt vi kjenner til, ikke noe tilsvarende pålegg eller plikt for skolemyndighetene til å gi rutinemessige meldinger til kommunen/kommunal del av NAV. Arbeids- og velferdsetaten kan motta opplysningene (folketrygdloven § 21-4) og videresende dem til den kommunale delen av NAV-kontoret (NAV-loven §§ 7 og 8). Likevel kan det se ut som at gjeldende regelverk om informasjonsdeling vil gi utfordringer med å følge opp endringen i praksis.
5 Økonomiske og administrative konsekvenser
Arbeids- og velferdsforvaltningen får informasjon om utenlandsopphold fra folkeregisteret, grunnskolene, kommunene og stønadsmottakeren selv. Arbeids- og velferdsetaten har ikke noe register eller ytterligere informasjon om hvor forsørgede barn eller ektefelle oppholder seg. Det vil derfor være tilfeller der forvaltningen vil avhenge av at mottakerne selv informerer om relevante utenlandsopphold.
Om rapportering per meldekort
I høringsnotatet del 5 om økonomiske og administrative konsekvenser, beskrives det at meldekortet som mottakere av dagpenger, arbeidsavklaringspenger og tiltakspenger må sende, må endres i henhold til lov- og forskriftsendringene. Dette vil i så fall innebære at bruker gjennom meldekortet skal melde fra til NAV om barnet oppholder seg i et land Norge ikke har trygdeavtale med eller ei.
Vi stiller oss svært kritiske til en slik tilpasning av meldekortet. Meldekortet er utformet med tanke på at en stor gruppe personer skal benytte dette hver fjortende dag. Kortet inneholder kun fem spørsmål. Dette er spørsmål nøye utformet ut ifra hva NAV har behov for at alle som sender inn meldekort besvarer. Det vil være svært lite heldig å innføre et slikt spørsmål som kun vil være relevant for en mindre andel av personene som sender meldekort.
Alle spørsmålene på meldekortet er utformet slik at alle som sender meldekort kan svare «ja» eller «nei» på alle spørsmålene. Ingen av spørsmålene har oppfølgingsspørsmål ut ifra hva bruker svarer, foruten at konkrete dager for arbeid, aktivitet, sykdom og ferie/fravær må angis. Ettersom alle som sender inn meldekort må besvare alle spørsmålene, vil det bryte med gjeldende oppbygning av meldekortet om innsender må svare «nei», både dersom spørsmålet ikke er relevant fordi bruker ikke har ytelse eller ikke mottar barnetillegg, og dersom innsender mottar barnetillegg uten at barnet har vært i utlandet.
Dersom det kun er opphold i land som Norge ikke har trygdeavtale med som skal føres på meldekortet, vil bruker måtte ha kunnskap om trygdeavtalene for å være sikker på å besvare spørsmålet korrekt. Det elektroniske meldekortet vil kunne gi bruker støtte i form av en oversikt over avtaleland. For brukere av papirmeldekort vil vi ikke klare å gi tilsvarende støtte.
Elektronisk meldekort har ikke opplysning om bruker mottar barnetillegg. Behov for endring i informasjon fra Arena til meldekortet, fra meldekortet til Arena, samt i beregningene som gjøres i Arena. Erfaringsmessig vil en slik tilpasning med sannsynlighet være en stor endring. Endringen vil sannsynligvis medføre at det må gjøres større endringer i Ditt NAV (utfylling av meldekort), A-melding (kontroll av meldekort) og Arena (blant annet beregning av meldekort, lagring av meldekort, manuell registrering av meldekort, og muligens feilutbetaling). Det er en endring med stor risiko, spesielt på grunn av at det sannsynligvis vil medføre endringer i beregning av meldekort i Arena. I dag er rundt 5 % av meldekortene som mottas av NAV papirmeldekort som bruker sender per post. I tillegg til systemendringene som er nevnt over vil det også sannsynligvis kreve endringer på papirmeldekort, blant annet endring av malen for papirmeldekort, som også gjør endringen komplisert ettersom det ikke er plass til mer tekst i malen.
6 Merknader til de enkelte bestemmelsene i forslaget
6.3 Til forskrift 4. november 2013 nr. 1286 om tiltakspenger mv.
Det mangler ett ord i første setning i forslag til ny bestemmelse i tiltakspengeforskriften § 3. Det antas at setningen skal være slik: «Det er et vilkår for rett til barnetillegg at barnet er bosatt og oppholder seg i Norge, herunder Svalbard.»
Lovforslaget inneholder ikke noen ikrafttredelsesbestemmelse. Arbeids- og velferdsetaten har ikke registerdata på hvor ektefelle og barn som det mottas forsørgingstillegg for er bosatt, eller oppholder seg. Det skyldes at oppholdslandet for disse i hovedsak ikke er relevant etter dagens regler, kravet er at de faktisk blir forsørget. Vi foreslår derfor at endringene som gjelder vilkår om at barn/ektefelle må ha opphold i Norge kun skal gjelde for nye tilfeller av eksport.
Satser for pensjonister og uføretrygdede som forsørger ektefelle over 60 år
Etter folketrygdloven § 3-3 sjette ledd har en pensjonist som fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg for forsørget ektefelle over 60 år utgjør særtillegget to ganger ordinær sats. I henhold til § 19-8 sjette ledd bokstav b) er det fastsatt en særskilt sats for minste pensjonsnivå for personer som fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg for forsørget ektefelle over 60 år.
Videre følger det av § 9 i forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd av 3. juli 2014 nr. 947 at minstepensjonister med uførepensjon som 31. desember 2014 hadde rett til å få utbetalt ektefelletillegg for ektefelle som hadde fylt 60 år har rett til uføretrygd fastsatt til minimum 3,76 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Retten til minste uføretrygd etter denne satsen faller kun bort dersom ekteparet skilles, den forsørgede ektefellen dør eller uføretrygden opphører. Retten faller også bort hvis ektefellen har inntekt, inkludert kapitalinntekt, større enn grunnbeløpet, mottar uføretrygd, mottar alderspensjon eller mottar avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for.
Det bør avklares om, og eventuelt hvilke konsekvenser de foreslåtte endringene i reglene for ektefelletillegg skal få for særtillegg og minste pensjonsnivå for ektefeller som forsørger ektefelle over 60 år.