Det vises til høringsbrev fra Arbeids- og sosialdepartementet datert 9. november 2018. Høringsforslagene innebærer å stille krav om opphold og bosetting i Norge for barn og ektefelle det mottas forsørgingstillegg for etter folketrygdloven og forskrift om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad. Det foreslås også å innføre eksportforbud for forsørgingstillegg til mottakere av alderspensjon og uføretrygd som er bosatt i utlandet. Forslagene skal begrense velferdseksport, samt stramme inn på offentlig støtte til foreldre som sender barn til utlandet hvor de holdes mot sin vilje. I høringsnotatet er det særlig vist til at barn og unge i stor utstrekning sendes til Somalia og utsettes for tvang og vold på koranskoler der.
Mine merknader er begrenset til å gjelde eksportforbud av forsørgertillegg og barnebidrag til pensjonister og uføretrygdede utenfor EØS området. Øvrige forslag tiltredes.
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie har i flere avisartikler stått frem og er redd for at tilliten til det norske trygdesystemer blir svekket dersom det betales ytelser til mennesker som har liten eller ingen tilknytning til Norge får utbetalt norske trygdeytelser i sitt hjemland. Og at summen pr måned nærmest tilsvarer en årslønn i hjemlandet. Det er utmerket at dette endelig tas tak i. Men, er det dette som skal skje?
Nei, her er det etniske nordmenn med norsk statsborgerskap med barn som også er norske statsborgere regjeringen nå vil gå løs på. Uføre nordmenn som er bosatt f.eks i Thailand eller Filippinene, skal nå fratas retten til barnetillegg og hustrutillegg mens nordmenn i EØS-området skal beholde den. Så opprydningen i urettmessige trygdeutbetalinger i utlandet skal bestå av i første rekke å ramme uføre etniske nordmenn, bare fordi de har bosatt seg langt unna? Men velger man å bosette seg innenfor EØS, er dette i orden.
Dette er en ren diskriminering, hensynsløst og på grensen til rasisme når man tenker på barna dette rammer. Den eneste grunnen til at statsråd Hauglie våger å foreslå dette, er at dette er en gruppe med svært lav status. En god del nordmenn, og da særlig kvinner, er svært fordomsfulle og foraktfulle mot disse mennene, og anser dem som suspekte mennesker, som nærmest har «kjøpt» seg en kone.
Det er uhyre fordomsfullt. Og det er jo rett og slett oppsiktsvekkende at arbeidsministeren kan få seg til å mene at etniske nordmenn med norsk statsborgerskap som har barn som også er norske statsborgere har liten eller ingen tilknytning Norge bare fordi de bor utenlands. Det er jo snakk om våre egne landsmenn, som tilfeldigvis bor utenfor EØS-området! Vi skal huske på at de dette er norske barn med norsk pass.
Så det er altså greit at etniske nordmenn i utlandet lever i fattigdom? Med den endrede kronekursen er ikke valutaen så gunstig lengre. Alt koster penger i Thailand – også skolegang og utdanning! Man kan kanskje se barnetillegget som en kompensasjon for det? Det rekker kanskje akkurat til å dekke skolepenger og skoleuniform! Thailand og Filippinene har dessuten ikke gratis helsevesen, og all behandling hos lege eller på sykehus kan bli svindyrt, spesielt dersom man ikke er frivillig medlem av Folketrygden. Dessuten dekker HELFO langt fra alle utgiftene, og spesielt ikke vaksiner til barn.
En familie som bor i Thailand må faktisk ha en ganske romslig inntekt for å kunne ha en levestandard som tilsvarer en norsk gjennomsnittsfamilie. Jeg kan bare konkludere med at arbeidsministeren med dette forslaget synes det er greit at norske familier i utlandet lever et liv i fattigdom, mens myndighetene gjør alt de kan for at flyktningfamilier i Norge ikke skal oppleve fattigdom.
Vi skal huske på at det er ikke lenger enn i 2010 at kildeskatten på 15 % innført nærmest over natten. Nå er det den samme gruppen som igjen rammes av regjeringens innsparinger. Fremskrittspartiet var det eneste partiet som stemte mot kildeskatten, og som hadde fjerning av kildeskatten i sitt program. Hvor er Fremskrittspartiet nå? Er ikke denne gruppen bland folk flest? Hvor er Kristelig folkeparti som skal gi barna en ny dimensjon i denne regjeringen?
Det kan være særdeles krevende og til stadig å måtte tilpasse seg nye endringer når man i utgangspunktet ikke kan planlegge på lengre sikt med den inntekten man har. I stedet for å ramme etniske nordmenn burde vi kanskje se litt mer på hvordan utenlandske statsborgere får med seg trygden til sitt hjemland, og om våre ekstremt rause ytelser til utlendinger i Norge kan føre til svekket tillit overfor trygdesystemet. Men, nei da, vi tar heller pengene fra norske menn med lav status! Dette er skammelig og stygt!!
Og så er det så typisk norsk. Vi er rause overfor flyktninger som lever i Norge, men knipne og mistenksomme mot våre egne landsmenn som bor utenlands. Arbeidsministeren mer enn antyder at det er mye svindel ute og går blant nordmenn i utlandet fordi norske myndigheter har så små muligheter for kontroll. Hvordan kan det skje??? Her uttaler hun seg mot bedre vitende. For å få norsk pass til et barn må man ta en DNA test med utstyr sendt fra Norge, tatt av norsk ambassadepersonell, analysert i Norge og ----betalt av foreldrene. Har ikke statsråden tillit til norsk UD ??
I programmet tv programmet «Debatten» den 17 januar i år ble statsministeren spurt om hva regjeringen ville bli husket for med den nye regjeringsplattformen fremforhandlet med Kristelig Folkeparti. Statsministeren svarte at « hun håpet at regjeringen ville bli husket for en regjering som tar fremtiden på alvor ---og en regjering som satset mer på barn – og som investerte mer i barns oppvekst». Jeg er redd for at med dette forslaget, vil regjeringen bli husket for smålighet, diskriminering av barn som bor utenfor EØS-området og med symbolpolitikk for å spare et lite beløp på 32 millioner.
Resultatet av forslaget blir sannsynligvis at de 800 med familie utenfor EØS området flytter til Norge fordi de ikke har råd til å tilpasse seg det nye forslaget. Det bør være unødvendig å minne om at det vil medføre betydelige merkostnader av en helt annen dimensjon enn de 32 millionene dette koster i dag. En kan ikke se at forslaget inneholder en gjennomarbeidet konsekvensutredning fra departementets side som belyser nettopp disse forhold. Derfor fremstår forslaget som mangelfull symbolpolitikk for å vise handlekraft der konklusjonene og beslutningen synes allerede å være trukket i forkant uten en gjennomarbeidet analyse og konsekvensutredning.
Dersom forslaget likevel gjennomføres tross manglende konsekvensutredning, anbefales det at forslaget innføres på lengre sikt. For eksempel f.o.m. 2020-21 for nye nordmenn som flytter ut. Slik at de allerede før man reiser ut kan tilpasse seg og er klar over hva man har å rutte med. For nordmenn som allerede er utflyttet, bør dagens ordning i anstendighetens navn opprettholdes til den bokstavelig talt dør ut av seg selv.
Mine merknader er begrenset til å gjelde eksportforbud av forsørgertillegg og barnebidrag til pensjonister og uføretrygdede utenfor EØS området. Øvrige forslag tiltredes.
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie har i flere avisartikler stått frem og er redd for at tilliten til det norske trygdesystemer blir svekket dersom det betales ytelser til mennesker som har liten eller ingen tilknytning til Norge får utbetalt norske trygdeytelser i sitt hjemland. Og at summen pr måned nærmest tilsvarer en årslønn i hjemlandet. Det er utmerket at dette endelig tas tak i. Men, er det dette som skal skje?
Nei, her er det etniske nordmenn med norsk statsborgerskap med barn som også er norske statsborgere regjeringen nå vil gå løs på. Uføre nordmenn som er bosatt f.eks i Thailand eller Filippinene, skal nå fratas retten til barnetillegg og hustrutillegg mens nordmenn i EØS-området skal beholde den. Så opprydningen i urettmessige trygdeutbetalinger i utlandet skal bestå av i første rekke å ramme uføre etniske nordmenn, bare fordi de har bosatt seg langt unna? Men velger man å bosette seg innenfor EØS, er dette i orden.
Dette er en ren diskriminering, hensynsløst og på grensen til rasisme når man tenker på barna dette rammer. Den eneste grunnen til at statsråd Hauglie våger å foreslå dette, er at dette er en gruppe med svært lav status. En god del nordmenn, og da særlig kvinner, er svært fordomsfulle og foraktfulle mot disse mennene, og anser dem som suspekte mennesker, som nærmest har «kjøpt» seg en kone.
Det er uhyre fordomsfullt. Og det er jo rett og slett oppsiktsvekkende at arbeidsministeren kan få seg til å mene at etniske nordmenn med norsk statsborgerskap som har barn som også er norske statsborgere har liten eller ingen tilknytning Norge bare fordi de bor utenlands. Det er jo snakk om våre egne landsmenn, som tilfeldigvis bor utenfor EØS-området! Vi skal huske på at de dette er norske barn med norsk pass.
Så det er altså greit at etniske nordmenn i utlandet lever i fattigdom? Med den endrede kronekursen er ikke valutaen så gunstig lengre. Alt koster penger i Thailand – også skolegang og utdanning! Man kan kanskje se barnetillegget som en kompensasjon for det? Det rekker kanskje akkurat til å dekke skolepenger og skoleuniform! Thailand og Filippinene har dessuten ikke gratis helsevesen, og all behandling hos lege eller på sykehus kan bli svindyrt, spesielt dersom man ikke er frivillig medlem av Folketrygden. Dessuten dekker HELFO langt fra alle utgiftene, og spesielt ikke vaksiner til barn.
En familie som bor i Thailand må faktisk ha en ganske romslig inntekt for å kunne ha en levestandard som tilsvarer en norsk gjennomsnittsfamilie. Jeg kan bare konkludere med at arbeidsministeren med dette forslaget synes det er greit at norske familier i utlandet lever et liv i fattigdom, mens myndighetene gjør alt de kan for at flyktningfamilier i Norge ikke skal oppleve fattigdom.
Vi skal huske på at det er ikke lenger enn i 2010 at kildeskatten på 15 % innført nærmest over natten. Nå er det den samme gruppen som igjen rammes av regjeringens innsparinger. Fremskrittspartiet var det eneste partiet som stemte mot kildeskatten, og som hadde fjerning av kildeskatten i sitt program. Hvor er Fremskrittspartiet nå? Er ikke denne gruppen bland folk flest? Hvor er Kristelig folkeparti som skal gi barna en ny dimensjon i denne regjeringen?
Det kan være særdeles krevende og til stadig å måtte tilpasse seg nye endringer når man i utgangspunktet ikke kan planlegge på lengre sikt med den inntekten man har. I stedet for å ramme etniske nordmenn burde vi kanskje se litt mer på hvordan utenlandske statsborgere får med seg trygden til sitt hjemland, og om våre ekstremt rause ytelser til utlendinger i Norge kan føre til svekket tillit overfor trygdesystemet. Men, nei da, vi tar heller pengene fra norske menn med lav status! Dette er skammelig og stygt!!
Og så er det så typisk norsk. Vi er rause overfor flyktninger som lever i Norge, men knipne og mistenksomme mot våre egne landsmenn som bor utenlands. Arbeidsministeren mer enn antyder at det er mye svindel ute og går blant nordmenn i utlandet fordi norske myndigheter har så små muligheter for kontroll. Hvordan kan det skje??? Her uttaler hun seg mot bedre vitende. For å få norsk pass til et barn må man ta en DNA test med utstyr sendt fra Norge, tatt av norsk ambassadepersonell, analysert i Norge og ----betalt av foreldrene. Har ikke statsråden tillit til norsk UD ??
I programmet tv programmet «Debatten» den 17 januar i år ble statsministeren spurt om hva regjeringen ville bli husket for med den nye regjeringsplattformen fremforhandlet med Kristelig Folkeparti. Statsministeren svarte at « hun håpet at regjeringen ville bli husket for en regjering som tar fremtiden på alvor ---og en regjering som satset mer på barn – og som investerte mer i barns oppvekst». Jeg er redd for at med dette forslaget, vil regjeringen bli husket for smålighet, diskriminering av barn som bor utenfor EØS-området og med symbolpolitikk for å spare et lite beløp på 32 millioner.
Resultatet av forslaget blir sannsynligvis at de 800 med familie utenfor EØS området flytter til Norge fordi de ikke har råd til å tilpasse seg det nye forslaget. Det bør være unødvendig å minne om at det vil medføre betydelige merkostnader av en helt annen dimensjon enn de 32 millionene dette koster i dag. En kan ikke se at forslaget inneholder en gjennomarbeidet konsekvensutredning fra departementets side som belyser nettopp disse forhold. Derfor fremstår forslaget som mangelfull symbolpolitikk for å vise handlekraft der konklusjonene og beslutningen synes allerede å være trukket i forkant uten en gjennomarbeidet analyse og konsekvensutredning.
Dersom forslaget likevel gjennomføres tross manglende konsekvensutredning, anbefales det at forslaget innføres på lengre sikt. For eksempel f.o.m. 2020-21 for nye nordmenn som flytter ut. Slik at de allerede før man reiser ut kan tilpasse seg og er klar over hva man har å rutte med. For nordmenn som allerede er utflyttet, bør dagens ordning i anstendighetens navn opprettholdes til den bokstavelig talt dør ut av seg selv.